Vi søker tekster til “Stoisisme” (#3-2020)

Stoisismen var en av de hellenistiske filosofiske skolene, og ble grunnlagt av Zenon av Citium en gang før 300 f.Kr. Stoikerne gikk imot mange av de andre filosofiske retningene, og ble på et tidspunkt den dominerende tankeretningen innenfor antikkens filosofi.

Stoikerne beskjeftiget seg med det meste som en filosof kan bedrive. De utviklet en teori for formallogikk som er bemerkelsesverdig moderne, teorier om Gud og kosmos, en epistemologi som tjente som den foretrukne skyteskiven for antikkens skeptikere, og et sett med etiske teorier som har inspirert mennesker helt frem til vår tid, for å nevne noe. Det er særlig etikken som har fått oppmerksomhet de senere år, og den stoiske etikk har i likhet med Aristoteles’ etiske teori vært en viktig bidragsyter til den moderne dydsetikken. Stoikerne hevdet at dyd er både nødvendig og tilstrekkelig for å leve et godt liv, og at andre faktorer som penger, nytelse og helse ikke er nødvendige for å bli lykkelig.

I senantikken havnet stoisismen i skyggen av nyplatonismen, men har likevel hatt en tendens til å dukke opp med jevne mellomrom gjennom filosofihistorien. De inspirerte opptil flere av kirkefedrene, og Epiktets Håndbok ble i en lettere omskrevet form brukt som en håndbok for klosterlivet av diverse munkeordener. Montaigne henter også mye fra stoikerne i sinne essays, og Spinozas teorier i hans hovedverk Etikk har mange likheter med stoisismen. Stoikernes teorier om hvordan følelser og oppfatninger oppstår har også vært viktig for utviklingen av kognitiv-atferdsterapi, som er en av de dominerende retningene av psykoterapi. I vår tid har stoisismen også blitt en særdeles populær filosofiretning i ikke- akademiske miljøer. Stoisismen har dermed for enkelte blitt en slags populærfilosofi med dyptgående filosofiske røtter.

Gitt stoikernes betydelige bidrag til filosofien, samt renessansen som stoisismen nå gjennomgår både i og utenfor akademia, mener vi at det er på høy tid at Filosofisk supplement dediserer et nummer til den stoiske filosofien.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler stoikerne og deres teorier. Fristen for innsending av tekster er 15/7 og tekstene skal være klare til å trykkes senest 15/8. Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med ideutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag[at]filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:
• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Mer informasjon vedrørende innsending av bidrag finner du her.