Utlysing: Den andre

I Exhausting Modernity (2000) hevder filosofen Teresa Brennan at djevelen ifølge Augustin er motivert av ønsket om å være sjef, to be boss. Djevelens storhetstanker gjør derfor at han tolker det å være avhengig av eller prisgitt noen andre som en trussel. Denne analogien er fremdeles aktuell for oss i dag, all den tid individets selvtilstrekkelighet hylles, mens alt som smaker av avhengighet -- vår faktiske avhengighet av hverandre og naturen -- skjules bak prat om selvstendighet og autonomi.

Men mennesker er ikke autonome. Vi er avhengige av mor fra fødselen av, og vi slutter ikke å være fullstendig utlevert til våre ufravikelige grunnvilkår, noe utenfor oss som livnærer oss og gjør oss til det -- og dem -- vi er.

Mennesket er i sitt vesen fundert av sine av relasjoner, erfaringer og interaksjoner. Det er våre relasjoner til hverandre som gjør oss til det vi er. Uten dem ville vi hverken fungert eller eksistert som sådan. Ikke bare relasjonene til naturen, men også relasjonene vi danner til andre mennesker er essensielle for å utvikle oss selv. Det gjelder ikke bare andre mennesker generelt, men spesielt de menneskene som er forskjellige fra oss. Mangfold tjener til å definere og berike vår egen menneskelighet, og vi vil være fattigere og mangelfulle uten dette. 

Mange filosofer har ment at mennesket er fullstendig prisgitt ting det ikke har kontroll over. Vi behøver noe eksternt, noe Annet, noen Andre -- ja, den Andre. Dette kan være alt fra andre mennesker, til naturen, språket og kulturen. Religionsfenomenologen Rudolf Otto skal også ha forstått Gud som das ganz Andere, den helt andre. Således kan ulike religioner tenkes å være tuftet på idéen om den ukontrollerbare avhengigheten som kjennetegner menneskets virkelighet.

Det er også viktig å nevne debattene som pågår om kjønnsbalansen i filosofien, der stadig flere innser at filosofien trenger mangfold, den Andre, for å opprettholde sin status som en legitim, objektiv og representativ disiplin. Hvis det er ønsket at filosofien skal holde seg til vitenskapelige standarder, kreves det i det minste at dens perspektiver inkluderer det kjønnsmessige og kulturelle mangfoldet som samfunnet og menneskeheten i realiteten består av. 

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som tar opp temaer tilknyttet «Den Andre», det være seg innen miljøfilosofi, fenomenologi, religionsfilosofi, metafysikk eller feministisk filosofi. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisser eller ferdige tekster til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd.

Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending.

Innsendingsfrist: 1. juni

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)
• Sendes til: bidrag@filosofisksupplement.no