Vi søker tekster til "Kroppen" (#3-2025)

Utlysning, «KROPPEN»

Heidegger skilte mellom kroppen-som-levd og kroppen-som-legeme. Iris Murdoch sa «Heidegger er muligens Lucifer legemliggjort». Filosofisk supplement søker tekster til «Kroppen». Enten du ønsker å skrive om legemet i Heidegger’s filosofi eller om Heidegger som djevelen legemliggjort, eller noe helt annet, ønsker vi bidrag. Kropp kan være så mangt. Platon, og de gamle grekerne med ham, så ned på kroppen. Etter ham kom Epikur og hans hedonisme, der nytelse sto i sentrum. 400 år senere skriver Augustin om kroppen som noe som er skapt og gitt til oss fra Gud. Vel ett årtusen senere, kom Descartes, som kjent så på kroppen som noe mekanisk, med sin substansdualisme. Dyr var uten sjel, kun med kropp. Et halvt årtusen senere, kom fenomenologene. Edith Stein, Martin Heidegger og Maurice Merleau-Ponty hadde forskjellige filosofiske utgangspunkt, men har til felles at kroppen er sentral i deres teorier. Iris Marion Young’s klassiske artikkel «Throwing Like a Girl» tar utgangspunkt i Beauvoirs teori om at en ikke er kvinne, en blir det. I kontrast til dette står blant annet diverse indiske filosofer, som ser på kroppen som selveste selvet. Kroppen og det kroppslige har altså spilt en stor rolle i filosofien, enten som studieobjekt eller gjennom sitt fravær som studieobjekt. Kroppen er noe mer enn bare et instrument for handling. Kroppen kan være et hjem for oss, og den kan oppleves som noe som begrenser oss. Kroppen vår er med oss fra før vi blir født til etter vi dør. Den kan virke som et perfekt stemt instrument eller ikke virke i det hele tatt. Havi Carel skriver om den syke kroppen, der kroppen er noe annet. Litt som et ødelagt redskap som ikke fungerer slik det skal lenger. Kropp kan òg være kjærlighet, som Murdoch skrev i Den Svarte Prinsen, “The absolute yearning of one human body for another particular one and its indifference to substitutes is one of life’s major mysteries” (1973). Kropp og kjærlighet er for noen en og det samme, men for andre noe vidt forskjellig. Kropp kan være så mangt. Aktuelle temaer kan blant annet være: fenomenologi, dyrefilosofi (må ikke være menneskekroppen), kropp som metafor, kroppen i litteratur og kunst, kropp og estetikk, kropp og teknologi (f.eks. transhumanisme), kroppen og selvet, kroppen i filosofihistorien, kroppen og sykdom, kropp og etikk, kropp og politikk, kroppen og bevegelse, kroppen og kunnskap, transfilosofi eller treningsfilosofi.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse temaene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til kroppen. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisse eller ferdig tekst til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi oppfordrer særlig studenter til å sende inn sine bidrag. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatterens identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending. Til info bruker vi Chicago 17 forfatter-år som referansestil.

Innsendingsfrist: 1. august

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1998) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Sendes til: bidrag@filosofisksupplement.no