Vi søker tekster til “Hegel og hans arv” (#1/2021)

_______Illustrasjon: Sindre Brennhagen.______

I 2020 markeres 250-årsjubileet for G.W.F. Hegels fødsel. Om det skulle være med positivt eller negativt fortegn, omtales den tyske filosofen stadig som den mest toneangivende tenkeren siden Immanuel Kant. Der noen i Hegels verker ser en fornyer, en frihetstenker, og fullbyrderen av det siste omfattende filosofiske system, ser andre kun intetsigende formuleringer, som bryter med alle logikkens regler, og til syvende og sist målbærer totalitære visjoner (en lesning Karl Popper fremmet i boken The Open Society and its Enemies, utgitt i 1945).

Ikke overraskende har man hevdet at all filosofi etter Hegel kan tolkes som en reaksjon på det han skrev: marxismen og eksistensialismen, Wienerkretsen, fenomenologien og nykantianismen – vi kan fortsette å ramse opp. Uansett om man er enig eller uenig om verdien av Hegels teorier i seg selv, er sannsynligheten stor for at disse skolene ville hatt en vesentlig annen pregning, hadde det ikke vært for Hegels absolutte idealisme.

Særlig to ting kan fremheves som Hegels virkelig banebrytende bidrag til filosofien: Forsøket på å inkorporere historiens gang som en grunnleggende metafysisk størrelse, og omformuleringen av den tradisjonelle dialektikken og logikken. Disse aspektene er i grunn uatskillelige. Ikke bare for historien, hva enten det er på kunstens, religionens, filosofiens, eller samfunnets område, men også for begjæret, erkjennelsen, og virkeligheten som sådan, blir motsetningenes kamp forstått som den egentlige drivkraften. Populært har dette blitt fremstilt i triaden tese, antitese, og syntese, men som Gotthard Günther, Herbert Marcuse og flere har antydet, er dette en skjematisk forenkling av den mer dynamiske dialektikken man finner hos Hegel.

Det er i alle tilfeller gjennom denne dialektikken at Hegel så muligheten til å oppheve de ensidige perspektivene og dualismene som preget mye av filosofien før ham: Eksempelvis skillet mellom subjekt og objekt, menneske og natur, individ og fellesskap, frihet og nødvendighet. Hvor langt kom han i sitt forsøk? Har vi fremdeles noe å lære av Hegel, slik så ulike størrelser som Charles Taylor, Slavoj Žižek, Axel Honneth, Robert Brandom (samt resten av den analytisk inklinerte Pittsburgh-skolen), Catherine Malabou og Jürgen Habermas hevder? Eller bør tenkningen hans (sammen med den tyske idealismen) betraktes som et tilbakelagt kapittel, fra en epoke som filosofien bør overlate til historikere å studere? I forlengelse av dette: Hvordan skal man forholde seg til de klare tendensene til eurosentrisme og kulturell rasisme som det er mulig å spore i Hegels verker? 

Slik filosofien kommer for sent til sin samtid, og Minervas ugle først begynner sin flukt i skumringen (Rettsfilosofien), kommer også vårt nummer om Hegel akkurat for sent til hans jubileum. Men uansett: Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som tar opp slike og lignende spørsmål, som reiser seg i møte med Hegels tenkning, og dens innflytelse. Fristen for innsending av tekster er 22. januar 2021. Tekstene skal være klare til å trykkes senest ca. 22. februar 2021. Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med idéutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending av bidrag.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Mer informasjon vedrørende innsending av bidrag finner du her.