Leder, Biologiens filosofi

Det har blitt hevdet at mens forrige århundre var fysikkens århundre, så er dette århundret biologiens. Nyvinninger innenfor bioteknologi har gitt oss en evne til å gripe inn i livets utvikling som ikke før hadde vært tenkelig. Mens vi tidligere har vært prisgitt evolusjonens langsomme utvikling har vi nå fått evnen til å gripe inn i skaperverket og å forme det etter vårt eget forgodtbefinnende. Utviklingen innenfor biologien har ikke bare ført til at vi har fått større tekniske muligheter, men også en større innsikt i hva vi egentlig er.

Da vi utlyste tekster til dette nummeret hadde vi noen forventninger om hvilke filosofiske problemstillinger som ville bli behandlet. Disse forventningene har imidlertid blitt overgått. Spørsmål om kjønn, kjærlighet, kollektive intensjoner og eksistensialisme har vist seg å alle relatere til biologiens filosofi – noe som kan antyde i hvilken grad vi tar for gitt selve
livets grunnlag i filosofiens transcendentale bestrebelser, og i hvilken grad biologien likevel gjør seg gjeldende.

I «Den ytre naturs indre liv» gir Sindre Brennhagen en introduksjon til Hans Jonas’ filosofiske biologi. Brennhagen viser hvordan Jonas anser det mekaniske verdensbildets dominans for å være det han kaller en “dødens ontologi”, hvorpå Jonas drar veksel på biologien for å tilby en alternativ verdensanskuelse hvor alt liv har iboende verdi. Livsvitenskapenes innsikter krever at vi reviderer metafysikken vår, og for Jonas har dette etiske implikasjoner for en filosofisk tradisjon hvor en atomistisk, materialistisk og livløs metafysikk danner grunnlag for antroposentriske etiske teorier hvor menneskets rasjonelle evner sees på som privilegiet som tilfaller oss som art, og som hever oss over andre former for liv.

Der Jonas anvender biologien i vitalistisk retning, drar andre veksel på biologiens evolusjonsteori for å forstå menneskets rolle i verden. Ole Johnny Yttri har i «Zapffes evolusjonære eksistensialisme» gjort en lesning av Peter Wessel Zapffes eksistensialisme i lys av andre eksistensialistiske tenkere, og viser hvordan Zapffes bruk av evolusjonsteori leder ham til hans pessimistiske antinatale slutning. Zappfe anser våre overutviklede kognitive evner som et evolusjonært feilgrep. I evolusjonsbiologien råder tilfeldighetene, og det at vi ble utstyrt med fornuften skaper mer smerte og eksistensiell angst enn det skaper noe godt, kan Yttri fortelle oss.

Hvordan har biologi informert antikkens tenkning rundt mennesket, artene, kjønnene, og deres innbyrdes forskjeller? Øyvind J.V. Evenstad har skrevet «Aristotle on the Substantial Equaliry of the Sexes». Her imøtegår Evenstad påstanden om at Aristoteles hadde et misogynt kvinnesyn ved å argumentere for at Aristoteles så på kvinner og menn som substansielt like, men funksjonelt ulike. Evenstad finner belegg for denne tolkningen i både Aristoteles verker om praktisk filosofi og i hans biologiske verker.

Hvordan skal man forstå menneskelig bevissthet, og rollen individets kognisjon spiller i menneskelig handling? Vi handler ofte, om ikke alltid, sammen. I «Shared Intentions as Mental States: A Naturalistic Critique of Bratman’s Theory of Shared Intentions» forsøker Erik Kjos Fonn å gjøre rede for kollektive handlinger.

Wendy N. Sloan og Patrick J. Winther-Larsen har intervjuet Monica Roland, som skrev sin doktorgradsavhandling i filosofi om kjærlighet ved UiO. I løpet av samtalen deler Roland hennes filosofiske syn på kjærlighet helt generelt; feiloppfatninger om kjærlighet som råder; ubetinget kjærlighet; kjærlighet til kunstig intelligens; og mye mer.

I kritikk- og omtaleseksjonen har Maia Nielsen skrevet en omtale av Elisabeth Grosz’ Kaos, territorium, kunst. Deleuze og jordens innramming. Omtalen framhever Grosz’ syn på relasjoner mellom mennesket og andre livsformer, som blant annet ses igjennom henholdsvis Darwins evolusjonære og Uexkülls biosemiotiske teori om artenes og livsformers kreative utfoldelse.

Professor i medisinsk etikk Søren Holm står for denne utgavens bidrag til spalten «Fra Forskningsfronten». I «Bioethics and Biological Knowledge» gjør han rede for forskningen si på bruken av biologisk kunnskap i bioetiske diskusjoner. Holm viser hvordan biologisk kunnskap ikke er verdinøytral, og at biologisk kunnskap slik den anvendes i diskursen ofte har en retorisk og normativ funksjon.

I spalten «I praksis» har professor Hanne Cecilie Winther-Larsens skrevet om genmodifisering. I «Genmodifisering – en teknologisk evolusjon», ser Winther-Larsen nærmere på de kulturelle, religiøse, etiske og politiske implikasjonene av moderne bioteknologi sett fra en biologs ståsted.

Harald Langslet Kavli har gjort en oversettelse av et utdrag fra Aristoteles’ Om dyrs deler, Sverre Hertzberg og Inger Bakken Pedersen har skrevet hvert sitt mesterbrev om sine respektive masteroppgaver, og Kim Phillips Pedersen har skrevet et stipendiatbrev om sin nylig avlagte doktorgradsavhandling og vi har som alltid et utdrag fra Den leksikryptiske encyclopedi og den sedvanlige quizen for den vitebegjærlige.

Vi håper at denne utgaven av Filosofisk supplement kan gi noen indikasjoner på mangfoldet av problemer og muligheter som oppstår i møtet mellom biologi og filosofi. Vi håper herværende nummer kan vekke interesse i en disiplin som fortjener filosofisk oppmerksomhet. 

God lesning! 

Harald Langslet Kavli & Maia Nielsen, redaktører