Vi søker tekster til #2/2014: «Dyr»!

—-Bilde: Young Hare, Albrecht Dürer (1502)—-

Begrepet «dyr» har en splittet personlighet, med i hovedsak to betydninger: Den ene er knyttet til biologien og omfatter medlemmer av dyreriket, inkludert mennesker. Dyr i denne betydningen blir ofte kontrastert med planter og encellede organismer. Den andre betydningen brukes oftere i dagligtalen og sikter til levende vesener som ikke er mennesker, såkalt ikke-menneskelige dyr. Ordets tvetydighet speiler menneskets forhold til seg selv – vi vet på den ene siden at også vi er dyr, men samtidig har vi vanskelig for å helhjertet se oss selv som et dyr blant andre.

Helt siden Platon har filosofer derfor forsøkt å fange de essensielle forskjellene mellom mennesker og andre dyr, gjennom termer som «zōon politikon» («det politiske dyr», Aristoteles), «animal rationabile» («dyret med fornuftskapasitet», Immanuel Kant) og «homo faber» («det redskapsbrukende menneske», Hannah Arendt), for å nevne noen. Hva skiller egentlig oss mennesker fra andre dyr, og finnes det i det hele tatt et kategorisk skille?

Tradisjonelt har altså filosofien vært mest opptatt av å etablere forskjeller mellom mennesker og andre dyr, men i senere tid har det blitt like viktig å utforske det motsatte: «Hvordan er dyr og mennesker like?» Forsøk på å besvare dette spřrsmĺlet har blant annet resultert i oppblomstringen av temaet dyreetikk. På bakgrunn av antagelsen av at ogsĺ ikke-menneskelige dyr har kapasitet til ĺ lide, argumenterer blant andre Peter Singer for at dyrs moralske status har vært sterkt nedvurdert. I den grad vi kan dømme en handlings moralitet etter mengden lidelse den vil medføre, bør vi ikke se bort ifra et individs lidelse kun på bakgrunn av at det ikke er et menneske. Å gjøre dette vil, ifølge Singer, være analogt med rasisme, sexisme og andre former for diskriminering på bakgrunn av irrelevante egenskaper; det vil være «spesiesisme». Dette reiser spørsmålet: Hvordan burde vi forholde oss til andre dyr?

To andre områder der ikke-menneskelige dyr har vært et viktig tema, er bevissthetsfilosofi og handlingsfilosofi. Mens René Descartes hevdet at dyr er «automater» uten egen bevissthet, et syn som hadde sin begrunnelse i hans dualistiske ontologi, deler nok de fleste filosofer i dag den folkelige oppfatningen om at mange dyr er bevisste. Likevel finnes det også kontemporære teorier som benekter at dyr har bevissthet, for eksempel Peter Carruthers «higher-order thought»-teori. Hvem har rett? Ofte er det slik at generelle teorier om bevissthet har implikasjoner for synet på bevissthet hos dyr, noe som betyr at innsikter om dyrs bevissthet vil kunne gi verdifulle bidrag til søken etter en slik teori. Evolusjonsteoriens inntog har gjort den nære sammenhengen mellom mennesker og dyr tydeligere enn noensinne, og dette har også åpnet opp for nye måter å forstå en rekke fenomener på, som handling, rasjonalitet, moral og språk. Siden disse menneskelige evnene alle har oppstått på bakgrunn av en evolusjonær utvikling, vil det være naturlig å forvente å finne «prototyper» på disse kapasitetene hos andre arter. Undersøkelser som forsøker å avdekke disse hos dyr, kan – i tillegg til å være interessante i seg selv – gi oss innsikt i de samme evnene hos mennesket.

Har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 14. mars 2014. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.