Utlysing: Kjærlighet (#4/2023)
Kjærlighetens mange sider ble allerede klart reflektert hos de gamle grekerne, der de identifiserte opptil seks ulike typer kjærlighet. Likevel er nok de mest kjente eros, filia og agape. Eros, som i dag har gitt oss ordet «erotisk», er den lidenskapelige og seksuelle kjærligheten, den vi kjenner mot vår elsker. Eros som begrep har stått sentralt i filosofien fra Platons Symposion, og videre fram til modernismens klassikere med Sigmund Freud. I det politiske og sosiale er det heller ikke mangel på debatter rundt nettopp denne typen kjærlighet, hvor dets forhold til den hengivende og vennskapelige kjærligheten – nemlig filia – klart kommer frem: Hvem skal få lov til å elske hvem? Hvor mange skal man få lov til å elske? Hva er lov og hva er tabu? Og ikke minst: Hvem har autoritet i disse spørsmålene?
Deretter har vi guds- og nestekjærligheten, agape, som står bak vår gode vilje – et begrep som endte opp med å bli sentralt for kristendommen 500 år senere. Da Jesus ble spurt hva det viktigste budet var, svarte han: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» og «Du skal elske din neste som deg selv». Både kjærligheten overfor Gud, likesom kjærligheten for ens neste, er en kjærlighet som er selvoppofrende og tålmodig. Du skal ikke elske din neste gjennom følelsene – når du kjenner sommerfuglene i magen eller når du føler du har litt til overs. Heller skal du ikke kun vende deg mot Gud når du har lyst. Nei, gudskjærligheten og nestekjærligheten er en kjærlighet som ikke har begjæret som sitt formål, men som er for kjærlighetsobjektets egen skyld. Det er således en kjærlighet som overskrider selvets nytte, og som gir seg hen til noe uavhengig av hva det impliserer for subjektet.
Dette budet tvinger frem et relevant spørsmål: Hvordan skal man elske sin neste om man ikke elsker seg selv? Vårt selvbilde, og med dette vår egenkjærlighet, later ut til å være sterkt påvirket av hva som presenteres som standarden i kultur og media, enten det er en standard for utseende, erfaringer, levemåte, eller sexliv. Særlig teknologi og nyttemaksimerende tenkning spiller en sentral rolle i å bestemme nettopp hvilken standard som presenteres på skjermene og av forventningene rundt oss. Mot kjærlighetsmarkedet, instrumentaliseringen og optimaliseringen av kjærlighet i populærkulturen (datingapper, sosiale medier, trender, ‘inspo’) kan en autentisk kjærlighet – om den er til sin familie, sin venn, eller sin partner – stå som et eksempel på at markedsøkonomisk tenkning ikke har klart å invadere alle aspekter av våre liv, at det gjenstår en plass hvor kampen for en human, kjærlig verden, består.
Selv om vi lever i en tid der det klages over familiestrukturens oppløsning, skilsmissetall, kynisk datingkultur og ensomhet, er det også en tid hvor kjærlighetens kjerne som en motstand mot denne virkeligheten er desto sterkere. Kjærligheten har blitt en kamp for å bevare og skape sfærer av menneskelighet i en ellers umenneskelig og individualistisk verden, og det er derfor en høyst aktuell og fordrende ting for oss å dedikere et nummer til denne tematikken.
Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som tar opp temaer tilknyttet «Kjærlighet». Tekster innenfor blant annet religionsfilosofi, feministisk filosofi, psykoanalyse, kritisk teori eller kjønnsstudier vil være relevante for utgaven. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisser eller ferdige tekster til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd.
Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending.
Innsendingsfrist: 15. oktober
I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved i utkast:
- Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
- Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
- Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)
- Sendes til: bidrag@filosofisksupplement.no