Et kritisk blikk på «mening»

Mennesket er et nysgjerrig dyr som har stilt spørsmål og søkt svar til enhver tid. Noen av de store spørsmålene er blant annet «hva er meningen med livet?» og «hvorfor eksisterer vi?». Jeg håper på å kunne ta for meg flere av disse spørsmålene og temaene her på Filosofisk supplements nye blogg. I det første blogginnlegget mitt vil jeg ta en liten titt på begrepet «mening», og undersøke hvordan vi bruker det og hva vi legger i det.

Les mer

Den ontologiske skilnaden mellom film og teater

Eg vil med dette blogginnlegget påpeike nokre skilje mellom korleis skodespel utførast og fungerer i teater kontra film. Eg vil ta utgangspunkt i filmteoretikaren Stanley Cavell sine tankar om fotografiet sin ontologi og argumentere for at film og teater er ontologisk ulike: Medan teateret «skjer» på eit bestemt tidspunkt, i eit synleg avgrensa rom, opplevast film som ein mekanisk reproduksjon av verda. Målet med denne teksten er å syne dette gjennom skodespelaren. I byrjinga vil eg drøfte nokre generelle prinsipp som ser ut til gjelde for begge typane skodespel, for så undersøkje dei nærare kvar for seg.

Les mer

Den moralske oppførselen til etikkprofessorer

I Den nikomakiske etikk skriver Aristoteles følgende om den teoretiske rollen til moralsk filosofi:

Siden den foreliggende undersøkelse ikke er rettet mot teoretisk betraktning slik som de andre – vi driver ikke vår undersøkelse for å vite hva dyd er, men for å bli gode,  ellers har vi ingen nytte av den – må vi altså undersøke handlinger og hvordan de bør utføres (Aristoteles 1103b)

Det er mange andre enn Aristoteles som har ment at moralsk og politisk filosofi skiller seg fra andre former for filosofi og vitenskap. Tanken om at moralfilosofer burde leve livet i tråd med sine moralske oppfatninger, og at moralsk filosofi gjør oss i stand til å gjøre verden til et bedre sted, finner vi blant annet hos Sokrates og Confucius, og hos nyere tenkere som Kant og J. S. Mill.

Les mer

Om vitenskap og kunst som to former for erfaring, forstått på grunnlag av Platons dialog «Ion»

I

«Techne» er grunnbegrepet i dialogen Ion, og kan bety både yrke, fag, kunst og fagkunnskap. På den måten bygger all kunst som er bevisst på sine egne virkemidler, på kunnen, det vil si som «techne», eller teknikk. Men denne teknikken må være bevisst innøvd, som hos sofistene eller filosofene. Er man i besittelse av «techne», så må man kunne gjøre rede for hva man gjør. Det er selvsagt mulig at kunst kan være bygget opp av både bevisste og ubevisste elementer, slik at man har delvis «techne» og delvis «episteme», men grovt sagt bør en kunstner kunne gjøre rede for sine virkemidler, dersom han skal kunne kalle seg noe mer enn en forfører, ifølge Sokrates. «Techne» står i motsetning til «episteme», som er ubevisst kunnskap. Denne kunnskapen kan være en type kunnskap som er så innarbeidet i et menneske at den foregår ubevisst, eller den kan komme fra gudene, hvis vi forholder oss til den Platonske mytologien.

Les mer

How To Think About Paradox

Philosophers often grapple with paradoxes. But what is the best way—or at any rate, a good way—of thinking about such entities? Here’s one proposed answer to this question, a framework for thinking about paradoxes.

A set of propositions is strongly paradoxical (or a strong paradox) iff its members jointly imply a contradiction, and weakly paradoxical (or a weak paradox) iff it is not strongly paradoxical, but is such that its members jointly imply a falsehood.

Les mer

Etikk og kosmetisk kirurgi

Etter hvert som vi blir rikere, velger flere og flere av oss å gjennomgå kosmetisk kirurgi.1 Men selv om kosmetisk kirurgi blir stadig mer populært, blir det stadig også sett på med en viss skepsis. Mange tenker at det er noe falskt, overfladisk og kanskje desperat over det å gjennomgå en operasjon av estetiske grunner. Selv om det finnes store variasjoner i hvordan vi anser kosmetisk kirurgi, synes det generelle bildet i Norge å være at mens en hårtransplanatasjon og en tannbleking får passere, vil brystforstørring få folk til å heve øyenbrynene.

Les mer

Tidsreisers metafysikk

Tidsreiser finner man i både litteratur og film.1 Variantene er mange: Helten som oppdager at en yngre versjon av sin mor er forelsket i ham («Tilbake til fremtiden»), helten som kaster stein i hodet på seg selv («Harry Potter og fangen fra Azkabahn») og helten som ender med å bli far til han som sendte ham tilbake i tid («Terminator») er blant de mange scenarioene som forutsetter tidsreise. Men bak alle tidsreiser i film og litteratur skjuler det seg et metafysisk spørsmål: Er tidsreiser mulig og i så fall, under hvilke betingelser? Dette blogginnlegget forsøker å si noe, men langt fra alt, om dette spørsmålet. En senere bloggpost vil ta for seg betydningen av disse metafysiske betraktningene på verkenes estetikk.

Les mer

Baksnakkingens betenkeligheter

For en tid tilbake fortalte en venn av meg, her kaller jeg ham Hans, en selvopplevd historie.1, 2 I forbindelse med studiet sitt samarbeider han av og til med tre andre i en gruppe. En dag møttes denne gruppen for å diskutere et skoleprosjekt. De var blitt enige om å forberede hver sin del, som de utvekslet med hverandre og leste i forkant av møtet. Hans gjorde sin del av forarbeidet raskt og overfladisk. Da han mottok de øvrige gruppemedlemmenes bidrag, så han at de hadde gjort en grundigere jobb enn ham. På vei til møtet bestemmer han seg derfor for å anstrenge seg for å være velvillig og deltakende i den felles diskusjonen.

Les mer