Sjanger: Nyheter

Should We Be Grateful for Our Existence?

——Bilde: Poem of the Soul, Louis Janmot——

The question I will try to answer in this article is whether we should be grateful for our existence or not. Do we owe our parents gratitude for bringing us into this world? Underlying this is the question of when we begin to exist. The so-called “Non-Identity Problem”, first formulated by Derek Parfit in 1980, highlights the issues related to existence and gratitude. By using the non-identity problem, and particularly Parfit’s “Dependence Claim”, I will attempt to formulate how we should understand our existence. Whether we owe our parents gratitude or not depends a lot on our idea of being “benefitted”. Have we been “benefitted” – or perhaps harmed – by gaining life rather than remaining non-existent or “potential human beings”? This question is important to answer when we proceed to discuss obligations, and what we potentially owe our parents, if anything. Our idea of existence as potentially beneficial or harmful will also help us to understand how we should behave towards future generations. Should we plan for a future in which it is a loss if not enough people are benefitted with existence? Or should we consider it harmful to curse children with existence, and refrain from the practice of creating them altogether? In the following I will be considering when gratitude is owed in general, when we begin to exist, and how our parents’ behaviour and life-choices can be said to warrant gratitude or condemnation. I will begin by introducing the non-identity problem, and present some cases in which we are met with the said problem. I will then move on to briefly to discuss gratitude, which will lead me to look into what is understood by benefitting someone. From these preliminary discussions, I will try to answer the question of whether we owe gratitude for our existence.

Les mer

The Mathematical Way: An Interview with Jens Fenstad

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Filosofisk supplement har intervjuet Jens Erik Fenstad, professor emeritus i matematikk ved UiO, blant annet om matematikkens rolle som bindeledd mellom menneskets individuelle sinn og verden der ute i vår søken etter kunnskap, forholdet mellom ren og anvendt matematikk, samt eksistensen av abstrakte objekter som kulturelle entiteter. Fenstad har forfattet en rekke verker, deriblant Grammar, Geotmetry and Brain (CSLI Publications, 2010).Les mer

Ute nå: «Matematikkens filosofi» (#2/2017)

———–Illustrasjon: Abirami Logendran———–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Matematikkens filosofi (#2/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese et par utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten kan leses her. Her er et utdrag:

Matematikk er en de av mest sentrale og suksessfulle akademiske disipliner. Allikevel skiller matematikk seg fra naturvitenskap på interessante måter. Vi observerer daglig de konkrete objektene naturvitenskap tar utgangspunkt i: Vi ser artenes mangfold i naturen som legger grunnlaget for moderne evolusjonsteori, gjennom teleskopet ser vi stjerner, gasskyer og galakser som gir oss inngående kunnskap om universet, og gjennom andre linser synliggjøres den mikroskopiske verden, alt fra bakteriene som gjør oss syke til molekylene vi er bygget opp av. Men uansett hvor mye vi prøver vil ingen av disse redskapene fange matematiske objekter. Vi vil ikke finne Pytagoras’ teorem under en stein, intet teleskop kan vise oss alle de naturlige tallene og deres egenskaper, og intet mikroskop avdekker roten til -1. Matematikkens abstrakte entiteter gir opphav til en mengde filosofiske spørsmål: Hva handler matematikk om? Hvordan får vi matematisk kunnskap? Hva er forholdet mellom ren og anvendt matematikk? Sammen med disse spørsmålene kommer en rekke ulike filosofiske syn med forskjellige svar.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Jan Erik Fenstad, professor emeritus i matematikk ved UiO, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 14. juni 2017, fra kl. 19

Sted: Cafe Nero

Quentin Tarantino, sadisme og Sade-isme

———Bilde: Fra filmen The Hateful Eight———

I denne første, sannsynligvis siste, utgave av film og moral søker jeg å vise at den verdenskjente filmskaper Quentin Tarantino har lagd filmer i Marquis de Sades ånd – og forutsetter en viss kjennskap til hans filmer. Ordkombinasjonen “film og moral” gir kanskje en filmelsker emmen smak i munnen, som et slags minste felles multiplum i diskusjonen rundt film. Men at det er én, av flere mulige, legitim tolkning av et verk vil jeg ta for gitt – slik vi godtar at fabler, eventyr og sladder har moral. Opphavspersonen har valgt både innhold og form med ønske om å formidle akkurat dette, blant et uendelig forråd av tegn. Valgene er normativt fundert.

Les mer

Vi søker tekster til #3/2017: «Informasjon»!

Både menneskets utforskning av verden og kommunikasjonen oss imellom blir stadig mer kompleks og avansert. Mikroskopet og teleskopet viser oss – i hver sin retning – stadig mer detaljert det som tidligere har vært skjult for det blotte øyet. Telefonen formidler nå ikke bare anrop, men også nyheter, tekstmeldinger, fjernsyn, radio og sosiale medier. Det er åpenbart praktisk å ha et begrep som omfatter alt «dette» som fremstilles av de avanserte instrumentene og som flyter gjennom de forskjellige media.

Den universelle anvendeligheten til begrepet «informasjon» går hånd i hånd med begrepets mangel på presisjon. Er informasjon subjektiv, i den forstand at to vitner i en rettssak kan gi «motstridende informasjon»? Eller er informasjon objektiv, slik det for eksempel kommer til uttrykk når en politiker beskyldes for å komme med «falsk informasjon»?

Cicero og Augustin brukte i sine diskusjoner rundt platoniske begreper de latinske ordene informare og informatio som oversettelser av de greske begrepene eidos (essens), idea (idé), typos (type), morphe (form) og prolepsis (representasjon). I hvilken forstand viser vår bruk av ordet informasjon til de nevnte begrepene?

Hvordan påvirker våre tidligere oppfatninger den informasjonen vi mottar? I hvilken forstand er informasjon viktig for våre moralske valg? Er det mulig å overse informasjon vi allerede har oppfattet?

Til neste utgave av Filosofisk supplement ønsker vi oss alle slags tekster, korte og lange, som tar for seg filosofisk problemstillinger knyttet til temaet informasjon. Fristen for innsending av tekster er torsdag, 20. juli 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: «Splice»

Tirsdag 16. mai inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Anna Smajdor, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, kommer for å diskutere etiske spørsmål knyttet til modifikasjon av det menneskelige genmaterialet og vitenskapelig praksis innen livsvitenskapene, i forbindelse med en visning av Vincenzo Natalis Splice fra 2009. Foredraget vil holdes på engelsk og vil vare omkring 30 min. Splice vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 16. mai 2017, kl. 18.00-21.00
Sted: Cinemateket
Film: Splice

Foredragsholder: Anna Smajdor, førsteamanuensis i filosofi ved IFIKK, UiO

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 12. mai 2017

——Bilde: Excursion, Henri-Edmond Cross——

I denne omgang skal Anne Myklebust ta for seg tematikken i hennes masteroppgave om Axel Honneth:

«Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?»

Og i forlengelse av dette spørsmålet; hva er sammenhengen mellom individuell frihet og avhengighet av andre? Axel Honneth (1949) gir oss gode svar på disse store og komplekse spørsmålene gjennom sin etiske teori om anerkjennelse og sin konstruktive samfunnskritikk.

I dette foredraget vil dere få en skisse av anerkjennelsesteorien til Honneth. Deretter vil jeg vise hvordan han bruker teorien til å argumentere for at markedssfæren (forbrukermarkedet og arbeidsmarkedet) også er en moralsk sfære med tilhørende rolleforpliktelser og at det er mulig å oppnå et rettferdig marked med dagens kapitalistiske system.

Honneth sin teori om anerkjennelse og hans samfunnskritikk er svært relevant for vårt vestlige samfunn og den bør få mye større oppmerksomhet blant både politikere, forskere, vanlige folk og filosofer! Kom og få et innblikk i Honneths filosofi og delta i en dialog om relevansen av denne!

Tid: 12. mai 2017, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?
Foredragsholder: Anne Myklebust, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Filosofi og forståelse: Et intervju med Kristin Gjesdal

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Kristin Gjesdal er Associate Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia og Professor II i filosofi ved Universitetet i Oslo. Gjesdal har blant annet utgitt Gadamer and the Legay of German Idealism og Herder’s Hermeneutics (Cambridge University Press, hhv. 2009 og 2017), samt samlebindene The Oxford Handbook to German Philosophy in the Nineteenth Century (Oxford University Press, 2015) og Debates in Nineteenth-Century Philosophy (Routledge, 2016). I intervjuet Filosofisk supplement har gjort med Gjesdal, drøfter hun blant annet Hegels estetikk, forbindelsen mellom hermeneutikk og fenomenologi, hermeneutikk som en del av opplysningsprosjektet, samt Herders syn på sansning. De mange spørsmål som kan knyttes til fortolkning går som en rød tråd gjennom samtalen.

Les mer

Ute nå: «Sansning» (#1/2017)

—————Illustrasjon: Katrine Lund—————

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Sansning (#1/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Vi får, om ikke all, så mesteparten, av vår informasjon om verden gjennom våre sanser. Gjennom våre sanseinntrykk og bearbeidelsen av disse blir vi kjent med og evner å omgås vår indre og den ytre verden, men vi er likevel godt kjent med at sansene våre kan bedra oss. Vi ser en farget flate som vidt forskjellig ettersom den er mot en lys bakgrunn eller en mørk; vi hallusinerer engler og demoner og røde tomater. Persepsjonsfilosofien er delt i både synet på om vi gjennom direkte kontakt via våre sanser ser verden slik den faktisk er eller om vi kun oppfatter de sterkt bearbeidede persepsjonene som oppstår når sanseinntrykkene møter hjernen vår, og hvorvidt disse persepsjonene representerer noe eller ei.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Kristin Gjesdal, Associate Professor of Philosophy ved Temple University og professor II ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte. Intervjuet finnes på denne siden.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 23. mars 2017, fra kl. 19

Sted: Cafe Nero

Vi søker tekster til #2/2017: «Matematikkens filosofi»!

—-Bilde: Newton, William Blake (1795-1805)—-

«2 + 2 = 4»

Få påstander synes å være like åpenbare. Ta to, også to til, og du sitter nødvendigvis igjen med fire. Ferdig snakka! Spør du derimot en filosof er det mer, faktisk mye mer, å undre seg over.  

Matematisk tenkning er en grunnleggende del av den menneskelige kognitive utrustning. Akkurat som vi har en evne til å danne sosiale bånd, bruke språk, huske fortidige hendelser og forestille oss fremtidige, har vi også evnen til å telle, plusse, trekke fra, gange og forestille oss geometriske figurer og deres egenskaper. Ikke bare kan vi lukte, kjenne, smake på og snakke om fire nybakte boller, vi kan også erkjenne at det er fire boller det er snakk om, verken færre eller flere, og vi vet at spiser jeg to er det to igjen.  

Les mer