Utlysning – Omsorg (#1/2027)

OMSORG (#1/2027)

Vi tar i mot bidrag til “Omsorg” (1/2027)!

Vestlig filosofi er preget av mange antagelser om mennesket; det antas ofte å være selvstendig, isolert og i kontroll. I kontrast til dette har omsorgsetikken helt fra begynnelsen av søkt å kritisere de oppfatningene mange tar for gitt. Som følge av dette har vi de siste femti årene sett omsorg løftet fram som et moralsk prinsipp på høyde med rettferdighet, frihet og likeverd. For omsorgsetikere som Carol Gilligan, Nel Noddings, Eva Kittay, Virginia Held og Joan Tronto, er en god handling en omsorgsfull handling. Den gode handlingen tar hensyn til konkrete relasjoner, sårbarhet og behov.

Men da ideen om omsorg tradisjonelt har vært tildelt kvinner og den feminine sfære, har den vært sett på som naturlig tildelt, lavlig og feminin, i motsetning til rasjonelle maskuline betraktninger, har den vært sett på som uviktig og dermed utenfor filosofien. Omsorgsetikere har derfor pekt på alt det som ligger bak god omsorg: det tunge arbeidet, den lærte kompetansen, de vanskelige beslutningene og en trent sensitivitet for andres behov.

Denne nedvurdering er synlig i kontesten av den såkalte omsorgskrisen som viser seg stadig mer tilstedeværende i våre daglige opplevelser: en stadig voksende eldrebølge, bemanningskrise i sykepleien, flere opplevelser av ensomhet på tvers av generasjoner og nedvergelsen av den naturlige verden og utryddelsen av dens arter. En omsorgsetikk kan vise seg helt nødvendig i å avdekke strukturelle blindsoner.

Viktigheten av omsorg kommer også til syne utenfor den teoretiske sfæren og inn i yrkeslivet. I den stadig økende filosofiske praksisen blant sykehusfilosofer, fengselsfilosofer og andre samtalepartnere, for eksempel, er omsorgen avgjørende. Det samme gjelder i andre yrker som sykepleie og sosialarbeid. Vi kan fortsatt spørre oss selv: utenfor de mest åpenbare omsorgsyrkene, i hvilke deler av samfunnet har vi behov for mer omsorg? Hvordan har omsorg blitt fordelt historisk, og har dette vært rettferdig? Hvilke maktmekanismer spiller del i omsorg som praksis? Hvem har “rett” til omsorg, og kan det eksistere en “rett til omsorg”, enten som giver eller mottaker?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler et av disse spørsmålene eller andre filosofiske tilnærminger til omsorg. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisse eller ferdige tekst til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi oppfordrer særlig studenter til å sende inn sine bidrag. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatterens identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending. Vi bruker Chicago 17 forfatter-år som referansestil.

Innsendingsfrist: 15. november

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)
• Sendes til: bidrag@filosofisksupplement.no

CARE (#1/2027)

We are accepting submissions for “Care” (#1/2027)!

Western philosophy is characterized by many assumptions about human beings; assumed to be independent, isolated and in control. In contrast to this, the ethics of care has from the very beginning aimed to critique those convictions most take for granted. Following this, the past fifty years has seen care being brought forth as a moral principle on a par with justice, freedom, and equality. For care ethicists such as Carol Gilligan, Nel Noddings, Eva Kittay, Virginia Held and Joan Tronto, a good action is a caring action, an action that takes into account concrete relationships, vulnerability and needs.

But as the idea of care has been traditionally attributed to women and the feminine sphere, it has been seen as naturally given, lowly, and feminine, in contrast to masculine rational theorizing, it has been deemed unimportant and outside the scope of philosophy. Care ethicists have therefore pointed to everything that is needed for good care: the arduous work, the learned competence, the difficult decisions, and a trained sensitivity to the needs of others.

This devaluing is apparent within the context of the so-called care crises that prove evermore present in daily experience: growing elderly populations; shortages in fields of nursing, increasing levels of loneliness among individuals from all generations, and the degradation of the natural world and the extinction of its species. An ethics of care could prove an essential counterpart in possibly uncovering structural blind spots.

The importance of care also becomes apparent outside the theoretical sphere and in working life. In the steadily growing practice of philosophy among hospital philosophers, prison philosophers and other conversation partners, for example, care is crucial. The same applies to other professions such as nursing and social work. We can still ask ourselves: beyond the most obvious care professions, in which parts of society do we need more care? How has care been distributed historically, and has this been a fair load? What mechanisms of power are at play in the practice of care? Who has “right” to care, and can a “right to care”, be that as a receiver or granter, rightfully exist?

For the next issue of Filosofisk supplement, we are accepting texts that address one of these questions or other philosophical approaches to care. Would you like to contribute a text or illustration to the next issue of Filosofisk supplement? Send an email with an idea, outline or completed text to bidrag@filosofisksupplement.no. We particularly encourage students to submit their work. We also accept contributions from other academic disciplines, as long as the text engages with a philosophical topic, one or more specific philosophers or can otherwise be said to have a philosophical edge. All submitted contributions are read anonymously in accordance with “blind review.” This means that until a text is potentially accepted by the editorial board, the author’s identity will be kept hidden from the readers and vice versa. If the text is rejected, the author’s identity will remain confidential. This is intended to ensure the quality of the review process and lower the threshold for submission. We use Chicago 17 author-date style for references.

Submission deadline: 15th November

In addition, we ask that the following be included with your submission:

• An introduction of about 100 words at the beginning of the text
• Author information (example: “Ernst Spinoza (b. 1998) is a master’s student in philosophy at UiB.”)
• Address (so we know where to send your copy if your text is accepted)