Utlysning – Følelser (#03/2021)

(Maleri: Caravaggio Concerto di giovani 1595)

(English below.)

Skyld, skam, glede, tristhet, kjærlighet, redsel, sinne. Følelsene kommer i mange forskjellige former. Men hva innebærer det egentlig å føle noe, og hvordan kan et overskudd eller en mangel på følelser påvirke oss, positivt som negativt? I hvilke sammenhenger er spesifikke følelser berettigede, nødvendige eller til og med påkrevde, og i hvilke situasjoner er de fullstendig uønskede, nytteløse og malplasserte? Hvilken rolle spiller følelser for våre verdier og moralske oppfatninger? Gir følelsene oss en unik tilgang til moralske innsikter, slik enkelte hevder?

Hvorvidt følelser og fornuft står i opposisjon til hverandre, er en eldgammel filosofisk debatt, hvor sistnevnte gjerne gis forrang; følelsene blir enten betraktet som usikre og inadekvate kilder til viten, eller partiske (subjektive) innlegg som forkludrer intellektets søken etter objektiv sannhet. Ikke rent sjeldent kan man også høre lignende tilløp i den offentlige diskurs: «Jeg tar utgangspunkt i fakta, du styres av dine følelser», «fakta bryr seg ikke om følelser» eller «du er subjektiv, jeg er objektiv». Men er følelsene virkelig til hinder for vår kunnskapsoppnåelse, eller er snarere denne innarbeidete motsetningen en falsk dikotomi, som Max Scheler, Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre og Martha Nussbaum på ulikt vis har argumentert for? Sagt annerledes: Er dette et enten/eller-spørsmål, eller gjelder også her den gylne middelvei, en god kombinasjon av både det flammende følelsesliv og den kjølig kalibrerende fornuften?

I sin innflytelsesrike bok After Virtue (1981), hevder Alasdair MacIntyre at det moderne samfunn er dominert av emotivismen, hvor man heller appellerer til egne og andres følelser snarere enn å argumentere for handlingers riktighet. Hva er faren ved å gå motsatt vei, nemlig at vi blir for distansert fra våre følelser i moralske anliggender? Vil moralske standpunkter veie like tungt, ha like stor innvirkning på våre overbevisninger og praktiske deliberasjoner, hvis de fremstår som abstraherte, kognitive størrelser? Er det ikke slik at moralen også må kroppsliggjøres, i betydning at den knyttes til det konkrete individs levde liv og kjennes riktig ut, for å motivere til handling? Eller risikerer vi da bare å bli «slaves of the passions»?

Hvilken rolle spiller våre emosjonelle tilknytninger til naturen, til enkeltområder og spesifikke dyrearter, når vi forsøker å utarbeide løsninger som forhindrer – rettere sagt: bremser ned – klima- og økokrisens videre eskalering? Hva sier fenomener som økosorg oss om vår forbindelse til andre levende vesener? 

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som tar opp slike og lignende spørsmål tilknyttet følelser. Fristen for innsending av tekster er 30. juni 2021. Tekstene skal være klare til å trykkes senest 20. august 2021.

Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med idéutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending av bidrag.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

  • Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
  • Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
  • Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Open Call – Emotions (# 03/2021)

Guilt, shame, joy, sadness, love, fear, anger. The emotions come in many different forms. But what does it really mean to feel something, and how can a surplus or a lack of emotion affect us, positively or negatively? In what contexts are specific emotions justified, necessary or even required, and in what situations are they completely undesirable, useless and out of place? What role do emotions play in our values ​​and moral perceptions? Do emotions give us a unique access to moral insights, as some claim?

Whether emotion and reason are in opposition to each other is an ancient philosophical debate, in which the latter is often given precedence; emotions are either regarded as uncertain and inadequate sources of knowledge, or biased (subjective) inserts that confuse the intellect’s search for objective truth. It is not uncommon to hear public discourse slant similarly: “I take as my point of departure facts, you are governed by your emotions”, “facts do not care about emotions” or “you are subjective, I am objective”. But are emotions really an obstacle to our acquisition of knowledge, or is this ingrained contradiction rather a false dichotomy, as for example Max Scheler, Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre and Martha Nussbaum have argued in different ways? Put another way: Is this an either/or question, or does the golden mean, a good combination of both the fiery emotional life and the cool calibrating reason, also apply here?

In his influential book After Virtue (1981), Alasdair MacIntyre argues that modern society is dominated by emotivism, in which one appeals to one’s own and others’ feelings rather than arguing for the correctness of actions. What is the danger of going the opposite way, namely that we become too distanced from our emotions in moral matters? Will moral positions weigh just as heavily, have an equal impact on our beliefs and practical deliberations, if they appear as abstract, cognitive quantities? Is it not the case that morality must also be embodied, in the sense that it is linked to the concrete life of the specific individual and feels right, in order to motivate action? Or do we just risk becoming “slaves of the passions”?

What role do our emotional connections to nature, to individual areas and specific animal species play, when we try to develop solutions that prevent – or rather: slow down – the further escalation of the climate and eco-crisis? What do phenomena such as eco-grief tell us about our connection to other living beings?

For the next issue of Filosofisk supplement, we are looking for texts that address such and similar issues related to emotions. The deadline for submission of texts is 30 June 2021. The texts must be ready for printing no later than 20 August 2021.

Do you want to contribute a text or illustration to the next release of Filosofisk supplement? Send us an e-mail with draft ideas, a work you want to rework, sketches, suggestions for review or finished texts bidrag@filosofisksupplement.no. We also consider texts that go beyond topics. All submitted entries are read anonymously in line with blind review. This means that until the text is approved by the editors, the author’s identity will be kept hidden from readers and vice versa. If the text is rejected, the author’s identity will remain secret. This is to ensure the quality of the reading and lower the threshold for submitting contributions.

In addition, we want the following to be attached to the draft:

  • Preamble of about 100 words at the beginning of the text.
  • Author information (example: “Ernst Spinoza (b. 1992) is a master’s student in philosophy at UiB.”)
  • Address (so that we know where your copy will be sent if your text is approved)