Vi søker tekster til “Hume” (#2/2025)!

(Bilde: Allan Ramsay, David Hume, 1754)

Selv århundrer etter sin tid fortsetter David Hume (1711-1776) å utfordre våre holdninger til hva vi kan vite, hva vi bør tro og hvordan vi bør leve. Med et skarpt blikk analyserte han menneskets tilstand, både som observatør og som deltaker. Hume var ikke redd for å kritisere rammeverket som filosofi “skulle” operere innenfor. Dette gjør ikke bare ideene hans til et forfriskende pust i filosofihistorien, de er også en viktig påminnelse til dagens filosofer om å ikke blindt akseptere feltets grunnantakelser.

Hume er kanskje mest kjent for sin radikale empirisme, som hevder at all menneskelig kunnskap har sitt utspring i sansene. I sitt hovedverk, A Treatise of Human Nature (1739–1740), utforsker han hvordan vi konstruerer ideer basert på erfaringer. Han fremmer en dyp skepsis til våre vante oppfatninger, særlig ideen om årsak og virkning. Hume argumenterer for at vår tro på kausalitet ikke stammer fra direkte observasjon eller fra logisk bevis, men heller oppstår av vane – en idé som fortsatt diskuteres i moderne metafysikk. Hvilken betydning har denne tankegangen for vitenskap og etikk?

Innen moralfilosofi hevdet Hume at etikken har sin opprinnelse i lidenskapene, ikke fornuften. Han mente at det er gjennom empati, eller "sympati" som han kalte det, at vi utvikler moralsk dømmekraft. Denne ideen om at følelser spiller en avgjørende rolle i etiske vurderinger har hatt stor innflytelse, særlig innen moderne moralpsykologi og metaetikk. Humes sentimentalisme stiller seg i sterk kontrast til rasjonalistiske moralfilosofier, som hevdet at moralske prinsipper kan oppdages gjennom fornuft alene. Hvilken rolle spiller egentlig følelser i moralsk tenkning? Undergraver følelser moralens “autoritet”?

Humes kritikk av religion var også banebrytende for sin tid. I An Enquiry Concerning Human Understanding og Dialogues Concerning Natural Religion argumenterer han mot troen på mirakler og utfordrer tradisjonelle bevis for Guds eksistens. Hans selvstendige analyser har gjort ham til en nøkkelfigur i den filosofiske skeptisismen overfor religiøse dogmer.

Selv om Hume er og var en fremtredende filosof, har han også blitt kritisert for synspunkter som speiler datidens fordommer, spesielt i spørsmål om etnisitet og menneskerettigheter. Dette har ført til debatt om hvordan vi skal forstå og bruke hans filosofiske arv i dag. Kan man separere filosofien fra filosofen?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til Hume. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisse eller ferdige tekst til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi oppfordrer særlig studenter til å sende inn sine bidrag. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending. Til info bruker vi Chicago 16 som referansestil.

Innsendingsfrist: 15. mars

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)
• Sendes til: bidrag@filosofisksupplement.no