Sjanger: Nyheter

An Interview with Thomas Kjeller Johansen

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Thomas Kjeller Johansen studied philosophy and the Classics at Cambridge University, where he did his doctoral work on Aristotle and the sense-organs under the supervision of Myles Burnyeat. He has taught at the Universities of Bristol and Edinburgh, and for the last ten years he was University Lecturer and Professor in Ancient Philosophy at Oxford University. Earlier this year, he took up position here at IFIKK, and he’ll be teaching, among other things, ancient philosophy, which was the very general subject of our conversation.

Les mer

Ute nå: «Sannhet» (#4/2016)

—————-Illustrasjon: Yin Yi Look—————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Sannhet (#4/2016), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese et par utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten kan leses her. Her er et utdrag:

Alle bryr seg om sannhet, ikke sant? Enhver debatt, uansett om den er samfunnsrelatert eller teoretisk, tar utgangspunkt i at to eller flere parter peker på forskjellige ting og kaller det sant. En dom i retten kan ikke felles uten at noe samtidig holdes for sant. Vitenskapen har objektivt sanne teorier som mål, mens god diktning kan sies å uttrykke det som er sant om oss selv. Mediene skal helst formidle det som er sant, i likhet med det meste av kommunikasjon – selv ironi forutsetter en implisitt sannhet for å være vellykket. Men bare filosofien har sannheten selv som studieobjekt.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Thomas Kjeller Johansen, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 2. desember 2016, fra kl. 19

Sted: Underwater Pub

Vi søker tekster til #1/2017: «Sansning»!

-Bilde: A Young Girl Reading, Fragonard (1776)-

Sansning, persepsjon, Anschauungen, sansedata, sense-perception, sensory eller perceptual experience, Wahrnehmung, sensibilia, empiri, ikke-begrepslig mentalt innhold, aisthesis, givenness – er det noe felles for alle disse fenomenene?
De fleste tar til enhver tid sansene sine i bruk, men selve det å sanse har vist seg vanskelig å karakterisere. Hva er sansningens objekt, hvor befinner det seg? Hva er forskjellen på sansene, og hva skiller sansningen fra nærliggende fenomener, som intuisjon eller opplevelse?

Er det gitt at vi må skille mellom persepsjon og rene sansedata? Empiristene og rasjonalistene har inntatt motsatte posisjoner. I følge Kant var det ikke nok med ren Anschauung, for uten begreper er sansningen blind. Er persepsjon en terskelerfaring mellom sansning og begrepslighet? «[One] thing does not perceive the nose, and another the eyes», skrev Plotin i det tredje århundre e.Kr., «but the same thing perceives all at once all the parts of the face.» Dette kalte han aisthesis. Fenomenologien ønsket å vende tilbake til denne greske, mer holistiske ideen om sansning, som både kunne ha en sanselig og en kognitiv betydning. Den rene stimulus på retina er ikke nok for å redegjøre for fenomenet persepsjon, skrev Merleau-Ponty.

«Jeg har lagt merke til», skrev Descartes, «at sansene av og til bedrar oss. Og vi gjør vel klokt i å mistro de som før har bedratt oss?» Et mulig motsvar til en slik skeptisisme er påstanden om at selv kunnskapen om sanselig bedrag oppnås gjennom sanseinntrykk. Spørsmålet som gjerne stilles til skeptikeren er «Uten sanser – hva står man da igjen med?». Fornuften, svares det kanskje. Vel, ifølge indisk og buddhistisk filosofi får fornuften, eller sinnet, rollen som den sjette sansen. Sinnet og mentale objekter er to sider – den eksterne og den interne – av Āyatana, eller sansegrunnlaget.

Hvordan gjør vi best rede for hallusinasjon og illusjon i teorier om persepsjon? Er persepsjon og hallusinasjon grunnleggende den samme mentale tilstanden eller er visuelle opplevelser en disjunktiv kategori? Kommer persepsjon med representerende innhold, og i så fall hvilke egenskaper og objekter er representert i persepsjon?

Det er mange måter å belyse sansning på fra et filosofisk perspektiv. Dersom du har en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide med videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, er du velkommen til å sende inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplementFristen for innsending av tekster er søndag, 15. januar 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: «Eye in the Sky»

Torsdag 10. november inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Lars Christie, Research fellow ved Oxford Institute for Ethics, Law and Armed Conflict, kommer for å diskutere etiske problemstiller knyttet til bruk av droner i krig, i forbindelse med Gavin Hoods nye spillefilm Eye in the Sky (2015).

Kort om film og foredrag: I dag er nesten en tredjedel av alle amerikanske krigsfly en drone, og USA utdanner nå flere droneoperatører enn jagerflygere og bombeflygere til sammen. Droneteknologi er på full vei til Norge, og det norske forsvaret har allerede begynt å utdanne dronepiloter. Droner kritiseres ofte for å være et «feigt» våpen, men betyr det at dronebruk ikke kan forsvares moralsk? I filmen Eye in the Sky får vi et dramatisk innblikk i hvordan droneteknologi kan påvirke måten vi fatter beslutninger om liv og død i krig på. I sin innledning vil Christie fremheve hvordan droner potensielt kan bidra til å gjøre militær maktbruk mer legitim, men også hvordan droner kan misbrukes.

Tid: 10. november 2016, kl. 18-20
Sted: Cinemateket
Film: Eye in the Sky

Foredragsholder: Lars Christie, Research fellow ved Oxford Institute for Ethics, Law and Armed Conflict

Lars Christie er research fellow ved Oxford Institute for Ethics, Law and Armed Conflict. Han disputerte i filosofi ved Universitetet i Oslo i mars 2016, med avhandlingen «Harming one to save another: Liability and Lethal Luck», og har tidligere jobbet som diplomat i både Islamabad og Jerusalem.

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og
filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet
Filosofisk supplement.

Filosofisk fredagsseminar, 28. oktober 2016

—-Bilde: Diogenes, J.W. Waterhouse (1905)—-

«Doing the best we can’t: Om ‘ought’ implies ‘can’ prinsippet og om det kan tillate tilfeller der det er umulig å unngå å gjøre noe galt.»

Tid: 28. oktober 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Doing the Best We Can’t
Foredragsholder: Daniel P. Gitlesen, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

An Interview with Timothy Williamson

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Few subjects in modern academia are as self-reflective as philosophy. Much effort has been spent on understanding what the aim of philosophical inquiry is, and which practices and methods will get us there. An instructive way of getting a handle on these issues is to compare philosophy with other forms of inquiry. Look at all the branches of science and see what similarities and dissimilarities in subject matter, aims, and methods between them and philosophy you can find, and maybe that way you’ll learn something about the nature of philosophy. A first question to ask: Is philosophy a science?

Timothy Williamson is the Wykeham Professor of Logic at the University of Oxford. He has published influential work in several fields, amongst other philosophical logic, philosophy of language, epistemology and metaphysics. Williamson has also greatly contributed to philosophy’s view of itself, by his writings on the methodology and nature of philosophy. Therefore, when we had the chance to interview Williamson, we decided to ask him about his thoughts on the scientific status of philosophical inquiry, and its relationship to the other sciences. We are happy to present his thoughts on these matters to the reader:

Les mer

Ute nå: «Vitenskap» (#3/2016)

—————-Illustrasjon: Yin Yi Look—————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Vitenskap (#3/2016), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese et par utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten kan leses her. Her er et utdrag:

Filosofien har blitt kalt alle vitenskapers mor. I denne utgaven vil vi gi mor sjansen til å undersøke hvordan det går med avkommet hennes. Det er vanskelig å si noe ukontroversielt om vitenskapen sett under ett. Vi kunne for eksempel prøve å si: «vitenskap er en organisert og systematisk søken etter kunnskap om virkeligheten vi er en del av». Men her ville både filosofer og kanskje vitenskapsfolk selv innvende. For eksempel har noen hevdet at vitenskap ikke er særlig organisert eller systematisk i sin søken etter kunnskap, men heller et anarkistisk foretagende. Andre mener derimot at vitenskapen ikke søker nøyaktig og virkelighetsnær kunnskap, men heller leter etter anvendbare og nyttige påstander uavhengig om de beskriver virkeligheten slik den er. Vitenskapsfilosofien omhandler slike problemstillinger, den undersøker i det store og det små hva vitenskap er og kanskje hva det bør være.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Timothy Williamson, Wykeham Professor of Logic ved University of Oxford, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 18. oktober 2016, kl. 18.30

Sted: Cafe Nero

Filosofisk fredagsseminar, 9. september 2016

Velkommen til det tradisjonelle Filosofiske fredagsseminar i regi av Filosofisk supplement! Semesterets første fredagsseminar finner sted fredag 9. september ved Solveig Nygaard Selseth som skal snakke om et tema fra hennes mastergradsoppgave om «firedimensjonalisme». Foredraget blir holdt på engelsk. Det blir servert kaffe og bakevarer.

Tid: 9. september 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Four Dimensionalism: Temporal Counterpart Theory
Foredragsholder: Solveig Nygaard Selseth, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Vi søker tekster til #4/2016: «Sannhet»!

—Bilde: The Death of Socrates, David (1787)—

Sannhet er et av de store områdene innenfor filosofien. Og i neste utgave av Filosofisk supplement vil vi gjerne presentere ditt bidrag til diskusjonen av dette temaet.

Betyr «‘φ’ er sann» det samme som «φ»? Sier dette oss noe om hva sannhet er? Er sannhet en relasjon eller egenskap? Og i så fall en relasjon mellom hva, en egenskap av hva? Hva, hvis noe, er sannhet relativt til?

For Thomas Aquinas er sannhet identisk med eksistens, siden begge er Gud. For Leibniz er en setning sann hvis og bare hvis subjektet inneholder predikatet. For Heidegger er sannhet, aletheia, tosidig, og kan ikke finnes uten usannhet.

Vi er interessert i fagfilosofiske tekster som tar for problemstillinger knyttet til begrepet sannhet. Har du en ferdig tekst, en interessant idé til en tekst, en skisse som kan utarbeides, et tidligere arbeid som kan omarbeides, et forslag til et intervju eller en anmeldelse du vil gjøre? Send oss en e-post og fortell oss om dine tanker. Fristen for innsending av tekster er  søndag, 25. september 2016.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.