Mye retorikk, lite logikk: Svar til Masvie og Ellingsens «Sammensurium av tankefeil»

Andreas Masvie gikk hardt ut i sin første kronikk, der han hevdet å «bevise» at mennesket har «immaterielle aspekter». Han sparer heller ikke på kruttet i sitt tilsvar til vår kritikk (i forkortet versjon her), hvor han har fått støtte fra Sivert Ellingsen. Man kan undre seg over om det er polemikk eller interesse for argumentene som ligger til grunn for disse tekstene; selv går de to forfatterne langt i å antyde at vårt tilsvar var motivert av at vi ikke «liker» Masvies konklusjon og derfor «ikke har lyst til å forstå» argumentene som ledet til den.

Uten å følge opp sporet med å fokusere på personlige hensikter, kan vi godt avsløre at ingen av oss er sikre på at konklusjonen er usann. Masvie og Ellingsen overser åpenbart at vi ikke på noe tidspunkt angriper påstanden at mennesket er noe «immaterielt». Det vi angriper, er premissene Masvie forsøker å utlede den fra. Faktisk «liker» vi konklusjonen i den forstand at vi skulle ønske den var sann. Ønsketenkning holder imidlertid ikke; desto viktigere var det for oss å undersøke argumentene. Det vil vi også gjøre her, og avstår altså fra å spekulere i Masvie og Ellingsens motivasjoner for sitt krasse motsvar.

Les mer

Er skatt ufridom?

Dei vanlegaste argumenta for skattelette i norsk politisk debatt er instrumentelle: Politikarar på høgresida ønskjer lågare skatt for å oppnå høgare arbeidsdeltaking, meir verdiskaping og liknande. Ideologiske liberalistar nøyer seg derimot ikkje med denne typen argument. Dei meiner at skatt er eit inngrep i fridomen vår, og at eit lågare skattenivå difor vil gi oss meir fridom, noko som er godt i seg sjølv. Det er denne prinsipielle argumentasjonen eg vil drøfta i dette innlegget. Spørsmålet som driv drøftinga er om det i det heile tatt finst ein haldbar måte å forstå argumentet på.

Les mer

Fornuft og følelser: Emotivisme i moralpsykologi og metaetikk

I disse dager er det mange som lurer på hva de skal gi bort til jul. Ekstra vanskelig blir det når man har bekjente som «har alt». Noen tenker da som følger: I stedet for å gi slike bekjente noe de mest sannsynlig ville fått relativt liten glede eller nytte av, burde man heller gi en gave til noen som virkelig trenger det. Dette er tanken bak veldedige gaver, hvor selve gaven blir gitt til et veldedig formål på vegne av julegavemottakeren. En medvirkende faktor til å velge å gi bort slike veldedige gaver kan være at man bedømmer det som moralsk riktig å hjelpe dem som har minst.

Les mer

Hva er hull?

Jeg holder et ark foran meg, og stikker en blyant gjennom det. Jeg har nettopp skapt et hull. Men hva er egentlig et hull? I denne artikkelen skal jeg utforske om det er mulig å gi en filosofisk teori om hull som lar seg forene med våre dagligdagse intuisjoner.

Les mer

Klær og moral: Er det greit å pynte seg?

Advarsel: Nedenstående representer én side ved forfatteren, et av de synspunktene jeg bærer med meg i hverdagen og noen ganger finner såre overbevisende, andre ganger bryskt avviser. Det representerer altså ikke min hele og udelte personlighet. I stedet for å framføre en dannet dialog mellom de ulike stemmene som huserer i meg – akk, to sjeler bor i mitt bryst – har jeg valgt å la den ene få komme uforstyrret til orde i en sta og ensidig monolog. Motforestillinger dukker riktignok opp, men da for å bli nedsablet. Håpet er at andre vil forsvare motforestillingene bedre i kommentarfeltet. Det er fritt fram, og jeg holder naturligvis muligheten åpen for at jeg – en av meg – vil endre mening.1

Les mer

Et kritisk blikk på «mening»

Mennesket er et nysgjerrig dyr som har stilt spørsmål og søkt svar til enhver tid. Noen av de store spørsmålene er blant annet «hva er meningen med livet?» og «hvorfor eksisterer vi?». Jeg håper på å kunne ta for meg flere av disse spørsmålene og temaene her på Filosofisk supplements nye blogg. I det første blogginnlegget mitt vil jeg ta en liten titt på begrepet «mening», og undersøke hvordan vi bruker det og hva vi legger i det.

Les mer

Den ontologiske skilnaden mellom film og teater

Eg vil med dette blogginnlegget påpeike nokre skilje mellom korleis skodespel utførast og fungerer i teater kontra film. Eg vil ta utgangspunkt i filmteoretikaren Stanley Cavell sine tankar om fotografiet sin ontologi og argumentere for at film og teater er ontologisk ulike: Medan teateret «skjer» på eit bestemt tidspunkt, i eit synleg avgrensa rom, opplevast film som ein mekanisk reproduksjon av verda. Målet med denne teksten er å syne dette gjennom skodespelaren. I byrjinga vil eg drøfte nokre generelle prinsipp som ser ut til gjelde for begge typane skodespel, for så undersøkje dei nærare kvar for seg.

Les mer

Den moralske oppførselen til etikkprofessorer

I Den nikomakiske etikk skriver Aristoteles følgende om den teoretiske rollen til moralsk filosofi:

Siden den foreliggende undersøkelse ikke er rettet mot teoretisk betraktning slik som de andre – vi driver ikke vår undersøkelse for å vite hva dyd er, men for å bli gode,  ellers har vi ingen nytte av den – må vi altså undersøke handlinger og hvordan de bør utføres (Aristoteles 1103b)

Det er mange andre enn Aristoteles som har ment at moralsk og politisk filosofi skiller seg fra andre former for filosofi og vitenskap. Tanken om at moralfilosofer burde leve livet i tråd med sine moralske oppfatninger, og at moralsk filosofi gjør oss i stand til å gjøre verden til et bedre sted, finner vi blant annet hos Sokrates og Confucius, og hos nyere tenkere som Kant og J. S. Mill.

Les mer