Vi søker tekster til #2/2016: “Identitet”!

–Bilde: Selvportrett, Eugene Delacroix (1837)–

Identity is utterly simple and unproblematic. Everything is identical to itself; nothing is ever identical to anything except itself. There is never any problem about what makes something identical to itself; nothing can ever fail to be.
(David Lewis, On the Plurality of Worlds: 192–193)

Når filosofer diskuterer identitet, er det ofte den relasjonen alle ting bærer til seg selv, og seg selv alene, de har i tankene. Med neste nummer ønsker vi å invitere til diskusjon av spørsmål knyttet til både denne og andre former for identitet.

Slett ikke alle er enige med Lewis’ påstand i sitatet over om at identitet er uproblematisk. Hva vil det egentlig si å være en ting? Alle entiteter – abstrakte og konkrete, fysiske og mentale – er konstituert av sine egenskaper. Men er en entitets identitet bare summen av dens egenskaper? Eller kan det eksistere to distinkte gjenstander som deler alle egenskaper? Og er identitet da i seg selv en egenskap som skiller disse objektene?

Heraclitus er kjent for å ha sagt at man aldri kan stige ned i den samme elven to ganger: Det vil alltid være nytt vann som strømmer forbi. På samme måte er dyr, planter og selv geologiske enheter som fjell, dynamiske prosesser som skifter materiale over tid. Betyr dette at vi heller aldri kan snakke med den samme personen, eller gå på det samme fjellet to ganger? Hvorfor beskriver vi de overnevnte fenomenene som gjenstander? Har de essenser, egenskaper som ikke endres over tid? Eller er det i kraft av å være avgrensbare prosesser med indre kausal sammenheng at fysiske ting er de tingene de er? Moderne fysiske modeller tilsier at en partikkel kan ha flere plasseringer i romtid inntil den observeres. Hvilke konsekvenser har dette for vår oppfatning av identitet?

Spørsmål om hva som gjør en ting til seg selv blir ikke bare rettet mot tingene rundt oss, men også mot oss selv som personer. Hva bestemmer en persons identitet, og hva gjør at en person bevarer denne tross substansielle endringer av både psykologisk og fysiologisk art? Fra fødsel til død gjennomgår vi enorme psykologiske endringer, og nesten alle kroppens celler blir skiftet ut flere ganger: Hvordan kan vi forbli den samme personen gjennom alt dette, dersom mennesker bare er fysiske og psykologiske vesener? Forblir vi de samme personene dersom psykologien vår blir overført til en annen kropp? Slutter man å eksistere som person dersom man får et sterkt redusert bevissthetsnivå eller mister den fullstendig? Og er aktiv dødshjelp for vegetative «personer» i så fall en moralsk forsvarlig handling?

Kanskje synes man det er så mange problemer med personlig identitet at man er fristet til å gi opp hele begrepet. Da dukker det imidlertid raskt opp en rekke videre spørsmål: For å kunne holde en person av i dag moralsk ansvarlig for en handling hun har gjort tidligere krever man at personen kan sies å være den samme. Hva skjer med ansvar hvis vedvarende personlig identitet oppgis?

Også spørsmål av eksistensiell art melder seg når vi forsøker å forstå oss selv og vår identitet. Kjønnsidentitet, seksuell identitet, kulturell identitet og nasjonal identitet er eksempler på faktorer som er avgjørende for vår selvforståelse. I hvilken grad er vår psykologiske opplevelse av hvem vi er styrt av ytre påvirkning? Og i hvor stor grad er slike opplevelser noe stabilt og uforanderlig?

Har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement. Fristen for innsending av tekster er onsdag, 6. januar 2016.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.