Sjanger: Nyheter

Et intervju med Arne Johan Vetlesen

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Vetlesen har studert filosofi, sosiologi og sosialantropologi ved samme universitet, før han skrev sin magisteravhandling ved Universitetet i Frankfurt med Jürgen Habermas som veileder. Hans mange utgivelser gjenspeiler hans brede interessefelt, og han er en aktiv samfunnsdebattant, som ofte skriver både i Morgenbladet og Klassekampen. Vetlesens seneste utgivelser inkluderer Studier i ondskap (Universitetsforlaget, 2014), Angsten for oppdragelse (m/ P.B. Foros; Universitetsforlaget, 2015) og The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism (Routledge, 2015). I dette intervjuet med Filosofisk supplement, drøfter Vetlesen kunnskap og informasjonsbegrepet i en digital tidsalder, Habermas’ teori om kommunikativ handling, ny teknologi samt det sosialdiskursive klimaet i våre dager.

Les mer

Ute nå: «Informasjon» (#3/2017)

———–Illustrasjon: Abirami Logendran———–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Informasjon (#3/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Vår tidsalder kalles for «Information Age» fordi den er knyttet til teknologi og digitalisering, men ikke minst fordi det finnes overveldende mye informasjon i en rekke forskjellige medier i vår moderne hverdag. Mengden informasjon skaper også konflikt når en skal avgjøre hva som stemmer mest overens med virkeligheten og hva som best representerer det som skal kommuniseres. På dette viset kan informasjon knyttes tett til sannhet og opplevelse, både med henblikk på «falsk» informasjon og på diskurser rundt subjektivitet/objektivitet-dikotomier. Imidlertid er informasjon noe som kan lagres, distribueres, tolkes og som kan ha høy verdi, men det er heller ikke en gjenstand på samme måte som andre artefakter som deler disse kjennetegnene.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Informasjon holdes på Vespa & Humla på Grünerløkka, torsdag 21. september 2017 fra klokken 20.
Under festen vil redaktørene for dette nummeret gi en kort presentasjon, før professor Vetlesen snakker kort om temaet og intervjuet, fra klokken 21.

Filosofisk fredagsseminar, 29. september 2017

——-Bilde: Relativity, M.C. Escher (1953)——-

Høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar blir ved Master-student i filosofi (IFIKK, UiO) Hans Robin Solberg, som vil gi et foredrag basert på sin artikkel «The Continuum Hypothesis and the Set-Theoretic Multiverse» publisert i nummeret «Matematikkens filosofi» (#2/2017).

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 29. september 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Kontinuumshypotesen og det mengdeteoretiske multiverset
Foredragsholder: Hans Robin Solberg, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Vi søker tekster til #4/2017: «Relativisme»!

«Det du sier er nok rett fra ditt synspunkt, men for meg er det bare helt feil.»
Tilsynelatende uløselige diskusjoner kan ofte ende med slike utsagn. Uenigheter mellom ulike kulturer gir ofte dette inntrykket, spesielt uenigheter om normative forhold. Hvilken posisjon kan vi være i til å si at alle andre tar feil? Hvilke objektive eller nøytrale grunner kan man egentlig ha, til syvende og sist?

Relativisme er en familie av syn som holder at visse saksforhold eller påstander er relative, de kan være avhengige ens synspunkt, kultur, historiske epoke, begrepslige rammeverk eller annen kontekst. Slik lesesalen er varm for meg men kald for deg, kan flerkoneri kan være galt for oss men tillatelig for andre.

Det hevdes at vi i vitenskapene kan ende opp med observasjoner som ikke avgjør hvilken av flere inkompatible teorier som er den riktige. Kan det da være at flere av dem er riktige, eller ville dette være selvmotsigelse?

Mennesker over forskjellig tid og sted har forskjellige språk og forskjellige måter å tenke på. Dersom vi bidrar med våre begreper i vår forståelse av virkeligheten, så kan det kanskje være flere måter å bidra på. Hvis det ultimativt sett finnes like gyldige men ulike måter å se verden på, kan vitenskapen (eller noe som helst) da være absolutt?

Relativistiske syn er fremmet om blant annet estetikk, moral, vitenskap, berettigelse og sannhet. Men hvis alt er relativt, gjelder dette også relativismen?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til relativisme. Fristen for innsending av tekster er tirsdag, 10. oktober 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: «Vertigo»

Onsdag 6. september inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket, denne gangen i samarbeid med Estetisk seminar ved Universitetet i Oslo. Robert Pippin, Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago, kommer for å diskutere filosofiske implikasjoner av uvitenhet i Alfred Hitchcocks Vertigo (1958) og hvorledes denne uvitenheten er relevant for vår forståelse av senmoderne samfunn. Foredraget vil bli holdt på engelsk og vil vare i underkant av en time. Vertigo vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 6. september 2017, kl. 18.15-22
Sted: Cinemateket
Film: Vertigo

Foredragsholder: Robert Pippin, Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago
______________________________________________
Vertigo (1958), 127min
I Vertigo kobles Hitchcocks tematiske besettelser med en stadig mer utviklet teknisk oppfinnsomhet. Vertigo betyr svimmelhet – og her hypnotiseres tilskueren inn i svimmelheten. Filmens hovedperson Scottie lider av høydeskrekk. Av den grunn blir han stående ubehjelpelig da kvinnen i hans liv ramler ned fra et klokketårn. Scotties dilemma er at han ikke kan glemme henne, og forsøker å gjenskape henne i den neste kvinnen han møter. Men samtidig er han fanget i et større nett, offer for et kynisk bedrageri og en utspekulert plan.

Om foredraget:
In almost all of Hitchcock’s films, people have a great deal of trouble understanding each other. The human condition, as he seems to understand it, is one where self-knowledge and reliable understanding of others seem extremely difficult because of the distortions caused by desire, deceit, self-deceit, wishful thinking, and simple ignorance. The most famous manifestations of this are the many films in which the wrong person is blamed for or suspected of something. The central problem at issue could be called the struggle for mutual interpretability. In his masterpiece, Vertigo, this situation of general unknowingness is extreme, and the consequences more catastrophic than in any of his other films. I explore here the philosophical presuppositions and implications of this depiction, showing several scenes as a way of exploring why he seems to think we are in such a situation and why he thinks it becomes ever more difficult in late modern, advanced societies.

Robert B. Pippin er Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago. Pippin er anerkjent som en verdensledende forsker innen felt som post-kan- tiansk filosofi, filosofisk estetikk og filmfilosofi. Blant hans innholdsrike forfatterskap kan nevnes «Fatalism in American Film Noir: Some Cinematic Philosophy» (2012) og «After the Beautiful: Hegel and the Philosophy of Pictorial Modernism» (2013). For øyeblikket er Pippin aktuell med boken «The Philosophical Hitchcock: Vertigo and the Anxieties of Unknowingness (2017)».
______________________________________________

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og
filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet
Filosofisk supplement.

Should We Be Grateful for Our Existence?

——Bilde: Poem of the Soul, Louis Janmot——

The question I will try to answer in this article is whether we should be grateful for our existence or not. Do we owe our parents gratitude for bringing us into this world? Underlying this is the question of when we begin to exist. The so-called “Non-Identity Problem”, first formulated by Derek Parfit in 1980, highlights the issues related to existence and gratitude. By using the non-identity problem, and particularly Parfit’s “Dependence Claim”, I will attempt to formulate how we should understand our existence. Whether we owe our parents gratitude or not depends a lot on our idea of being “benefitted”. Have we been “benefitted” – or perhaps harmed – by gaining life rather than remaining non-existent or “potential human beings”? This question is important to answer when we proceed to discuss obligations, and what we potentially owe our parents, if anything. Our idea of existence as potentially beneficial or harmful will also help us to understand how we should behave towards future generations. Should we plan for a future in which it is a loss if not enough people are benefitted with existence? Or should we consider it harmful to curse children with existence, and refrain from the practice of creating them altogether? In the following I will be considering when gratitude is owed in general, when we begin to exist, and how our parents’ behaviour and life-choices can be said to warrant gratitude or condemnation. I will begin by introducing the non-identity problem, and present some cases in which we are met with the said problem. I will then move on to briefly to discuss gratitude, which will lead me to look into what is understood by benefitting someone. From these preliminary discussions, I will try to answer the question of whether we owe gratitude for our existence.

Les mer

The Mathematical Way: An Interview with Jens Fenstad

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Filosofisk supplement har intervjuet Jens Erik Fenstad, professor emeritus i matematikk ved UiO, blant annet om matematikkens rolle som bindeledd mellom menneskets individuelle sinn og verden der ute i vår søken etter kunnskap, forholdet mellom ren og anvendt matematikk, samt eksistensen av abstrakte objekter som kulturelle entiteter. Fenstad har forfattet en rekke verker, deriblant Grammar, Geotmetry and Brain (CSLI Publications, 2010).Les mer

Ute nå: «Matematikkens filosofi» (#2/2017)

———–Illustrasjon: Abirami Logendran———–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Matematikkens filosofi (#2/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese et par utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten kan leses her. Her er et utdrag:

Matematikk er en de av mest sentrale og suksessfulle akademiske disipliner. Allikevel skiller matematikk seg fra naturvitenskap på interessante måter. Vi observerer daglig de konkrete objektene naturvitenskap tar utgangspunkt i: Vi ser artenes mangfold i naturen som legger grunnlaget for moderne evolusjonsteori, gjennom teleskopet ser vi stjerner, gasskyer og galakser som gir oss inngående kunnskap om universet, og gjennom andre linser synliggjøres den mikroskopiske verden, alt fra bakteriene som gjør oss syke til molekylene vi er bygget opp av. Men uansett hvor mye vi prøver vil ingen av disse redskapene fange matematiske objekter. Vi vil ikke finne Pytagoras’ teorem under en stein, intet teleskop kan vise oss alle de naturlige tallene og deres egenskaper, og intet mikroskop avdekker roten til -1. Matematikkens abstrakte entiteter gir opphav til en mengde filosofiske spørsmål: Hva handler matematikk om? Hvordan får vi matematisk kunnskap? Hva er forholdet mellom ren og anvendt matematikk? Sammen med disse spørsmålene kommer en rekke ulike filosofiske syn med forskjellige svar.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Jan Erik Fenstad, professor emeritus i matematikk ved UiO, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 14. juni 2017, fra kl. 19

Sted: Cafe Nero

Quentin Tarantino, sadisme og Sade-isme

———Bilde: Fra filmen The Hateful Eight———

I denne første, sannsynligvis siste, utgave av film og moral søker jeg å vise at den verdenskjente filmskaper Quentin Tarantino har lagd filmer i Marquis de Sades ånd – og forutsetter en viss kjennskap til hans filmer. Ordkombinasjonen “film og moral” gir kanskje en filmelsker emmen smak i munnen, som et slags minste felles multiplum i diskusjonen rundt film. Men at det er én, av flere mulige, legitim tolkning av et verk vil jeg ta for gitt – slik vi godtar at fabler, eventyr og sladder har moral. Opphavspersonen har valgt både innhold og form med ønske om å formidle akkurat dette, blant et uendelig forråd av tegn. Valgene er normativt fundert.

Les mer

Vi søker tekster til #3/2017: «Informasjon»!

Både menneskets utforskning av verden og kommunikasjonen oss imellom blir stadig mer kompleks og avansert. Mikroskopet og teleskopet viser oss – i hver sin retning – stadig mer detaljert det som tidligere har vært skjult for det blotte øyet. Telefonen formidler nå ikke bare anrop, men også nyheter, tekstmeldinger, fjernsyn, radio og sosiale medier. Det er åpenbart praktisk å ha et begrep som omfatter alt «dette» som fremstilles av de avanserte instrumentene og som flyter gjennom de forskjellige media.

Den universelle anvendeligheten til begrepet «informasjon» går hånd i hånd med begrepets mangel på presisjon. Er informasjon subjektiv, i den forstand at to vitner i en rettssak kan gi «motstridende informasjon»? Eller er informasjon objektiv, slik det for eksempel kommer til uttrykk når en politiker beskyldes for å komme med «falsk informasjon»?

Cicero og Augustin brukte i sine diskusjoner rundt platoniske begreper de latinske ordene informare og informatio som oversettelser av de greske begrepene eidos (essens), idea (idé), typos (type), morphe (form) og prolepsis (representasjon). I hvilken forstand viser vår bruk av ordet informasjon til de nevnte begrepene?

Hvordan påvirker våre tidligere oppfatninger den informasjonen vi mottar? I hvilken forstand er informasjon viktig for våre moralske valg? Er det mulig å overse informasjon vi allerede har oppfattet?

Til neste utgave av Filosofisk supplement ønsker vi oss alle slags tekster, korte og lange, som tar for seg filosofisk problemstillinger knyttet til temaet informasjon. Fristen for innsending av tekster er torsdag, 20. juli 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.