Sjanger: Nyheter

Vi søker tekster til #2/2018: «Pluralisme»!

—Bilde: Omslaget til Leviathan, Bosse (1651)—

Idéen at ‘alt’ kan tilbakeføres til et grunnprinsipp har stått sterkt opp gjennom filosofiens historie. Monistiske ståsteder har derimot fått større kamp om plassen i senere tid, for eksempel i tilfellet med moralsk pluralisme. Dette synet hevder at det finnes flere moralske syn, som potensielt kan motsi hverandre, men som likevel har et like stort krav på å bli respektert.

En lignende utvikling—forbundet med politisk liberalisme—finner vi også i politisk filosofi. Som John Rawls hevdet, kan ikke den liberale stat fremme bare én oppfatning om hva det gode er. Fra dette følger det for eksempel at idealet om det monogame, heteroseksuelle ekteskapet ikke kan være den eneste forståelsen av ekteskap en liberal stat kan fremme. Men betyr det derfor at en liberal stat bør anerkjenne alternative ekteskapsstrukturer, som polygami eller incestuøse ekteskap?

Begrepet pluralisme er ikke utelukkende brukt i praktisk filosofi. Pluralisme finner man også i teoretisk filosofi, for eksempel i språkfilosofi. Her kan man finne synet at proposisjoner kan være sanne på flere måter, eller at det finnes flere selvstendige sannhetsbegreper. Tanken er at det rett og slett ikke bare er en enkelt måte proposisjoner kan være sanne på. En lignende idé finner vi i metafysikken. Plural realisme hevder at verden fundamentalt sett finnes på flere måter, måter som ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende. Men gir det i så fall mening å snakke om én verden? Noen filosofer frykter at pluralisme fører til relativisme der den anvendes; enten innen etikken, eller i vår grunnleggende forståelse av mening. Noen mener at det ikke er et problem, mens andre hevder at pluralisme ikke er forenlig med en realismetilnærming i filosofi.

Utover de forskjellige områdene nevnt ovenfor, kan pluralistiske ståsteder også antas innen andre filosofiske områder, som i logikk, estetikk, eller bevissthetsfilosofi. Innen disse områdene reises det henholdsvis spørsmål som: Finnes det mer enn et korrekt logisk system? Kan kunstverk tolkes på flere gyldige måter? Består bevissthet av flere forskjellige substanser?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til pluralisme. Fristen for innsending av tekster er mandag, 2. april 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: «8 femmes»

Onsdag 28. februar inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, kommer for å diskutere hvorledes måten François Ozons film 8 kvinner, gjennom dets lek med publikums forventninger og vår fornemmelse av hva som til en hver tid er sannsynlig, kan sees i forbindelse med teorien om «predictive processing» innen nyere bevissthetsfilosofi og kognitiv vitenskap. Foredraget vil bli holdt på engelsk og filmen vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 28. februar 2018, fra kl. 19
Sted: Cinemateket
Film: 8 femmes

Foredragsholder: Karen Kukkonen, professor II i litteraturvitenskap ved UiO

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 9. februar 2018

——Bilde: The Kiss, Gustav Klimt (1907-8)——-

Forrige april forsvarte Monica Roland sin doktorgradsavhandling i filosofi, døpt What is Love?, ved Universitetet i Oslo–og fredag den 9. februar skal hun holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Tema for seminaret annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
One of the hottest topics in analytic philosophy right now is love. But how are we to understand this phenomenon? What is love? When asked this question, most people refer to the affective aspect of love; love is something that one feels for another person. Furthermore, most people seem to agree that love also has a motivational component; love and what we care about affect our motives and behavior. More controversial, however, is the idea that love is inherently moral, as well as the claim that love is responsive to reasons.

In this talk I will address these more controversial ideas and some of the arguments against them. I will defend the idea that love is a moral emotion; you cannot love someone without respecting them. Furthermore, I will argue that there are normative reasons for love; we have reasons to love some people over others.

Tid: 9. februar 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Love, Morality, and Reasons
Foredragsholder: Monica Roland, doktor i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk debatt, 31. januar 2018

-Bilde: Den vitruviske mann, Leonardo (c. 1487)-
Filosofisk supplement inviterer endelig til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved postdoktor Ole Martin Moen og professor Arne Johan Vetlesen! Temaet er for denne spennende debatten er transhumanisme (det vil si, utviklingen mot å forbedre den menneskelige tilstanden med teknologi) i klimakrisens tidsalder.

Tid: 31. januar 2018, kl. 18.15-20
Sted (OPPDATERT 23.01): Sophus Lies auditorium
Tema: Transhumanisme i klimakrisens tidsalder
Debattanter: Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi, og Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi–begge ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Opptak av debatten er tilgjengelig her (takk til Ole Martin Moen for opptak!):

An Interview with Herman Cappelen

PDF tilgjengelig

———-Illustrasjon: Oda Aurora Norlund———-

Herman Cappelen is a professor of philosophy at the University of Oslo with a part-time position at the University of St. Andrews. He has published influential books and papers on many topics, especially in the philosophy of language but also philosophical methodology, epistemology, metaphysics, and philosophy of mind. In particular, he has worked on the topic of relativism about truth, and, together with John Hawthorne, he wrote the book Relativism and Monadic Truth (2009). The book presents and argues against relativism about truth, while maintaining that truth is a monadic property: if something is true, it is true full stop. In this interview, Cappelen discusses his understanding of relativism about truth and the arguments for and against the view, together with how the debate relates to other questions in philosophy.

Les mer

Ute nå: «Relativisme» (#4/2017)

———–Illustrasjon: Abirami Logendran———–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Relativisme (#4/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

‘Relativisme’ betegner en gruppe syn som holder at for eksempel påstander, proposisjoner, epistemisk berettigelse, estetiske dommer eller moralsk verdi er relative til uventede forhold, som kulturell kontekst, historisk periode eller matematisk rammeverk.Relativisme spenner vidt. Noen av synene er allment kjent som kontroversielle, særlig relativistiske syn om moral. Innenfor akademisk filosofi kan imidlertid debatten om relativisme være snevrere og motivert av en rekke tekniske spørsmål i for eksempel semantikk eller språkfilosofi. I filosofihistorien har idéen røtter i antikken, kanskje mest kjent gjennom Protagoras, som hevdet at mennesket er alle tings målestokk. Nyere former for relativisme videreføres av filosofer som Rousseau, Diderot og Herder, og i vår tid hos blant annet Gilbert Harman og John MacFarlane.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Herman Cappelen, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Relativisme vil holdes på Oslovelo (Seilduksgata 23) den 14. desember, og begynner kl. 19. Redaktørene vil gi en kort presentasjon av det nye nummeret, før professor Herman Cappelen holder et innlegg som begynner kl. 19.30. Alle interesserte er velkomne!
OPPDATERING 14.12: Foredraget av professor Cappelen er dessverre avlyst på grunn av sykdom. I stedet vil vi holde en liten quiz fra kl. 19.30.

Vi søker tekster til #1/2018: «Natur»!

–Bilde: Vinternatt i Rondane, Harald Sohlberg–

Slående mengder forskning tyder på at de katastrofale klima- og miljøproblemene som mennesket nå står overfor, først og fremst korrelerer med vår ødeleggelse og utnyttelse av naturen. Med andre ord kan det tyde på at mennesket er skyld i at jordas artsmangfold minker og at mennesket har avfortryllet naturen, slik blant annet Horkheimer og Adorno hevdet. Det moderne, opplyste mennesket har til dels blitt adskilt fra naturen som det en gang var avhengig av, i kraft av å ha fullstendig behersket naturen med avansert teknologi.

Det finnes ulike måter å forstå begrepet «natur» på. Ordet «natur» kommer fra det latinske ordet natura, som bokstavelig talt betyr «fødsel», men ble også brukt om en gjenstands essens eller en persons iboende karakter. Natura er igjen oversatt fra det greske φύσις (physis), et begrep benyttet især av Aristoteles for å omtale gjenstanders prinsipp om «bevegelse og stillstand». For Spinoza, derimot, ble skaperen Gud lignet med den skapte naturen, slik det er uttrykt i hans idiom «Deus sive Natura» («Gud eller Naturen»).

I en forstand innebefatter begrepet «natur» hele det materielle eller fysiske universet og alle dets bestanddeler. Ligger det dermed i «natur» at det er kun er fysisk, og hva mener vi i så fall med «det fysiske»? Kanskje begrepet natur dermed blir for snevert? En bredere tolkning av naturbegrepet vil kunne hevde at begrepet referer til den naturlige verden som mennesket og andre dyr bor i. I denne sammenhengen snakker man ofte om at mennesket nå har tatt steget over i den anthropocene tidsalder: en epoke hvor menneskets påvirkning nå utveier de mektigste naturkrefter. Hvis dette stemmer tyder det på en prekær relasjon mellom mennesket og natur. Skillelinjene mellom det naturlige, det overnaturlige, så vel som det kunstige, kan også nevnes som relevant; dette kommer delvis til syne i distinksjonen mellom nature og nurture på engelsk. Slike debatter om det naturlige kan for eksempel være feministisk, metafysisk, miljøfilosofisk, eller bioetisk motiverte.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til natur. Fristen for innsending av tekster er mandag, 15. januar 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

 

Filosofisk fredagsseminar, 17. november 2017

-Bilde: Netherlandish Proverbs, Bruegel (1559)-

Høstsemesterets siste Filosofisk fredagsseminar vil bli holdt av Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow ved IFIKK (UiO) og medlem av ConceptLab. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
Generic expressions or generics are statements that express generalizations but do not specify how many members of the kind have the property being expressed (e.g. “Dogs are mammals,” “Tigers have stripes,” “Mosquitos carry the West Nile virus”). In recent years, there has been an ongoing discussion on how to treat socalled pernicious generics since their use is considered to pave the way for discrimination, stereotypes, (implicit) biases, hate speech, social injustice, etc. In particular, there has been a burgeoning interest in generics about social groups such as “Blacks are violent,” “Muslims are terrorists,” “Latinos are lazy,” “Women are submissive,” “Girls like pink,” “A woman puts family before career.”

In this talk, I discuss pernicious generics in the context of conceptual engineering. First, I focus on the role generic expressions play in the pernicious uses of generics, and examine whether generics can be considered as deficient linguistic expressions. Second, with reference to this role, I compare and evaluate three ameliorative strategies for pernicious generics: Haslanger’s (2011) metalinguistic negation, Leslie’s (forthcoming) rephrasing and eradication of our use of such generics, and Saul’s (2017) getting better at talking and thinking not only about generics but other pernicious linguistic expressions as well.

Tid: 17. november 2017, kl. 18.15-20.00
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Generic and Pernicious Language
Foredragsholder: Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 20. oktober 2017

-Bilde: The Spirit of Plato, William Blake (1949)-

Max Kippersund fullførte nylig sin Master-avhandling i filosofi under tittelen Phenomenology and Intentionality: On the Direction of Explanation in Conscious Visual States ved IFIKK, UiO. I oktober skal han holde semesterets andre Filosofisk fredagsseminar, under tittelen «Phenomenology and Content in Visual States».

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 20. oktober 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Phenomenology and Content in Visual States
Foredragsholder: Max Kippersund, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Et intervju med Arne Johan Vetlesen

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Vetlesen har studert filosofi, sosiologi og sosialantropologi ved samme universitet, før han skrev sin magisteravhandling ved Universitetet i Frankfurt med Jürgen Habermas som veileder. Hans mange utgivelser gjenspeiler hans brede interessefelt, og han er en aktiv samfunnsdebattant, som ofte skriver både i Morgenbladet og Klassekampen. Vetlesens seneste utgivelser inkluderer Studier i ondskap (Universitetsforlaget, 2014), Angsten for oppdragelse (m/ P.B. Foros; Universitetsforlaget, 2015) og The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism (Routledge, 2015). I dette intervjuet med Filosofisk supplement, drøfter Vetlesen kunnskap og informasjonsbegrepet i en digital tidsalder, Habermas’ teori om kommunikativ handling, ny teknologi samt det sosialdiskursive klimaet i våre dager.

Les mer