Filosofi på bryggekanten

En ny reportasje fra filosofifestivalen i Kragerø1

Av Conrad Bakka og Sivert Thomas Ellingsen

Hvem, hva, hvor

I slutten av mai, rett før sommeren virkelig senket seg over landet, dro Filosofisk supplement til sommerbyen Kragerø for å delta på den tre dager lange filosofifestivalen På kanten. Festivalen, som er den eneste av sitt slag i Norge, har gått årlig siden 1997, og har ofte tiltrukket seg kjente skikkelser fra det norske filosofi- og idéhistoriemiljøet, forfattere, samfunnsdebattanter i tillegg til forskere og formidlere fra en rekke andre fagfelter. På festivalens nettsider finner man følgende visjon:

Festivalen oppfordrer bidragsytere og publikum til filosofisk refleksjon om grunnleggende spørsmål i livet. Formålet er både å spre kunnskap om og interesse for filosofien som fag og å bidra til mer og dypere refleksjon omkring viktige samfunnsspørsmål og etiske spørsmål i det offentlige og private rom ved å trekke inn innsikter og tilnærminger fra andre fag. På Kanten skal være et interessant tverrfaglig møtested både for et såkalt alminnelig publikum og for bidragsyterne. (På kanten 2015)

Fortsett å lese Filosofi på bryggekanten

Frihetens utvikling og bevisstheten ved tingenes begynnelse – et intervju med Atle Ottesen Søvik

av Sivert Thomas Ellingsen og Conrad Bakka

Opprinnelig publisert i Filosofisk supplement nr. 3 2015

Teolog og religionsfilosof Atle Ottesen Søvik er professor ved Menighetsfakultetet, og har særlig blitt kjent for sitt forsvar av kristendommens rasjonelle forsvarlighet. I dette intervjuet, som vi gjorde med ham på filosofifestivalen På kanten i Kragerø, legger han blant annet ut om sin utradisjonelle løsning på det tradisjonelle spørsmålet om fri vilje og hvordan vi skal forstå bevissthetens plass i verden.

Fortsett å lese Frihetens utvikling og bevisstheten ved tingenes begynnelse – et intervju med Atle Ottesen Søvik

Aisthesis Torsdag 17. mars

Torsdag 17. mars inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket i Oslo. Ingvild Torsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, kommer for å snakke om Steve McQueens kritikerroste spillefilmdebut Hunger fra 2008. I hennes foredrag vil Torsen diskutere kroppslighet i McQueens filmografi gjennom Merleau-Pontys fenomenologiske tenkning.

Vel møtt!

Har Mooreanske argumenter en plass i metaetikk?

av Ainar Petersen Miyata

Introduksjon

I 1939 holdt G. E. Moore et foredrag der han presenterte et av den moderne filosofihistoriens mest beryktede argumenter. Moores argument blir ofte tatt for å være et vågalt svar til skeptisisme omkring eksistensen av den ytre verden, av den typen som fremmes av kartesianske skeptikere. Denne typen skeptisisme er blant annet forsvart i det såkalte drømmeargumentet, som stammer fra Descartes, men finnes i ulike varianter. En enkel versjon går slik:

Fortsett å lese Har Mooreanske argumenter en plass i metaetikk?

Ontologi

Leder

Den klassiske definisjonen av ontologi har vi fra Aristoteles, som definerer ontologi som studiet av, eller læren om, det værende som værende. I ontologien er vi med andre ord opptatt av å klargjøre hva vi oppfatter som de mest generelle og fundamentale trekkene ved det værende. Ontologien oppfattes gjerne som metafysikkens hjørnestein. Samtidig oppdager mange av oss at våre ontologiske intuisjoner henger tett sammen med intuisjoner innenfor andre filosofiske disipliner, som epistemologi, språkfilosofi, bevissthetsfilosofi og kosmologi. Spørsmålet om et fenomens ontologiske status opptar også flere enn bare metafysikere. Språkfilosofer diskuterer om det finnes mening uavhengig av oss, moralfilosofer undrer om ting faktisk har moralske egenskaper, og i matematikkens filosofi erklærer platonisten at matematiske objekter eksisterer. Dette nummeret inneholder fire flotte artikler som alle belyser forskjellige måter ontologiske spørsmål angår oss som filosofer. I «Matematisk intuisjon og dets behov for ontologisk avklaring», argumenterer Carl Wegner Korsnes at for å forstå hvordan man kan anvende intuisjon som kilde til matematisk kunnskap trenger man også å forklare den ontologiske statusen til det vi får kunnskap om, nemlig matematiske entiteter. Korsnes gir oss en gjennomgang og kritikk av L. E. J. Brouwers intuisjonisme og K. Gödels platonisme, samt et argument for at en «ontologisk dreining» kan gjøre bruk av intuisjonsbegrepet mer forsvarlig.

Fortsett å lese Ontologi

Utenfor Akademiet #2/2012

I denne utgaven av «Utenfor Akademiet» møter vi en broket gruppe filosofer som virket på forskjellig tid og på forskjellig måte. Fellesnevneren er at de ga opphav til historier vi i ettertid kan more oss over. Her møter vi blant annet den dypt katolske Peter Geach. Han hadde syv barn med den minst like kjente filosofen G.E.M. Anscombe ((Vi møter nok henne i en senere episode av «Utenfor Akademiet».)), og en historie handler om deres foreldrestil, som var mindre ortodoks enn deres tro. På et tidspunkt skal en nabo, lei av at filosofenes barn var på avveie, ha tatt med ett av barna deres på døra for å få Geach til å ta ansvar for det. Da Geach åpnet døren og så naboen med barnet skal han ha ropt etter Anscombe: «Elizabeth, er dette vårt barn?» (Fs oppfordrer forøvrig til ansvarlig foreldreskap, og refererer alle foreldrekandidater videre til litteraturen i psykologi.)

Fortsett å lese Utenfor Akademiet #2/2012

et studentdrevet tidsskrift tilknyttet Program for filosofi og idéhistorie ved UiO