Mye retorikk, lite logikk: Svar til Masvie og Ellingsens «Sammensurium av tankefeil»

Andreas Masvie gikk hardt ut i sin første kronikk, der han hevdet å «bevise» at mennesket har «immaterielle aspekter». Han sparer heller ikke på kruttet i sitt tilsvar til vår kritikk (i forkortet versjon her), hvor han har fått støtte fra Sivert Ellingsen. Man kan undre seg over om det er polemikk eller interesse for argumentene som ligger til grunn for disse tekstene; selv går de to forfatterne langt i å antyde at vårt tilsvar var motivert av at vi ikke «liker» Masvies konklusjon og derfor «ikke har lyst til å forstå» argumentene som ledet til den.

Uten å følge opp sporet med å fokusere på personlige hensikter, kan vi godt avsløre at ingen av oss er sikre på at konklusjonen er usann. Masvie og Ellingsen overser åpenbart at vi ikke på noe tidspunkt angriper påstanden at mennesket er noe «immaterielt». Det vi angriper, er premissene Masvie forsøker å utlede den fra. Faktisk «liker» vi konklusjonen i den forstand at vi skulle ønske den var sann. Ønsketenkning holder imidlertid ikke; desto viktigere var det for oss å undersøke argumentene. Det vil vi også gjøre her, og avstår altså fra å spekulere i Masvie og Ellingsens motivasjoner for sitt krasse motsvar.

Les mer

Er skatt ufridom?

Dei vanlegaste argumenta for skattelette i norsk politisk debatt er instrumentelle: Politikarar på høgresida ønskjer lågare skatt for å oppnå høgare arbeidsdeltaking, meir verdiskaping og liknande. Ideologiske liberalistar nøyer seg derimot ikkje med denne typen argument. Dei meiner at skatt er eit inngrep i fridomen vår, og at eit lågare skattenivå difor vil gi oss meir fridom, noko som er godt i seg sjølv. Det er denne prinsipielle argumentasjonen eg vil drøfta i dette innlegget. Spørsmålet som driv drøftinga er om det i det heile tatt finst ein haldbar måte å forstå argumentet på.

Les mer