Ute nå: "Rettferdighet" (#1/2025)

Nummeret kan leses her: "Rettferdighet"

Leder

Rettferdighet er en av de viktigste og mest sentrale konseptene i tenkning rundt politikk og etikk. Det er et stort ord som favner mange idétradisjoner. Den dag i dag lurer vi fortsatt på hva det egentlig er for noe. Noe annet vi kan spørre oss selv er: Hvordan ser det ut i praksis? Fra Platon til John Rawls, fra Karl Marx til Robert Nozick, har vi en rik idétradisjon som fortsatt er relevant i dag. Vi kan kanskje ikke gi et ubestridt svar i denne utgaven, men vi kan med stor sikkerhet si at flere av bidragene vil gi leserne våre ny innsikt i en viktig og urgammel debatt.

Benjamin Berglen har skrevet nummerets andre tekst, som tar for seg abort; spesifikt spørsmålet om hvilken rolle partneren til den gravide har i abortspørsmålet. Teksten tar utgangspunkt i at den gravides rett til selvbestemmelse er sentral, men går forbi det, og utforsker hvilken rolle partnere har i dette. Berglen viser at siden det ikke bare er den gravide som påvirkes av en abort, vil det være galt å kategorisk ekskludere ikke-gravide fra diskusjonene rundt det.

Sjefredaktør Marcus Holst-Pedersen har skrevet om rettferdighet i klimaspørsmålet. Hvordan bør vi fordele byrden av å rette opp i klimaproblemene vi har i dag? Han argumenterer for at det å benytte stater som de grunnleggende aktørene er problematisk, og at vi heller må se på økonomi for å bestemme hvem som skal bære byrden.

I denne utgaven har vi også et intervju av professor i filosofi ved UiO Panos Dimas, utført av Trym Mostad. Her prøver Mostad, gjennom Dimas, å komme til bunns i Platons rettferdighetsbegrep. Professor ved Politihøgskolen Geir Heivoll har bidratt med en tekst om straffeberetning til Fra forskningsfronten. Videre har vi et bokessay om Arne Næss’ Økologi, samfunn og livsstil, av Sindre Brennhagen, hvor Næss’ økosofi blir tema for refleksjon. Essayet plasserer økosofien i en miljøfilosofisk topografi, og vil kunne gi både proselytter og gammeltroende et overblikk over Næss’ bidrag til miljøtenkning. Thomas Torgersen Bråttum har skrevet en bokomtale av Einar Duenger Bøhns nye bok Kunsten å tenke sammen. Omtalen kritiserer Bøhn for ikke å si nok om hvordan vi på individnivå håndterer den konstante informasjonsflyten som kjennetegner dagens samfunn, men understreker likevel at boken lykkes i å løfte frem det viktigste for at vi skal klare å tenke sammen. Det følger så tre bokspalter.

Vi har også en helt ny spalte, Velkommen til UiO, der vi gir leserne muligheten til å bli litt bedre kjent med de nye ansiktene som har dukket opp på UiO i det siste. Denne gangen har vi snakket med to nye forskere, Sjur Sandvik Strøm og Bendik Hellem Aaby.

I tillegg har vi en oversettelse av Stian Ødegård. Han har oversatt «Til de rike» av Basilios den store, en østromersk tekst fra 300-tallet som det finnes få norske oversettelser av. Enkelte passasjer hos Basilios er vi sikre på at vil oppfattes som ren kapitalismekritikk, og vil derfor også kanskje kunne invitere leserne til refleksjon rundt visse deler av kristen tenkning som man kanskje skulle tro hadde et mer sekulært opphav. Vi har også to mesterbrev av Marcus Holst-Pedersen og Kasper Vere, som begge leverte sine masteroppgaver i juni 2024.

Til dette nummeret har vi ønsket nye redaksjonsmedlemmer velkomne, og, som den med blekka i nevene ikke kan ha unngått å legge merke til, har Filosofisk supplement kommet ut i nytt format. Vi håper at dere – særlig studentene i filosofimiljøet på Universitetet i Oslo – vil ha glede av foreliggende nummer.

Glenn Erik Flåten Marcus Holst-Pedersen Sjefredaktørene