Denne nettsiden er under utvikling. For spørsmål kontakt: redaksjon@filosofisksupplement.no

Vi søker tekster til #4/2018: "Kritisk teori"!

Cover Image for Vi søker tekster til #4/2018: "Kritisk teori"!

I dagligtale brukes ordet «kritikk» ofte om en nedvurderende kommentar. Innen filosofien har kritikk også en teknisk betydning. Det betyr å utforske, vise begrensningene til – og mulighetene for – noe ved å anvende dets egne standarder på seg selv.

Den blandingen av samfunnsvitenskap, sosiologi, psykologi, rettsvitenskap og filosofi som forsøker denne typen kritikk på samfunnet, heter kritisk teori. Den kritiske teorien begynner enten med Immanuel Kant, Karl Marx eller G. W. F. Hegel, avhengig av hvem man spør, og tradisjonen strekker seg til dagens teoretikere, som Axel Honneth eller Jürgen Habermas. De første til å kalle seg kritiske teoretikere var den såkalte Frankfurterskolen, ledet av Theodor W. Adorno og Max Horkheimer.

Spennet i metode, mål og nedslagsfelt mellom disse teoretikerne er stort, men utgangspunktet er det samme: Å beskrive samfunnets helhet på en slik måte at det kan bedømmes, og forandres, ut fra sine egne forutsetninger.

Det kritiske prosjektet er normativt og deskriptivt. Det er en tradisjon som forsøker å forbedre og beskrive samfunnet med alle tilgjengelige midler, og den lar samfunnet stå, nakent, der Kant lot fornuften regjere – som dommer, jury, tiltalt, aktor og forsvarer i sin egen rettssal.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til fenomenologi. Fristen for innsending av tekster er tirsdag, 10. oktober 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.