Vi søker tekster til #1/2017: «Sansning»!

-Bilde: A Young Girl Reading, Fragonard (1776)-

Sansning, persepsjon, Anschauungen, sansedata, sense-perception, sensory eller perceptual experience, Wahrnehmung, sensibilia, empiri, ikke-begrepslig mentalt innhold, aisthesis, givenness – er det noe felles for alle disse fenomenene?
De fleste tar til enhver tid sansene sine i bruk, men selve det å sanse har vist seg vanskelig å karakterisere. Hva er sansningens objekt, hvor befinner det seg? Hva er forskjellen på sansene, og hva skiller sansningen fra nærliggende fenomener, som intuisjon eller opplevelse?

Er det gitt at vi må skille mellom persepsjon og rene sansedata? Empiristene og rasjonalistene har inntatt motsatte posisjoner. I følge Kant var det ikke nok med ren Anschauung, for uten begreper er sansningen blind. Er persepsjon en terskelerfaring mellom sansning og begrepslighet? «[One] thing does not perceive the nose, and another the eyes», skrev Plotin i det tredje århundre e.Kr., «but the same thing perceives all at once all the parts of the face.» Dette kalte han aisthesis. Fenomenologien ønsket å vende tilbake til denne greske, mer holistiske ideen om sansning, som både kunne ha en sanselig og en kognitiv betydning. Den rene stimulus på retina er ikke nok for å redegjøre for fenomenet persepsjon, skrev Merleau-Ponty.

«Jeg har lagt merke til», skrev Descartes, «at sansene av og til bedrar oss. Og vi gjør vel klokt i å mistro de som før har bedratt oss?» Et mulig motsvar til en slik skeptisisme er påstanden om at selv kunnskapen om sanselig bedrag oppnås gjennom sanseinntrykk. Spørsmålet som gjerne stilles til skeptikeren er «Uten sanser – hva står man da igjen med?». Fornuften, svares det kanskje. Vel, ifølge indisk og buddhistisk filosofi får fornuften, eller sinnet, rollen som den sjette sansen. Sinnet og mentale objekter er to sider – den eksterne og den interne – av Āyatana, eller sansegrunnlaget.

Hvordan gjør vi best rede for hallusinasjon og illusjon i teorier om persepsjon? Er persepsjon og hallusinasjon grunnleggende den samme mentale tilstanden eller er visuelle opplevelser en disjunktiv kategori? Kommer persepsjon med representerende innhold, og i så fall hvilke egenskaper og objekter er representert i persepsjon?

Det er mange måter å belyse sansning på fra et filosofisk perspektiv. Dersom du har en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide med videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, er du velkommen til å sende inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplementFristen for innsending av tekster er søndag, 15. januar 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.