Vi søker tekster til #2/2019: "Marx"!

Karl Marx (1818-1883) er en av de mest innflytelsesrike filosofene fra det 19. århundre og frem til i dag. Sammen med sin livslange venn og partner Friedrich Engels skrev han grunnleggende verk i fag som blant annet økonomi, samfunnsgeografi, sosiologi og statsvitenskap, og la viktige grunnsteiner for den kommende moderne psykologien. Marx mente at ideer bare er en refleksjon av de samfunnsforholdene som den tenkende befinner seg i, og at de som sådan ikke alene kan forandre verden. I stedet blir filosofiske problemer et praktisk anliggende som finner sin løsning i forandringen av samfunnsforholdene. Marx snudde seg derfor tidlig bort fra ren filosofi i retning av empirisk samfunnsvitenskap, men hans filosofiske utdannelse er synlig gjennom hele hans livsverk. Hovedverket Kapitalen – et verk som i streng forstand omhandler økonomisk teori – har blant annet blitt kalt en «levende replikk» til Hegels Åndens fenomenologi, av filosofen Jean Hyppolite.

Mange prominente filosofer og samfunnsvitere har arbeidet i direkte relasjon til Marx og marxismen. Eksempler på dette er blant andre György Lukàcs’ teorier om tingliggjøring; sosiologen Karl Mannheim og filosofen Louis Althussers teorier om ideologiens rolle i skapelsen og opprettholdelsen av sosiale strukturer, hvor den første presenterer et brudd og den andre kontinuitet med Marx; Hannah Arendts teorier om makt og vold i politikk; Statsviteren Nancy Frasers teorier om feminisme og sosial reproduksjon under kapitalismen; og post-marxistene Michael Hardt og Antonio Negris teori om en postmoderne imperialisme. Marx har også vært vesentlig i utviklingen av skoler og tankeretninger som Kritisk Teori, postkoloniale studier, feminisme og poststrukturalisme. Den som vil forstå filosofiens utvikling gjennom det 20. århundre og frem til vår tid må nødvendigvis møte på Marx. Enhver som ønsker å forstå vår egen samtid gjør derfor klokt i å sette seg inn i Marx.

Siden Sovjetunionens kollaps i 1991 har Marx’ teorier fått fornyet popularitet, spesielt i etterkant av finanskrisen i 2008. For mange er Marx fremdeles uvurderlig for å forstå dynamikken i den kapitalistiske produksjonsmåten og han brukes stadig som rammeverk for å forklare fenomener som globalisering, klimakrisen, global skjevfordeling og New Public Management. På grunn av dette er Karl Marx kanskje den filosofen som leses mest utenfor akademia.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til Marx. Fristen for innsending av tekster er søndag, 17. mars 2019.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Lenke til egen side med krav for bidrag: https://filosofisksupplement.no/for-forfattere/