Tidsreisers metafysikk

Tidsreiser finner man i både litteratur og film.1 Variantene er mange: Helten som oppdager at en yngre versjon av sin mor er forelsket i ham («Tilbake til fremtiden»), helten som kaster stein i hodet på seg selv («Harry Potter og fangen fra Azkabahn») og helten som ender med å bli far til han som sendte ham tilbake i tid («Terminator») er blant de mange scenarioene som forutsetter tidsreise. Men bak alle tidsreiser i film og litteratur skjuler det seg et metafysisk spørsmål: Er tidsreiser mulig og i så fall, under hvilke betingelser? Dette blogginnlegget forsøker å si noe, men langt fra alt, om dette spørsmålet. En senere bloggpost vil ta for seg betydningen av disse metafysiske betraktningene på verkenes estetikk.

La oss først definere hva en tidsreise er. Kanskje er en kjøretur (trivielt) en tidsreise: Reisen tar tid. Men jeg er først og fremst interessert i tidsreiser tilbake i tid. Så si at en tidsreise er en reise slik at avgangstidspunktet, t1, er senere i tid enn ankomsttidspunktet, t2. Ideen er enkel: Etter at reisen er ferdig så ankommer man på et tidspunkt som er tidligere enn det man reiste på.

Definisjonen sier ikke noe om hvorvidt tidsreisen selv må ta tid eller kan være momentan. Det trengs ikke å tas stilling til: Begge deler synes mulig. Det kan nevnes at hvis tidsreisen tar tid, så må vi anta at tingen som reiser tilbake i tid må oppholde seg et sted mens reisen pågår, og den som mener dette må besvare spørsmål om hvor tingen er.

Et forbehold: Interessen her er i den metafysiske muligheten for tidsreiser. Det er visse kontroverser over hvorvidt tidsreiser kan være mulig i vårt univers (nomologisk mulig). Kurt Gödel har vist at ligningene i generell relativitietsteori tillater reiser tilbake i tid (såkalte lukkede romtidsløkker), men jeg vil ikke ta stilling til akkurat hvordan vårt univers er i denne teksten. Interessen er først og fremst i den teoretiske muligheten. Poenget er enkelt: Hvis tidsreiser ikke en gang er metafysisk mulig – eller mulig i teorien – så er alle historier som inkluderer tidsreiser umulige. (Betydningen av dette håper jeg å behandle ved en senere anledning).

Spørsmålet i innledningen kan stilles slik: Hvordan må tidsreisen være for at den skal være mulig?

Svar 1: Den må ikke involvere en kontradiksjon. Så man kan ikke endre fortiden.

Kontradiksjoner er utsagn av typen «p og ikke-p». Disse kan umulig være sanne. Følgelig vil en tidsreise som medfører en selvmotsigelse være umulige. Dette er viktig, for det betyr at en tidsreiser ikke kan endre fortiden. En vanlig motivasjon for å reise tilbake i tid er at man ønsker å endre noe, drepe Hitler før 2. verdenskrig, f.eks. Men pga. svar 1 er det umulig. Det står naturligvis ikke i veien for at man reiser av den grunn, men i så fall vil man ikke lykkes. Vi vet at Hitler døde i 1945. Å drepe ham i 1938 vil medføre at setningen «Hitler døde i 1945 og Hitler døde ikke i 1945» er sann – men det er umulig. Så vi kan ikke endre fortiden.

Svar 2: Den må ikke bestå i en branching-hendelse.

Tidsreiser er reiser til fortiden – vår fortid. En mulig måte å tenke seg noe à la tidsreiser på er såkalt «branching», dvs. at når man «reiser tilbake i tid» så dannes et univers som er kvalitativt identisk med det universet man reiste fra på det tidspunktet man mente å ankomme. Si at tidsreiser Tim reiser tilbake til tidspunkt t1 i 1938. I stedet for at han lander i vårt 1938, så ender han i et parallelt univers som er (mer eller mindre) identisk vårt univers på t1. I dette scenarioet kan Tim drepe Hitler, ettersom det kun er i vår verden at Hitler døde i 1945. Men dette er ikke tidsreise (det er også neppe Hitler han dreper, bare en kvalitativt identisk person). Dette er en reise på tvers av forskjellige universer. Definisjonen ovenfor utelukker kanskje ikke denne varianten (det kommer an på hvordan man indekserer «tid» i definisjonen), men det bør være klart at en tidsreise ikke kan bestå i en branching-hendelse.

Jeg har nå sagt litt om hvordan tidsreisen må være. Spørsmålet i innledningen kan likevel også stilles slik: Hvordan må universet være for at tidsreiser skal være mulig? Dette er et spørsmål om hvilke metafysiske egenskaper universet må ha for i det hele tatt å gjøre tidsreiser mulig. Det er viktig å huske at det å peke på noen slike egenskaper ikke er nok til å vise at tidsreiser er mulig – for å gjøre det må vi også møte alle de mulige innvendingene mot muligheten. Dette er altså kun et første steg.

Svar 3: Fortiden må eksistere. Så presentisme er usant.

Presentisme er en posisjon som sier at kun nåtiden eksisterer. Verken fortiden eller fremtiden eksisterer. Fortiden har eksistert og fremtiden vil eksistere. Men kun nåtiden eksisterer. Her er et argument som er ment å vise at hvis tidsreiser skal være mulig, må presentisme være usant:

  1. Hvis noen gjør en tidsreise bakover i tid, så reiser hun til fortiden.
  2. Fortiden eksisterer ikke (presentisme).
  3. Ingen kan reise til et sted som ikke eksisterer.
  4. Ingen kan gjennomføre en tidsreise.

Premiss 1 og 3 virker veldig rimelige. Jeg har ikke plass til å forsvare dem mer her, men mitt forslag er å avvise premiss 2. Forslaget er således å avvise presentisme.

Svar 4: Baklengs kausalitet må være mulig.

Det siste poenget jeg vil gjøre her, er at for at tidsreiser skal være mulig så må baklengs kausalitet være mulig. Kausalitet er «limet» som knytter hendelser sammen som årsak og virkning. Det vanlige er at årsaken kommer før virkningen: Slaget skjer før fallet. Men må det være slik? Avgang og ankomst ved tidsreise må være kausalt forbundet – hvis ikke kan disse virke som to tilfeldige hendelser i det firedimensjonale mangfoldigheten som (i vår presentistiske forståelse) utgjør universet. Men da kommer årsaken (avgangen) etter virkningen (ankomsten) i tid. Så dette krever baklengs kausalitet. (Dette gir også opphav et såkalte «kausale løkker»: Det vil kunne være slik at ankomsten i 1938 er det som senere forårsaker at Tim reiser, f.eks. ved at Tim etterlater et dokument om hvordan en tidsreise skal gjennomføres. Men i så fall har vi en kjede av kausalt relaterte hendelser uten noen «ultimat start». Det er en diskusjon om slike løkker er metafysisk umulig – jeg tror ikke det, men kan ikke forsvare synet her.)

Jeg har nå argumentert for et par teser om hvordan tidsreiser må være for at de skal være mulige, og et par teser om hvordan universet må være for at tidsreiser skal være mulige. Det er likevel mange flere fallgruver man kan gå i når man forsøker å lage tidsreisehistorier, noe som demonstreres igjen og igjen i diverse tidsreisefilmer og -historier. I noen senere bloggposter håper jeg å ta for meg noen filmer og analysere de mer problematiske elementene der, men inntil da lar jeg disse abstrakte metafysiske prinsippene stå alene. Avslutningsvis, og pace svar 3:

Noter

[1] Takk til Jørgen Dyrstad for hjelpsomme kommentarer.

4 Comments

  1. For de av oss som ikke kan reise tilbake til tidspunktet før vi leste dette for å se filmene uten å vite hva som skjer, har FS vurdert å utstyre sine saker med spoiler alerts?

  2. Hvis du allerede har sett filmene, hvordan skal det hjelpe deg å reise tilbake i tiden for å unngå spoileren? Høres ut som du har mer behov for en «brain wash».

    Når det er sagt: Beklager om dette var en spoiler for noen. Det var en grunding, konkret helhetsvurdering fra redaksjonens side som lå til grunn for at disse eksemplene fra filmene ble valgt og akseptert. Det var også en interesseavveining. Men det er mulig at spoilerne var «uturvande» etter grannelova § 2.

  3. Prima! Hvis du reiser tilbake i tid og klarer å assassinere Hitler ender du opp med å miste din grunn for å ha dratt i førsteomgang, ettersom andre verdenskrig aldri vil finne sted og det dermed ikke vil være noen grunn for å dra tilbake. Med andre ord: et vellykket drap av Hitler vil hindre at det er nødvendig å drepe ham når fremtiden intreffer. Paradoksikal loop! Det er dette som er artig.

  4. Det er sant, Dag. Men samtidig: Vi kunne tenkt oss en tidsreiser som egentlig vellykket drepte Hitler som 50-åring, men som 20 åring har fått implantert en del minner som får ham til å reise tilbake i tid (kanskje av sin eldre seg; som er redd for at den yngre seg ikke skal reise tilbake i tid og at det derfor skal bli kaos!) FOR å drepe Hitler… Altså: Motivasjon og oppfatninger trenger jo ikke være forankret i hvordan verden EGENTLIG er. Det er ikke noe i veien for at individer har inkonsistente oppfatninger, men selvmotsigelser kan ikke være sann om de handler om verden.


Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Comment *

Name *
Email *
Website