Utgave: Hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?

Ute nå: Hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?

Neste nummer av Filosofisk supplement er i skrivende stund på vei til trykken og vil bli sendt ut til abonnenter i løpet av kort tid.

Innhold

Leder

HVORFOR BØR KVINNELIGE TENKERE INKLUDERES
I DEN FILOSOFISKE KANON?

Fredrik Nilsen

THE GENDER IMBALANCE IN ETHICS: POSSIBLE CAUSES AND THE PLAUSIBILITY OF INJUSTICE
Bendik Berntsen-Øybø

AVERSION TO REASON: WHERE ARE THE WOMEN OF PHILOSOPHY?
Oda K.S. Davanger

INTERVJU MED INGVILD TORSEN: OM KVINNER OG KANON
Thea Thori Kogstad & Maia Nordsteien Nielsen

BOKOMTALE AV SLAVOJ ŽIŽEKS HEGEL IN A WIRED BRAIN
DIGITAL UTOPI, MENNESKELIG DYSTOPI
Ali Jones Alkazemi

FRA FORSKNINGSFRONTEN
TEXTS LESS TRAVELLED: THE CASE OF WOMEN PHILOSOPHERS
Tove Pettersen

OVERSETTELSE VED JØRGEN JOHAN THUESTAD MEYER & SJUR SANDVIK STRØM
OM INNFØLINGSPROBLEMET
Edith Stein

UTRAG FRA DEN LEKSIKRYPTISKE ENCYKLOPEDI
ELISABETH AV BÖHMEN

MESTERBREV
KARIN MÆLAND

MESTERBREV
EMIL PERRON

Hvorfor bør kvinnelige tenkere inkluderes i den filosofiske kanon?

PDF tilgjengelig

(Illustrasjon: Susanne Fernløf Arntzen)

Kvinnelige tenkere har tradisjonelt blitt ignorert i fremstillinger av filosofiens historie. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot denne diskriminerende praksisen og drøfter de tre mest sentrale grunnene jeg mener finnes for at det er viktig å endre den. For det første vil en inkludering av kvinnelige tenkere i den filosofiske kanon bidra til at jenter får kvinnelige forbilder og rollemodeller, noe som igjen forhåpentligvis vil føre til at flere kvinner velger filosofi som studium og yrkeskarriere. For det andre er det viktig å rette opp skjevheten i filosofihistoriske fremstillinger rett og slett fordi det finnes flere kvinner som fortjener en plass i kanon, men som har blitt ignorert på grunn av sitt kjønn. For det tredje er det avgjørende å inkludere kvinner ettersom de gjerne behandler filosofiske problemstillinger på litt andre måter enn menn, samtidig som de introduserer nye problemstillinger, noe som er berikende og bidrar til større mangfold.

Les mer

Leder, hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?(#4/2020)

PDF tilgjengelig

Mens de fleste akademiske disipliner de siste tiårene har oppnådd en mer eller mindre balansert kjønnsfordeling, som et resultat av en villet innsats, skiller fagfilosofien seg ut. Mange vil hevde at problemstillingene filosofien beskjeftiger seg med, fra de gamle grekerne og frem til i dag, representerer allmenngyldige, universelle spørsmål som er av interesse og relevans uansett hvem som blir eksponert for dem. Av den grunn slutter man at den filosofiske kanon – kongerekken av filosofer som Platon, Aristoteles, Hobbes, Descartes, Hume, Kant og Hegel og så videre – nyter anerkjennelsen de gjør fordi de uhildet og desinteressert har behandlet sentrale metafysiske, etiske og epistemologiske temaer på den mest objektivt gyldige måten. Det har altså ingenting med kjønn å gjøre; å hevde noe annet er en fornærmelse mot den intellektuelle kapasiteten til kvinnelige filosofer. Men er det ikke påfallende at så godt som alle de som sies å ha oppnådd den største graden av allmenngyldighet, hevet over og uavhengig av kjønn og enhver sosial situering, tilhører den samme gruppen?

Les mer

Intervju med Ingvild Torsen: om kvinner og kanon

PDF tilgjengelig

(Portrett av Erik Løvhaugen)

Ingvild Torsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i filosofi fra Boston University, med en avhandling om Martin Heideggers kunstfilosofi, og er cand.philol. fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet ved Florida International University og Marquette University. Torsen arbeider primært med Heidegger og estetikk, og er særlig interessert i estetikkens rolle i den postkantianske tradisjonen. Denne høsten er hun blant annet aktuell med boken Philosophy of Sculpture: Historical Problems, Contemporary Approaches på forlaget Routledge, som hun har redigert sammen med Kristin Gjesdal og Fred Rush.

Torsen har også vært fagansvarlig for utarbeidingen av et nytt pensum i exphil-emnet ved UiO. Boken Vite, være, gjøre ble publisert nå i januar. Kvinneandelen på dette pensumet har blitt sterkt kritisert gjennom årene, samtidig som kritikerne selv har møtt anklager om akademisk aktivisme og historisk revisjonisme. Vi har spurt Torsen om hennes syn på den filosofiske kanonen og måten den undervises på, hvordan de har gått frem i prosessen med å revidere exphil-pensumet, samt hvilke reaksjoner prosjektet har avfødt.

Les mer