Utlysning – Tegn i tiden (#1/2023)

Kommer vi alltid for sent til vår egen tid, slik Hegel som kjent mente? Kan man føre regnskap over historien først når den er forbi, slik Minervas ugle først letter i skumringen? Eller kan vi allerede nå se antydninger til – og sirkle inn – definerende karakteristika ved vår egen samtid?

Den spanske filosofen Marina Garcés skriver følgende i boken For en ny radikal opplysningstid (H//O//F, 2022): «Vår tid er definitivt tiden da alt tar slutt, inkludert tiden selv». Ifølge Garcés har vi, i løpet av kort tid, vært vitne til hvordan troen på fremskrittet – være seg i politisk-revolusjonær eller tekno-utopisk drakt – sakte, men sikkert, har forvitret. De store narrativene, ideologiene, har mistet sin overbevisningskraft og møtt sine respektive endelikt. Vi befinner ikke lenger i den postmoderne tilstand, hevder Garcés, i det umiddelbare «etter» etter at modernitetens store visjoner og prosjekter har svunnet hen. Nei, vi befinner oss snarere i den posthume tilstand, skal vi tro Garcés, en «henstandstid vi kommer inn i når vi har forstått og til dels akseptert den reelle muligheten for vår egen ende».

Er det noe som tilsier at Garcés har rett i sin analyse? Hvilke observerbare symptomer understøtter i så fall hennes diagnostisering av vår tid?

For å ta det åpenbare: verdens artsbestander synker, skogene står i brann og havene bugner av plast. Jordens biologiske og kulturelle mangfold forsvinner. Det er igjen krig i Europa. Stadig flere strever med å få endene til å møtes i hverdagen og havner følgelig under fattigdomsgrensen. I hver bidige nyhetssending konfronteres vi av et utall forskjellige kriser: klimakrise, flyktningkrise, strømkrise, og så videre. Det er ikke vanskelig å oppdrive eksempler på at vår tid er en urolig og uoversiktlig tid.

Men har man ikke, til enhver tid, hevdet at ens egen tid er særegen? Er det noe ved våre nåværende utfordringer som er spesielle, som er historisk nye, sågar presedenssettende? Hvis så, hvorfor?

Til neste nummer av Filosofisk supplement, titulert «Tegn i tiden» (#1/2023), søker vi tekster som bakser med presserende spørsmål for – samt tendenser og fenomener i – vår tid, være seg politiske, natur- og miljøorienterte, sosioøkonomiske, moralfilosofiske, og lignende. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd.

Innsendingsfrist: 31. januar 2023.
Send inn bidrag: sindre@filosofisksupplement.no eller bidrag@filosofisksupplement.no

(Bilde: The End of the World, malt av John Martin i 1851-3)