Velkommen til det tradisjonelle Filosofiske fredagsseminar i regi av Filosofisk supplement! Semesterets første fredagsseminar finner sted fredag 9. september ved Solveig Nygaard Selseth som skal snakke om et tema fra hennes mastergradsoppgave om «firedimensjonalisme». Stikkord: Temporal counterpart theory og stage theory. Foredraget blir holdt på engelsk.
Mer informasjon på: https://www.facebook.com/events/1691368774521800/
Det blir servert kaffe og bakevarer.
Vel møtt!
By Carl Wegner Korsnes
Originally published in Filosofisk supplement issue nr. 2 2016
You started your studies at the University of Oslo in the department of physics and astronomy. What insight do you draw from these studies in your philosophical work?
When I took artium, I wanted to study physics. I was very interested in quantum mechanics because there you had a theory that had worked perfectly for decades; being tested again and again, it had always survived. The theory was expressed in a mathematical formalism, but it was hard to see what kind of reality was described by the mathematical formulae. So one can say that what attracted me was a kind of philosophy, yet it was physics. I started studying mathematics in Oslo, and continued the mathematic studies in Göttingen on a German fellowship that made it tempting for me to go there. I focused on those branches of mathematics that are important for quantum mechanics.
Fortsett å lese A matter of perspective: an interview with Dagfinn Føllesdal
Anta følgende om identitet: 1) Alle ting er identiske med seg selv, og 2) hvis x og y er identiske, så deler x og y alle egenskaper. Tenk nå på bladet du holder. Det er identisk med seg selv, og det har et sett med egenskaper som «laget av papir», «inneholder symboler», «morsomt å lese», osv. Foreløpig ganske så uskyldig. Men, som filosofien har vist oss, lurer problemene rett rundt hjørnet. For la oss si at du i morgen søler på bladets forside (Gud forby!), og det får en flekk. Da vil bladet ha en ny egenskap «har en flekk på forsiden». Siden bladet i morgen ikke deler alle egenskaper med bladet i dag, så, ifølge påstand 2), er ikke morgendagens blad identisk med det du holder i dag. Så bladet du leser i morgen er ikke det samme som det du leser i dag. Dette kalles problemet med identitet over tid. Du tenker kanskje at det ikke spiller noen særlig rolle om det er samme blad eller ikke, men problemet virker nok mer presserende hvis vi tenker på alle de utskiftinger av egenskaper vi selv gjennomgår over tid. Ved samme logikk vil vi ende opp med konklusjonen at vi ikke er de samme personene i dag som vi var i går! Dette er bare et av mange filosofiske problemer knyttet til identitet og vi har gleden av å fortsette diskusjonen i dette nummeret.
Av Dag August Schmedling Dramer
Hei bloggen!
Internett er raskt blitt en så allestedsnærværende og gjennomsyrende del av våre liv at vi finner det vanskelig å leve uten. Og ikke bare det; vi finner det i større og større grad vanskelig å forestille oss en tilværelse uten. Hva er det internettet gjør med oss og hva er dets potensiale? Er det en kilde til økt kunnskap, et demokratiseringsverktøy der verdensborgere kan møtes for å videreutvikle rasjonelle og kosmopolitiske tendenser, slik tenkere som Jürgen Habermas hevder? En kilde til transcendens? Eller er det snarere en undergraver av kritisk tenkning og en «gjørmekanal» av arbitrære meninger og drittkasting? I dette innlegget skal jeg diskutere internettet i lys av Hubert Dreyfus’ bok On the Internet fra 2009, der han i lys av tenkere som Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger og Merleau-Ponty kritiserer visse ideer om internettet. Fortsett å lese Internettets fallgruver
Velkommen til nok et filosofisk fredagsseminar!
Denne gangen skal mastergradsstudent Conrad Bakka snakke om temaet for sin mastergrad om moralsk feilteori.
Sted: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 219
Tid: 18:15-20:15 ca.
Det blir servert snacks og kaffe.
Tittel: Er våre moralske oppfatninger usanne?
Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevene filosofitidsskrift, og har mål om å være en portal for filosofisk idéutveksling. I tillegg til å publisere bladet driver vi en filosofiblogg og er ansvarlige for en rekke filosofirelaterte arrangementer.
Vitenskapen kan karakteriseres som menneskehetens mest vellykkede epistemiske prosjekt. Moderne vitenskap har i løpet av kort tid oppnådd spektakulære resultater som har gitt oss makt til å forandre verden; filosofiens merittliste synes å blekne i forhold. Forholdet mellom filosofi og vitenskap har blitt et hett tema innen metafilosofi og filosofisk metodologi, og vitenskapens suksess har rokket ved filosofiens eksistensgrunnlag. Kan – og burde – vitenskap erstatte filosofi? Er det kanskje slik at all filosofi som er verdt å drive med egentlig er vitenskap? Eller kan det tenkes at ren filosofi har tilgang på en form for kunnskap som vitenskapen ikke har?
En ny reportasje fra filosofifestivalen i Kragerø1
Av Conrad Bakka og Sivert Thomas Ellingsen
I slutten av mai, rett før sommeren virkelig senket seg over landet, dro Filosofisk supplement til sommerbyen Kragerø for å delta på den tre dager lange filosofifestivalen På kanten. Festivalen, som er den eneste av sitt slag i Norge, har gått årlig siden 1997, og har ofte tiltrukket seg kjente skikkelser fra det norske filosofi- og idéhistoriemiljøet, forfattere, samfunnsdebattanter i tillegg til forskere og formidlere fra en rekke andre fagfelter. På festivalens nettsider finner man følgende visjon:
Festivalen oppfordrer bidragsytere og publikum til filosofisk refleksjon om grunnleggende spørsmål i livet. Formålet er både å spre kunnskap om og interesse for filosofien som fag og å bidra til mer og dypere refleksjon omkring viktige samfunnsspørsmål og etiske spørsmål i det offentlige og private rom ved å trekke inn innsikter og tilnærminger fra andre fag. På Kanten skal være et interessant tverrfaglig møtested både for et såkalt alminnelig publikum og for bidragsyterne. (På kanten 2015)
Et intervju med kitschmaler Jan-Ove Tuv
Av Carl W. Korsnes
Opprinnelig publisert i Filosofisk supplement nr. 1 2016
Rafaels freske Skolen i Athen fanger Platon og Aristoteles, som freskens midtpunkt, vandrende midt i en ivrig diskusjon. De er representert i det som er blitt kjente positurer: Platon oppadpekende og Aristoteles nedadvisende. Ser vi for oss at det var maleriets, eller mimesis’, filosofiske grunnlag de to diskuterte, ville nok Platon ha vært kunstens forkjemper og Aristoteles kitschens forsvarer. Selvsagt fantes ingen av disse begrepene i det antikke Hellas, men poenget står klart: Platon peker opp mot de sanne ideer, som kan representere kunstens søken etter en innsikt eller sannhet bak eller ut over maleriet – den moderne estetikk, med Kant og Hegel marsjerende i spissen, følger den platonske søken etter det bakenforliggende. Aristoteles viser an mot jorden og det empiriske, som kan ses som å være i tråd med kitschens lidenskapelige og sanselige utgangspunkt. Forskjellen mellom kunst og kitsch er definitivt mer nyansert, men bygger like fremt på et gammelt filosofisk skille. Om noen skulle rynke på nesen og tenke, «er ikke ‘kitsch’ et skjellsord?», så har de kun delvis rett. Kitschbegrepet oppstod riktignok, ifølge Hans Reimanns Das Buch vom Kitsch, blant malere i München på 1870-tallet, og ble på begynnelsen av 1900-tallet tatt opp av kunstakademikere, som et nedlatende ord for verker som var ekskludert fra «det gode selskap» av de skjønne kunster. Den nye forståelsen av kitsch er derimot blitt et navn for det greco-romanske verdisynet, som alternativ til det kunstneriske verdisynet.
Filosofisk supplement har til hensikt å være en arena for å kunne uttrykke det menneskelige begjær etter forståelse – av verdenen som omgir oss, så vel som av oss selv. Denne utgaven markerer at Filosofisk supplement har vært en slik arena for filosofer på og utenfor UiO og IFIKK i hele 10 innsiktsfulle år. I den anledning har vi valgt å åpne for en stor variasjon av filosofiske temaer. Temaet for jubileumsnummeret er «Åpent nummer» fordi redaksjonen ønsker å ta pulsen på det norske filosofimiljøet og få en nær ubegrenset tilgang til hvilke ideer og tanker som står på dagsordenen og hva som for tiden vekker filosofisk interesse.
