Svar til leserinnlegg

Kjære Hege Dypedokk,

Takk for at du tar opp denne problemstillingen. Vi er enige med deg, dette er helt klart noe vi bør ta tak i. Kun to av i alt tretti krediterte bidragsytere i numrene «Fiksjon», «Bevissthet» og «Apologetikk», er kvinner (3/2014; 4/2014; 1/2015). Tallene forblir like dystre om oppmerksomheten rettes kun mot antall artikkelbidrag forfattet av kvinner. Av i alt tolv artikkelbidrag publisert i Filosofisk supplement i denne perioden, var det kun ett med en kvinnelig forfatter. At denne skjevheten ikke ble tatt opp og problematisert internt i redaksjonen under arbeidet med disse numrene, er kritikkverdig. Ditt leserinnlegg har følgelig blitt utgangspunkt for et sårt tiltrengt øyeblikk av selvransakelse.

Vi har startet en omfattende gjennomgang av vår redaksjonelle praksis, for å komme til bunns i grunnene for at en slik skjevhet har oppstått, og for å utarbeide konkrete tiltak for å bedre kjønnsrepresentasjonen, både blant tidsskriftets bidragsytere og redaksjonelle medlemmer. Denne prosessen er så vidt i gang og det er mange spørsmål vi ennå ikke har svar på. Vårt utgangspunkt er likevel, som ditt, at det ikke er blitt gjort nok for å engasjere kvinner i redaksjonen og som bidragsytere. Dette akter vi å gjøre noe med. Vi er også enige med deg i at redaksjonen burde sikte på en andel kvinnelige redaksjonsmedlemmer på minimum 40 %. Dette er også konsistent med Filosofisk supplements vedtektsfestede målsetninger (§ 5.4), som ble vedtatt i 2013, og som daværende og etterfølgende redaktører har etterstrebet å oppfylle i ettertid.  Når andelen kvinner i redaksjonen gjennom 2014 og første halvdel av 2015 i gjennomsnitt likevel har ligget på under en fjerdedel av den totale medlemsmassen, er det på tide at spørsmål om representativitet igjen blir satt på dagsorden.

Ut ifra ditt innlegg har vi likevel inntrykk av at det finnes noen punkter hvor din og vår problemforståelse skiller seg fra hverandre. For det første tror vi at det er misvisende, og, til syvende og sist, kontraproduktivt å isolere problemet til en enkelt redaksjon når mye tyder på at problemet stikker langt dypere. Riktig nok er det ikke å komme bort ifra at perioden du trekker frem, er en bunnotering med henblikk på kjønnsrepresentasjon i bladet. I denne perioden var det 11 % flere kvinnelige styreledere i Statoil enn kvinnelige bidragsytere i Filosofisk supplement! Det har simpelthen aldri vært så ille før. Det vil derimot ikke si at dette er en ny problemstilling. En gjennomgang av samtlige av Fs’ publikasjoner, fra 2005 til i dag, viser en kvinneandel blant bidragsyterne på 27 %, og en andel kvinnelige artikkelforfattere på 20 %.  Dette er en betraktelig høyere andel kvinner enn det vi ser i perioden du trekker frem i ditt innlegg, men det er også langt under et nivå redaksjonen bør se seg fornøyde med. Dette er ingen unnskyldning. Det at representasjonen av kvinnelige bidragsytere generelt og artikkelforfattere spesielt så godt som alltid har vært for dårlig1, gjør ikke disse tallene du trekker frem noe mindre ille. Det fratar heller ikke den nåværende redaksjonen ansvaret den har for å forandre på denne statistikken. Men når vi nå skal ta tak i dette problemet, ønsker vi å gjøre det på grunnlag av en representasjon som beskriver det i dets fulle omfang. Vi vil derfor forsøke å komme i kontakt med tidligere redaktører, redaksjonsmedlemmer og bidragsytere, i håp om å få et best mulig grunnlag for å forstå årsakene til denne ubalansen, og flest mulig innspill til hvordan vi kan forandre den.

For det andre, er vi usikre på i hvor stor grad forholdet mellom mannlige og kvinnelige redaksjonsmedlemmer i seg selv kan forklare den lave andelen kvinnelige bidragsytere. Vi er som nevnt enige med deg i at redaksjonen burde sikte på en andel kvinnelige redaksjonsmedlemmer på minimum 40 %. Men om vi isolerer kun de numrene som hadde minimum 40 % kvinnelige redaksjonsmedlemmer (2–4 /2006; 1/2007; 3–4/2007; 1–4/2010; 2/2011; 4/2011), ser vi at de har en andel kvinnelige bidragsytere tilnærmet lik gjennomsnittet av samtlige av Fs’ numre, med 28 % kvinnelige bidragsytere totalt og 22 % kvinnelige artikkelforfattere. Altså, selv i numre der det var en tilnærmet lik representasjon av menn og kvinner blant redaksjonsmedlemmene, var menn, i snitt, betydelig overrepresentert blant bidragsyterne. Vårt inntrykk er at i den grad kjønnsrepresentasjon har vært problematisert innad i organisasjonen tidligere, så har det blitt sett i lys av andelen kvinnelige redaksjonsmedlemmer. Skal vi lykkes med å øke antall kvinnelige bidragsytere i bladet, tror vi at vi må behandle dette temaet som en separat problemstilling, som krever tiltak som ikke nødvendigvis fanges opp i arbeidet som blir gjort for å engasjere flere kvinner til å bli redaksjonsmedlemmer.

Vi tror også at det er vesentlig at dette arbeidet blir sett i sammenheng med virkeligheten som møter oss ved filosofiprogrammet på UiO. På et universitet og et fakultet hvor kvinner ellers er overrepresentert, er menn overrepresentert på både bachelor- og masternivå på filosofiprogrammet ved UiO.2 Når den store majoriteten av våre bidragsytere er studenter ved universitetets filosofiprogram, kan dette bringe med seg noen særlige utfordringer med å oppnå en tilnærmet lik representasjon blant bladets bidragsytere. Rent statistisk gjør denne skjevheten at det finnes færre kvinnelige enn mannlige filosofistudenter som kan bidra i bladet. Men det er heller ikke utenkelig at en slik underrepresentasjon av kvinner på filosofiprogrammet kan være med på å heve terskelen for at kvinner sender inn bidrag til et studenttidsskrift som vårt. Dette kan være med å forklare hvorfor kvinner er underrepresentert blant bidragsytere, også når vi ser tallene i forhold til den allerede lave andelen kvinner på filosofiprogrammet ved UiO. På det nåværende tidspunkt mener vi at vi ikke besitter et godt nok informasjonsgrunnlag til at vi bør å spekulere for mye i de mulige bakenforliggende årsakene til dette. Det som imidlertid er sikkert, er at vår redaksjonelle praksis ikke har tatt tilstrekkelig høyde for denne type utfordringer. Det er dypt beklagelig og noe vi akter å rette opp.

Vi vil igjen takke deg for at du har satt denne problemstillingen på dagsorden.

Hilsen,
Redaksjonen

Noter

[1] Av i alt 39 numre har kun syv, eller 17 %, en andel kvinnelige bidragsytere på 40 % eller mer. Kun fire numre, eller ca. 10 %, hadde minst 40 % kvinnelige artikkelforfattere.

[2] Ifølge tall IFIKK har gjort tilgjengelige for oss, var 37 % av de som ble tatt opp på bachelorprogrammet i filosofi ved UiO i perioden 2011–2014 kvinner. (Tallene før 2011 er upålitelige, da det var en felles bachelor i idéhistorie og filosofi frem til 2010). Fra 2005 til 2014 har 34 % av de som ble tatt opp på masterprogrammet i filosofi vært kvinner.

No comment yet, add your voice below!


Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Comment *
Name *
Email *
Website