Ute nå: "Kjærlighet" (#1/2024)

Nummeret kan leses her: Kjærlighet

Leder

Kjærlighet er et av de mer uuttømmelige fenomenene som gjennomsyrer menneskeslektens historie og hverdagsliv. (Vi beklager vår artssjåvinisme på forhånd.) Det finnes kjærlighet i det å gi, i det å hate, i sjalusi, i tillit og i tro. Kjærlighet er et politisk, romantisk, religiøst og historisk begrep, og det å si noe generelt om kjærlighet er derfor bortimot umulig. Likevel er kjærligheten til stede i nesten alt. For å si noe substansielt om kjærligheten må man derfor heller gå ned på detaljnivå og snakke om de spesifikke områdene hvor fenomenet kjærlighet kommer til uttrykk i.

Vi må følgelig spørre oss selv om likhetene og forskjellene i kjærlighetens uttrykksmåter. G. W. F. Hegels syn på kjærlighet som bevisstheten av å være i enhet med en annen har en viss likhet med Martin Luther King Jr. sin insistering på å bekjempe hat med kjærlighet. Begge forstår kjærlighet som en forenende kraft og hatet som splittende. Men de fleste vet at kjærlighet ikke utelukkende er en forenende kraft. Kjærligheten fostrer også hat og splid. Dette avkrefter likevel ikke King Jr. eller Hegels betraktninger, men sier like fullt noe mer om bredden av den foreliggende utgavens tematikk. Siden kjærlighet som fenomen favner så bredt, har dette krevd et stort tilfang av forskjellige tekster som belyser dette.

Utgavens første tekst er en gjenutgivelse skrevet av professor emeritus Torstein Theodor Tollefsen, som opprinnelig ble utgitt i antologien Love – Ancient Perspectives (2021) av Cappelen Damm Akademisk. Teksten tar for seg de klassiske kjærlighetsbegrepene eros og agape, der Tollefsen legger vekt på at de til stor grad har blitt misforstått, en misforståelse han hevder har særlig bakgrunn i den svenske lutherske teologen Anders Nygrens bok Den kristna kärlekstanken (1930-1936). Der Nygren hevder eros er selvsentrert og agape er uselvisk – og derfor er de to begrepene motstridende –, peker Tollefsen på at dette er en misforstått begrepsliggjøring som ikke engang har støtte i Skriften.

Vår egen Aleksi Ivanov Gramatikov har også bidratt til gjeldende nummer, nemlig med filmanalysen A Schelerian Reading of «My Dinner with André». Ved å bruke filosofen Max Schelers begrep om ressentiment utforsker Gramatikov dynamikken mellom de to hovedpersonene i filmen. Et sentralt poeng for Gramatikov er å problematisere den nietzscheanske forståelsen av ressentiment, som hevder at tilstedeværelsen av sjalusi og bitterhet nødvendigvis må utelukke genuin kjærlighet og sympati. Snarere er det slik, hevder Gramatikov, at genuin kjærlighet og sympati både jobber og florerer i nærværet av ondskap: Tilgivelsesakten vil alltid finne sted i nærvær av ønsket om hevn og ikke minst komme ut som en sterkere kraft.

I Lily Crawfords Making Kith, Not Kin: Reflections on the Canon of Non-familial Love, utforsker hen begrensningene til det tradisjonelle slektsbegrepet (engelsk: kin). Crawford trekker tråder fra både sitt personlige liv og filosofer som Donna Haraway og Michel Foucault for å peke på betydningen av ikke-familiære relasjoner. Ut fra disse refleksjonene dannes det et nytt begrep om kith, hvilket skal tjene som utgangspunktet for en ny kanon og derigjennom utfordre det tradisjonelle og vestlige familiebegrepet.

Eirik Tangeraas Lygre har skrevet nok en tekst om kjærlighet. Mens det i forrige nummer dreide seg om den seksuelle og romantiske kjærligheten, tar Lygre denne gangen opp kjærlighetsbegrepet slik det kommer til uttrykk hos Hannah Arendt. Han gjør dette ved å intervjue en som har arbeidet mye med nettopp dette, litteraturviter og filosof Helgard Mahrdt. Sammen tematiserer de Arendts kjærlighetsforståelse som strekker seg over temaer som kjærlighet til verden og vennskap.

I høst tok redaksjonsmedlemmer Sara Mehri og Julie Noorda turen ned til Paris for å intervjue ingen ringere enn tidligere Filosofisk supplement-medlem Anders Fjeld. Fjeld har selv vært sjefsredaktør, blant annet for utgaven «Død» (#3/2008), og han har kommet seg langt ut i rekkene siden den gang. To mastergrader og én doktorgrad senere jobber Fjeld nå på Kulturakademiet i Paris og i forlaget H//O//F, og kunnskapen han besitter, er blitt til en berikende samtale om kjærlighet og politikk. Sammen med Fjeld utforsker Mehri og Noorda spørsmål om kjærlighetens plass i tradisjonell marxistisk tenkning, samt hvilken plass kjærligheten har i dagens politiske miljø.

En god utgave av Filosofisk supplement stiller alltids med noen oversettelser, og gjeldende nummer er vitterlig intet unntak. Redaksjonsmedlem Karl Westergaard har bidratt med en oversettelse av et bruddstykke av den greske dikteren Mimnermos. Bruddstykket står i stil med gjeldende nummer og handler nemlig om kjærligheten. Med diktet følger en grundig introduksjon til diktets stil samt kontekst. I god, gammelgresk stil: ē̂ ĕlpoū́mĕthă tằ autoū̂ĕgĕreī̂n tŏ̀n hȳmĕ́tĕrŏn ĕ́rōtă - «vi håper det pirrer kjærligheten deres!»

Sjefsredaktør Ali Jones Alkazemi har oversatt et utdrag av G. W. F. Hegels forelesninger om religionsfilosofi og skrevet en innledning til denne. Oversettelsen handler om flere ting, deriblant virkeliggjøringen av Guds rike på jorden og Hegels kritikk av et islamsk gudsbegrep. I utdraget leser man at Hegel anså den politiske staten som den endelige virkeliggjøringen av et kirkelig fellesskap. Man leser også at Hegel forsvarer kristendommens trinitariske og kristologiske teologi fremfor det han anser som islam sin abstrakte og fjerne gudsforståelse.

Utover dette følger det som vanlig en håndfull bokomtaler, mesterbrev samt våre (fra og med forrige nummer) nye bokspalter. Et utdrag av Den Leksikryptiske Encyklopedi, en quiz og annonser for forrige og kommende nummer, «I laboratoriet» (#2/2024) følger også med bak.

Generell bemerkning om Filosofisk supplements kommende nummere

Grunnet økonomiske utfordringer har redaksjonen måtte revidere noen av de formelle kravene vi stiller til hva som skal gjelde som et Fs-nummer. Før har vi gjerne utgitt enkeltutgaver som går forbi 100 sider med materiale, og dette har vært økonomisk mulig og bærekraftig for redaksjonens drift. Dessverre har vi lagt merke til at dette ikke er gunstig lenger, da det krever en innsats vi som studenttidsskrift ikke kan opprettholde, samt økonomisk støtte som i disse dager er magrere enn den har vært. Vedtaket vårt blir derfor å endre kvalifikasjonen for et dobbeltnummer, der numre som går forbi 99 sider, regnes heretter som et dobbeltnummer. Dette betyr blant annet at fjorårets første nummer, «Tegn i tiden» (#1/2023), er nå å regne som et dobbeltnummer, og at vi derfor er à jour med vårt mål om å gi ut fire utgaver i året.

På generelt plan betyr dette at de kommende utgavene av Filosofisk supplement blir kortere, men vi skal samtidig sørge for at innholdet holder seg – om ikke høynes. Vi håper at våre lesere og abonnenter har forståelse for dette, og skulle det være noen spørsmål angående denne formelle endringen, kan henvendelser sendes til stian@filosofisksupplement.no.

God lesning!

Ali Jones Alkazemi & Stian Ødegård redaktører