Vi søker tekster til #1/2019: «Aristoteles»!

Aristoteles (på gresk: Ἀριστοτέλης) er uten tvil en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi. Hvis du ønsker å forstå substansdebatten i tidlig moderne tid, må du først forstå Kategoriene fra Aristoteles’ tekstsamling Organon. Har du lyst til å sette deg inn i dydsetikk, må du først lese Den nikomaktiske etikk. Det er med andre god grunn til å hevde at enhver aspirerende filosof, uansett hva hun eller han ønsker å skrive om, bør studere Aristoteles.

Mange prominente filosofihistorikere spesialiserer seg den dag i dag på Aristoteles, og det produseres stadig nye tolkninger og teorier om hvordan vi skal forstå hans filosofi. Store navn som Richard Kraut, Julia Annas, Gabrial Richardson Lear og Sarah Broadie har alle viet større deler av sine karrierer til å forske på Aristoteles’ korpus. Et viktig aspekt ved denne forskningen er å forsøke å komme til bunns i hva Aristoteles faktisk mente, men også å gjøre en vurdering av hvorvidt det han skriver er sant. Så lenge filosofi eksisterer, vil det antageligvis eksistere folk som forsker på Aristoteles.

Aristoteles blir også stadig anvendt i kontemporære diskusjoner, enten det er som en kritiker av samtiden eller som en alternativ løsning på et aktuelt problem. Innenfor normativ etikk, som gjennom første halvdel av 1900-tallet var dominert av utilitarisme og deontologi, brukte Elizabeth Anscombe Aristoteles for å introdusere et tredje alternativ: dydsetikken. Vi kan i dag fastslå at prosjektet hennes på mange måter lyktes, ettersom dydsetikk har blitt etablert som en selvstendig etisk teori man vil finne i enhver introduksjon til normativ etikk. Innenfor bevissthetsfilosofi argumenterte Nathaniel Goldberg nylig for at Aristoteles var den første til å komme med en funksjonalistisk forklaring av bevissthet, som førte til at bevissthetsfilosofer igjen vendte blikket tilbake til Aristoteles. Thomas Aquinas, en av middelalderens største teologer, skapte en syntese av aristotelisk filosofi og kristen teologi. På denne måten har Aristoteles, som Aquinas refererte til simpelthen som «Filosofen», også hatt innflytelse på kristendommen.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til Aristoteles. Fristen for innsending av tekster er mandag, 7. januar 2019.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.