Identitet

Leder

Anta følgende om identitet: 1) Alle ting er identiske med seg selv, og 2) hvis x og y er identiske, så deler x og y alle egenskaper. Tenk nå på bladet du holder. Det er identisk med seg selv, og det har et sett med egenskaper som «laget av papir», «inneholder symboler», «morsomt å lese», osv. Foreløpig ganske så uskyldig. Men, som filosofien har vist oss, lurer problemene rett rundt hjørnet. For la oss si at du i morgen søler på bladets forside (Gud forby!), og det får en flekk. Da vil bladet ha en ny egenskap «har en flekk på forsiden». Siden bladet i morgen ikke deler alle egenskaper med bladet i dag, så, ifølge påstand 2), er ikke morgendagens blad identisk med det du holder i dag. Så bladet du leser i morgen er ikke det samme som det du leser i dag. Dette kalles problemet med identitet over tid. Du tenker kanskje at det ikke spiller noen særlig rolle om det er samme blad eller ikke, men problemet virker nok mer presserende hvis vi tenker på alle de utskiftinger av egenskaper vi selv gjennomgår over tid. Ved samme logikk vil vi ende opp med konklusjonen at vi ikke er de samme personene i dag som vi var i går! Dette er bare et av mange filosofiske problemer knyttet til identitet og vi har gleden av å fortsette diskusjonen i dette nummeret.

Fortsett å lese Identitet

Filosofi på bryggekanten

En ny reportasje fra filosofifestivalen i Kragerø1

Av Conrad Bakka og Sivert Thomas Ellingsen

Hvem, hva, hvor

I slutten av mai, rett før sommeren virkelig senket seg over landet, dro Filosofisk supplement til sommerbyen Kragerø for å delta på den tre dager lange filosofifestivalen På kanten. Festivalen, som er den eneste av sitt slag i Norge, har gått årlig siden 1997, og har ofte tiltrukket seg kjente skikkelser fra det norske filosofi- og idéhistoriemiljøet, forfattere, samfunnsdebattanter i tillegg til forskere og formidlere fra en rekke andre fagfelter. På festivalens nettsider finner man følgende visjon:

Festivalen oppfordrer bidragsytere og publikum til filosofisk refleksjon om grunnleggende spørsmål i livet. Formålet er både å spre kunnskap om og interesse for filosofien som fag og å bidra til mer og dypere refleksjon omkring viktige samfunnsspørsmål og etiske spørsmål i det offentlige og private rom ved å trekke inn innsikter og tilnærminger fra andre fag. På Kanten skal være et interessant tverrfaglig møtested både for et såkalt alminnelig publikum og for bidragsyterne. (På kanten 2015)

Fortsett å lese Filosofi på bryggekanten

Hensynsløs Kitsch

Et intervju med kitschmaler Jan-Ove Tuv

Av Carl W. Korsnes

Opprinnelig publisert i Filosofisk supplement nr. 1 2016

Introduksjon

Rafaels freske Skolen i Athen fanger Platon og Aristoteles, som freskens midtpunkt, vandrende midt i en ivrig diskusjon. De er representert i det som er blitt kjente positurer: Platon oppadpekende og Aristoteles nedadvisende. Ser vi for oss at det var maleriets, eller mimesis’, filosofiske grunnlag de to diskuterte, ville nok Platon ha vært kunstens forkjemper og Aristoteles kitschens forsvarer. Selvsagt fantes ingen av disse begrepene i det antikke Hellas, men poenget står klart: Platon peker opp mot de sanne ideer, som kan representere kunstens søken etter en innsikt eller sannhet bak eller ut over maleriet – den moderne estetikk, med Kant og Hegel marsjerende i spissen, følger den platonske søken etter det bakenforliggende. Aristoteles viser an mot jorden og det empiriske, som kan ses som å være i tråd med kitschens lidenskapelige og sanselige utgangspunkt. Forskjellen mellom kunst og kitsch er definitivt mer nyansert, men bygger like fremt på et gammelt filosofisk skille. Om noen skulle rynke på nesen og tenke, «er ikke ‘kitsch’ et skjellsord?», så har de kun delvis rett. Kitschbegrepet oppstod riktignok, ifølge Hans Reimanns Das Buch vom Kitsch, blant malere i München på 1870-tallet, og ble på begynnelsen av 1900-tallet tatt opp av kunstakademikere, som et nedlatende ord for verker som var ekskludert fra «det gode selskap» av de skjønne kunster. Den nye forståelsen av kitsch er derimot blitt et navn for det greco-romanske verdisynet, som alternativ til det kunstneriske verdisynet.

Fortsett å lese Hensynsløs Kitsch

Åpent nummer

Leder

Filosofisk supplement har til hensikt å være en arena for å kunne uttrykke det menneskelige begjær etter forståelse – av verdenen som omgir oss, så vel som av oss selv. Denne utgaven markerer at Filosofisk supplement har vært en slik arena for filosofer på og utenfor UiO og IFIKK i hele 10 innsiktsfulle år. I den anledning har vi valgt å åpne for en stor variasjon av filosofiske temaer. Temaet for jubileumsnummeret er «Åpent nummer» fordi redaksjonen ønsker å ta pulsen på det norske filosofimiljøet og få en nær ubegrenset tilgang til hvilke ideer og tanker som står på dagsordenen og hva som for tiden vekker filosofisk interesse.

Fortsett å lese Åpent nummer

Frihetens utvikling og bevisstheten ved tingenes begynnelse – et intervju med Atle Ottesen Søvik

av Sivert Thomas Ellingsen og Conrad Bakka

Opprinnelig publisert i Filosofisk supplement nr. 3 2015

Teolog og religionsfilosof Atle Ottesen Søvik er professor ved Menighetsfakultetet, og har særlig blitt kjent for sitt forsvar av kristendommens rasjonelle forsvarlighet. I dette intervjuet, som vi gjorde med ham på filosofifestivalen På kanten i Kragerø, legger han blant annet ut om sin utradisjonelle løsning på det tradisjonelle spørsmålet om fri vilje og hvordan vi skal forstå bevissthetens plass i verden.

Fortsett å lese Frihetens utvikling og bevisstheten ved tingenes begynnelse – et intervju med Atle Ottesen Søvik

Aisthesis Torsdag 17. mars

Torsdag 17. mars inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket i Oslo. Ingvild Torsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, kommer for å snakke om Steve McQueens kritikerroste spillefilmdebut Hunger fra 2008. I hennes foredrag vil Torsen diskutere kroppslighet i McQueens filmografi gjennom Merleau-Pontys fenomenologiske tenkning.

Vel møtt!

Har Mooreanske argumenter en plass i metaetikk?

av Ainar Petersen Miyata

Introduksjon

I 1939 holdt G. E. Moore et foredrag der han presenterte et av den moderne filosofihistoriens mest beryktede argumenter. Moores argument blir ofte tatt for å være et vågalt svar til skeptisisme omkring eksistensen av den ytre verden, av den typen som fremmes av kartesianske skeptikere. Denne typen skeptisisme er blant annet forsvart i det såkalte drømmeargumentet, som stammer fra Descartes, men finnes i ulike varianter. En enkel versjon går slik:

Fortsett å lese Har Mooreanske argumenter en plass i metaetikk?

et studentdrevet tidsskrift tilknyttet Program for filosofi og idéhistorie ved UiO