Utlysning – Dygd (#03/2026)

DYGD (#3/2026)

‘’...Mennene og kvinnene som er milde og gode er og lykkelige, slik jeg hevder, og de uten rettferd og de onde er miserable’’ slik skriver Platon i sin Gorgias. Her ser vi en ide som er kroneksempel av dygdsetisk tenking, nemmelig at dygd og lykke henger sammen. Men hva er lykke? Hva er dygd? Må lykke følge av dygd? Dette er noen av spørsmålene man vanligvis ser i diskusjoner om dygd. Når Kant skriver om dygder mener han ikke å sette lykke som endemålet, men når Aristoteles gjør det er det akkurat lykke han søker ut. For mange forfattere er ikke bare dygd det vi i dag kaller etikk, men komplett livsførsel og det inngår dermed også spørsmål om epistemiske dygder, slik som hos stoikerne, og dette er de ikke alene om. Hos forfattere i middelalderen får vi kristne dygder, og hos moderne forfattere har Aristoteles igjen fått liv med neo-Aristotelisk dygdsetikk. Vi ser og teoretiske forbindelser som går utenom den direkte filosofien i forbindelsene mellom skjønnlitteratur og dygd, som i tekstene til blant annet Iris Murdoch og Martha Nussbaum. Andre neo-Aristoteliske dygdetikere tar opp etiske dilemmaer, og vi får her argumenter for og imot dygdsetikk ved hjelp av tanke-eksperimenter som ‘’the trolley problem’’ og ‘’the experience machine’’. Vi kan og spørre oss, slik Aristoteles gjorde, om dygd nok for et lykkelig liv. Eller vi kan spørre det bredere spørsmålet om hvorvidt diskusjoner om dygd i det hele tatt er nyttig som rammeverk i dagens samfunn: Er fryd en dygd (har det noe å si)? Er ærefrykt en dygd for en sekulær verden? Er det passende å snakke om en feminists dygder? Hva med dygdene til en forelder? Er jeg en dygdig person, og har det noe å si?

Filosofisk Supplement tar nå imot tekster om dygd. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon? Send en e-post med idéutkast, skisse eller ferdig tekst til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi oppfordrer særlig studenter til å sende inn sine bidrag. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatterens identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending. Til info bruker vi Chicago 17 forfatter-år som referansestil.

Innsendingsfrist: 15. juni

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1998) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

VIRTUE (#1/2026)

As Plato wrote in Gorgias: “...The men and women who are gentle and good are also happy, as I claim, and those who are without justice and wretched are miserable.” Here we see exemplified an idea that is perhaps the primary example of virtue-ethical thinking; namely the connection between virtue and happiness. But what is happiness? What is virtue? These are some of the questions that the inquiry into, and discussions surrounding, virtue raises. When Kant writes of virtues he does not see happiness as the end goal, but when Aristotle writes of virtue he thinks of human happiness as the telos of virtue. For many of those authors who write of virtue it is not reduced to what we now would categorize as ethical, but is instead a way of life, and we thus see epistemic virtues, as the stoics, among others, concerns themselves with. In the Middle Ages thinkers write of the Christian virtues, and among modern researchers it is now in vogue to publish papers on Neo-Aristotelian virtue ethics. We also see a connection between virtue and the arts in philosophers like Iris Murdoch and Martha Nussbaum, who write on the connections between literature and virtue. We also see Neo-Aristotelian virtue ethicist conjuring up and engaging with provocative and insightful though experiments such “the trolley problem” and “the experience machine”. As philosophers we can ask ourselves, like Aristotle did, whether virtue is sufficient for the good life. Or we could ask the broader questions of whether virtue is a useful category in modern society at all: is joy a virtue (does it even matter)? Is reverence a virtue relevant for a secular age? Is appropriate to speak of the virtues of a feminist? What about the virtues of a parent? Am I a virtuous person, and is that at all important?

Filosofisk supplement now accepts texts about virtue. Would you like to contribute a text or illustration? Send an email with an idea draft, sketch, or completed text to bidrag@filosofisksupplement.no. We especially encourage students to submit their contributions. We also accept submissions from other disciplines, as long as the text engages with a philosophical theme, one or more specific philosophers, or can otherwise be said to have a philosophical edge. All submitted contributions are read anonymously in accordance with the principle of blind review. This means that until the text is potentially approved by the editorial board, the author’s identity will be kept hidden from the readers, and vice versa. If the text is rejected, the author’s identity will remain confidential. This is to ensure the quality of the review and to lower the threshold for submission. For reference style, we use Chicago 17 author-date.

Submission deadline: June 15th

In addition, we ask that the following be included with the draft:

• An introduction of about 100 words at the beginning of the text
• Author information (example: “Ernst Spinoza (b. 1998) is a master’s student in philosophy at UiB.”)
• Address (so we know where to send your copy if your text is accepted)