Vi søker tekster til #3/2018: "Fenomenologi"!
--Bilde: Curtain, Jug and Fruit, Cézanne (1894)--
«Fenomenologi» (fra gammelgresk, phainomenon, altså «det som fremtrer», eller «utseende») er ofte regnet som læren om fenomenene slik de fremtrer, før enhver tolkning av deres natur eller ontologiske status blir diskutert. Består verden først og fremst av ting, eller hendelser? Det er et spørsmål for ontologien, læren om væren. Hvis verden består av enten ting eller hendelser, hvordan kan vi i så fall vite det? Det er et spørsmål for epistemologien, læren om kunnskapens natur. Fenomenologien derimot, skiller seg fra de andre store disiplinene i filosofien ved å ta sikte på å gi en korrekt beskrivelse av hvordan ting oppleves.
Fenomenologien forsøker å ikke ta for gitt teorier eller ideer om hva verden består av eller hvordan dens mange prosesser fungerer, før en grundig beskrivelse av våre opplevelser av den er gjort. Vi må være ærlige med våre opplevelser av verden, før vi sier noe om hva som er opphavet eller årsaken til opplevelsene. Spørsmålet er hvordan våre opplevelser er strukturert, før vi sier noe om verdens struktur. På denne måten er fenomenologien ofte sterkt kritisk til visse metafysiske ideer i filosofihistorien, som dualisme, materialisme, empirisme og rasjonalisme. Fenomenologi kan bli sett på som en metode eller disiplin i bevissthetsfilosofien, eller som en filosofihistorisk retning som ble påbegynt av den tyske filosofen Edmund Husserl på begynnelsen av 1900-tallet. Husserl t var opptatt av et viktig begrep som kjent som intensjonalitet, ideen om at sinnet alltid er rettet mot noe utover seg selv: en opplevelse er alltid en opplevelse om eller av noe.
Sinnstilstander som sinne, kjærlighet, glede og sorg er alltid rettet mot objekter, hendelser og mennesker der ute i verden, og ved å undersøke grundigere hva disse opplevelsene består i kan man finne ut mulighetsbetingelsene for de mange former for opplevelse vi har. Noen fenomenologer, som den franske filosofen og psykologen Maurice Merleau-Ponty—tydelig påvirket av Husserl—fant mulighetsbetingelsene for opplevelser i den levende kroppen. Andre, som Husserls egen elev Martin Heidegger, en av de mest innflytelsesrike og kontroversielle filosofer i det tjuende århundre, fant mulighetsbetingelsene for opplevelser ikke i sinnet eller i bevisstheten, men i det faktum at alle mennesker er historisk situert, vi er først og fremst der-væren, Dasein. I dag har fenomenologien hatt en form for renessanse, da den er blitt inkorporert i de kognitive vitenskaper, og den fortsetter å yte sin innflytelse i litteratur og samfunnskritikk, idéhistorie, språkstudier og til og med biologi.
Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til fenomenologi. Fristen for innsending av tekster er onsdag, 1. august 2018.
Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.
Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.