Vi søker tekster til #3/2016: «Vitenskap»!

-Bilde: An Experiment on a Bird…, Derby (1768)-

Vitenskapen kan karakteriseres som menneskehetens mest vellykkede epistemiske prosjekt. Moderne vitenskap har i løpet av kort tid oppnådd spektakulære resultater som har gitt oss makt til å forandre verden; filosofiens merittliste synes å blekne i forhold. Forholdet mellom filosofi og vitenskap har blitt et hett tema innen metafilosofi og filosofisk metodologi, og vitenskapens suksess har rokket ved filosofiens eksistensgrunnlag. Kan – og burde – vitenskap erstatte filosofi? Er det kanskje slik at all filosofi som er verdt å drive med egentlig er vitenskap? Eller kan det tenkes at ren filosofi har tilgang på en form for kunnskap som vitenskapen ikke har?

Moderne vitenskap har bidratt med å stille, og kanskje også svare på, sentrale spørsmål i ulike filosofiske disipliner. For eksempel synes bevissthetsfilosofiens spørsmål om bevissthetens natur og om forholdet mellom det mentale og det fysiske å kunne belyses av empiriske studier. Men filosofer som Donald Davidson og Thomas Nagel er kjent for å hevde at vitenskapen ikke kan gi oss alle svarene om bevissthet. Et lignende syn på etikk forsvares av blant andre Derek Parfit. Finnes det altså kunnskapsområder som ikke kan nås gjennom vitenskap, men hvor filosofi kan gi oss tilgang? Hva er i så fall naturen til denne unikt filosofiske kunnskapstilegnelsen?  

Det er også mange sider av vitenskapen som tilsynelatende ikke kan besvares med dens egne metoder og hjelpemidler. Hva må for eksempel til for at et fenomen skal være tilstrekkelig forklart? Og hva kjennetegner egentlig vitenskapelige lover? Hva er forholdet mellom vitenskapelige teorier og dataene de forklarer? Slike spørsmål stilles i vitenskapsfilosofien, som er hjem til mange klassiske filosofiske problemer: Hvordan skal man redegjøre for induksjon? Hva er egentlig kausalitet? Og hvordan skal vi forstå det vitenskapelige teorier forteller oss? Er det for eksempel bokstavelig talt sant at bordet foran meg bare består av tomrom, siden alle fundamentale partikler er punkter som ikke tar opp plass, eller er våre teorier bare nyttige fiksjoner? I den fagspesifikke vitenskapsfilosofien, som fysikkens filosofi, biologiens filosofi, økonomiens filosofi og så videre, stilles spørsmål som er relevante for de ulike vitenskapene men som ikke faller under deres egne metodologiske apparater. Dette kan være spørsmål om modell- og begrepsbruk innen de relevante vitenskapene, forholdet mellom motstridende teorier innen en vitenskap, og mye mer. Kan for eksempel biologi reduseres til fysikk, og hvilken betydning har dette? Er økonomi i det hele tatt vitenskap? Og hva vil det egentlig si at matematikk er vitenskapens språk?

Uavhengig om filosofi er vitenskap eller et distinkt og epistemisk verdifullt prosjekt, er det mange spørsmål som diskuteres innen filosofien som er høyst relevante for vitenskapen som helhet og for dens underdisipliner. Det er mange måter å belyse vitenskap på fra et filosofisk perspektiv, og har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement. Fristen for innsending av tekster er onsdag, 20. juli 2016.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.