Vi søker tekster til #2/2015: “Realisme”!

Finnes den ytre verden? Finnes elektroner, kvarker og andre entiteter vitenskapen snakker om? Moralske egenskaper, som godhet og ondskap? Hva med estetiske egenskaper, som skjønnhet? Positive svar på slike spørsmål er gjerne uttrykk for filosofiske posisjoner som går under navnet realisme, og disse stemmer ofte overens med våre hverdagslige intuisjoner. Derfor er det ofte først når noen argumenterer for det motsatte at det blir relevant å snakke om realisme. Slike antirealistiske argumenter er ment å vise at noe vi, ofte åpenbart, tror finnes, ikke finnes allikevel, i alle fall ikke på den måten vi tror. Selv dagligdagse objekter, som stoler, trær og hus, kan rammes. Idealister, som George Berkeley, mente at ting som stoler bare finnes avhengig av at noen tenker på dem.

En måte å argumentere mot realisme på, er altså å si at det som finnes, faktisk bare finnes helt avhengig av oss. Etikk er et område der denne typen antirealisme er utbredt: Mange mener at det er vanskelig å se for seg at moralske egenskaper kan finnes ute i verden uavhengig av moralske aktører. Men her er det mye rom for uenighet om hva som fortjener å kalles antirealisme: Kanskje er det urimelig å kreve at moralsk realisme må innebære fullstendig uavhengig eksisterende moralske egenskaper?

Det går selvfølgelig også an å hevde at moralske egenskaper faktisk ikke eksisterer overhodet. Da er man en antirealist av typen som forfekter en feilteori om området. Feilteoretikere om moral mener at nesten alle moralske utsagn er usanne, rett og slett fordi det de snakker om – moralske egenskaper – ikke eksisterer. Feilteorier finnes også om andre områder, for eksempel aritmetikk: Her er påstanden at aritmetiske påstander impliserer eksistensen av platonske tall, og at vi har god grunn til å tvile på at disse eksisterer. På den andre siden har vi platonske realister, som altså mener at det finnes slike ting som platonske tall.

Vitenskapelige teorier snakker ofte om ting vi ikke kan sanse. Til tross for dette snakker vi gjerne som om de entitetene vitenskapelige teorier postulerer virkelig eksisterer. Hvis man hevder at de gjør det, er man en slags vitenskapelig realist. Et viktig argument mot vitenskapelig realisme er tesen om at alle vitenskapelige teorier vil være underdeterminert av data. Dette betyr at det alltid er flere mulige teorier som passer like godt med de tilgjengelige data. Hvorfor skal vi da tro at de uobserverbare entitetene som en vitenskapelig teori postulerer faktisk eksisterer, når det finnes andre, like gode teorier? Dette og andre argumenter leder noen filosofer til antirealistiske syn på vitenskapelige teorier.

Debatter mellom realister og antirealister finnes altså på mange områder innen filosofien. I tillegg finnes andre aktuelle og spennende debatter om realisme. En sentral debatt i persepsjonsfilosofien går for eksempel mellom indirekte realister, som mener at sanseerfaringer representerer det som finnes i omgivelsene, og direkte (eller «naive») realister, som mener at sansningen presenterer den virkelige verden selv for det sansende subjektet. Innen politisk filosofi utfordrer realister den dominerende tradisjonen ved å hevde at politikken aldri helt kan underkastes moralske krav, og at orden og autoritet har forrang for rettferdighet i staten.

Hva med deg? Har du følelsen av at det er noe alvorlig galt med våre folkelige intuisjoner, og sitter og ruger på antirealistiske holdninger? Eller har du en liten realist i magen? Vi i Filosofisk supplement er interessert i å høre dine tanker om temaet. Send oss en tekst eller en idé – vi er realister om viktigheten av å gi gode tilbakemeldinger. Frist for innsending av tekster, utkast og ideer er fredag, 20. mars 2015. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.