Sjanger: Nyheter

Quentin Tarantino, sadisme og Sade-isme

———Bilde: Fra filmen The Hateful Eight———

I denne første, sannsynligvis siste, utgave av film og moral søker jeg å vise at den verdenskjente filmskaper Quentin Tarantino har lagd filmer i Marquis de Sades ånd – og forutsetter en viss kjennskap til hans filmer. Ordkombinasjonen “film og moral” gir kanskje en filmelsker emmen smak i munnen, som et slags minste felles multiplum i diskusjonen rundt film. Men at det er én, av flere mulige, legitim tolkning av et verk vil jeg ta for gitt – slik vi godtar at fabler, eventyr og sladder har moral. Opphavspersonen har valgt både innhold og form med ønske om å formidle akkurat dette, blant et uendelig forråd av tegn. Valgene er normativt fundert.

Les mer

Vi søker tekster til #3/2017: «Informasjon»!

Både menneskets utforskning av verden og kommunikasjonen oss imellom blir stadig mer kompleks og avansert. Mikroskopet og teleskopet viser oss – i hver sin retning – stadig mer detaljert det som tidligere har vært skjult for det blotte øyet. Telefonen formidler nå ikke bare anrop, men også nyheter, tekstmeldinger, fjernsyn, radio og sosiale medier. Det er åpenbart praktisk å ha et begrep som omfatter alt «dette» som fremstilles av de avanserte instrumentene og som flyter gjennom de forskjellige media.

Den universelle anvendeligheten til begrepet «informasjon» går hånd i hånd med begrepets mangel på presisjon. Er informasjon subjektiv, i den forstand at to vitner i en rettssak kan gi «motstridende informasjon»? Eller er informasjon objektiv, slik det for eksempel kommer til uttrykk når en politiker beskyldes for å komme med «falsk informasjon»?

Cicero og Augustin brukte i sine diskusjoner rundt platoniske begreper de latinske ordene informare og informatio som oversettelser av de greske begrepene eidos (essens), idea (idé), typos (type), morphe (form) og prolepsis (representasjon). I hvilken forstand viser vår bruk av ordet informasjon til de nevnte begrepene?

Hvordan påvirker våre tidligere oppfatninger den informasjonen vi mottar? I hvilken forstand er informasjon viktig for våre moralske valg? Er det mulig å overse informasjon vi allerede har oppfattet?

Til neste utgave av Filosofisk supplement ønsker vi oss alle slags tekster, korte og lange, som tar for seg filosofisk problemstillinger knyttet til temaet informasjon. Fristen for innsending av tekster er torsdag, 20. juli 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: «Splice»

Tirsdag 16. mai inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Anna Smajdor, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, kommer for å diskutere etiske spørsmål knyttet til modifikasjon av det menneskelige genmaterialet og vitenskapelig praksis innen livsvitenskapene, i forbindelse med en visning av Vincenzo Natalis Splice fra 2009. Foredraget vil holdes på engelsk og vil vare omkring 30 min. Splice vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 16. mai 2017, kl. 18.00-21.00
Sted: Cinemateket
Film: Splice

Foredragsholder: Anna Smajdor, førsteamanuensis i filosofi ved IFIKK, UiO

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 12. mai 2017

——Bilde: Excursion, Henri-Edmond Cross——

I denne omgang skal Anne Myklebust ta for seg tematikken i hennes masteroppgave om Axel Honneth:

«Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?»

Og i forlengelse av dette spørsmålet; hva er sammenhengen mellom individuell frihet og avhengighet av andre? Axel Honneth (1949) gir oss gode svar på disse store og komplekse spørsmålene gjennom sin etiske teori om anerkjennelse og sin konstruktive samfunnskritikk.

I dette foredraget vil dere få en skisse av anerkjennelsesteorien til Honneth. Deretter vil jeg vise hvordan han bruker teorien til å argumentere for at markedssfæren (forbrukermarkedet og arbeidsmarkedet) også er en moralsk sfære med tilhørende rolleforpliktelser og at det er mulig å oppnå et rettferdig marked med dagens kapitalistiske system.

Honneth sin teori om anerkjennelse og hans samfunnskritikk er svært relevant for vårt vestlige samfunn og den bør få mye større oppmerksomhet blant både politikere, forskere, vanlige folk og filosofer! Kom og få et innblikk i Honneths filosofi og delta i en dialog om relevansen av denne!

Tid: 12. mai 2017, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?
Foredragsholder: Anne Myklebust, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Filosofi og forståelse: Et intervju med Kristin Gjesdal

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Kristin Gjesdal er Associate Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia og Professor II i filosofi ved Universitetet i Oslo. Gjesdal har blant annet utgitt Gadamer and the Legay of German Idealism og Herder’s Hermeneutics (Cambridge University Press, hhv. 2009 og 2017), samt samlebindene The Oxford Handbook to German Philosophy in the Nineteenth Century (Oxford University Press, 2015) og Debates in Nineteenth-Century Philosophy (Routledge, 2016). I intervjuet Filosofisk supplement har gjort med Gjesdal, drøfter hun blant annet Hegels estetikk, forbindelsen mellom hermeneutikk og fenomenologi, hermeneutikk som en del av opplysningsprosjektet, samt Herders syn på sansning. De mange spørsmål som kan knyttes til fortolkning går som en rød tråd gjennom samtalen.

Les mer

Ute nå: «Sansning» (#1/2017)

—————Illustrasjon: Katrine Lund—————

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Sansning (#1/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Vi får, om ikke all, så mesteparten, av vår informasjon om verden gjennom våre sanser. Gjennom våre sanseinntrykk og bearbeidelsen av disse blir vi kjent med og evner å omgås vår indre og den ytre verden, men vi er likevel godt kjent med at sansene våre kan bedra oss. Vi ser en farget flate som vidt forskjellig ettersom den er mot en lys bakgrunn eller en mørk; vi hallusinerer engler og demoner og røde tomater. Persepsjonsfilosofien er delt i både synet på om vi gjennom direkte kontakt via våre sanser ser verden slik den faktisk er eller om vi kun oppfatter de sterkt bearbeidede persepsjonene som oppstår når sanseinntrykkene møter hjernen vår, og hvorvidt disse persepsjonene representerer noe eller ei.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Kristin Gjesdal, Associate Professor of Philosophy ved Temple University og professor II ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte. Intervjuet finnes på denne siden.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 23. mars 2017, fra kl. 19

Sted: Cafe Nero

Vi søker tekster til #2/2017: «Matematikkens filosofi»!

—-Bilde: Newton, William Blake (1795-1805)—-

«2 + 2 = 4»

Få påstander synes å være like åpenbare. Ta to, også to til, og du sitter nødvendigvis igjen med fire. Ferdig snakka! Spør du derimot en filosof er det mer, faktisk mye mer, å undre seg over.  

Matematisk tenkning er en grunnleggende del av den menneskelige kognitive utrustning. Akkurat som vi har en evne til å danne sosiale bånd, bruke språk, huske fortidige hendelser og forestille oss fremtidige, har vi også evnen til å telle, plusse, trekke fra, gange og forestille oss geometriske figurer og deres egenskaper. Ikke bare kan vi lukte, kjenne, smake på og snakke om fire nybakte boller, vi kan også erkjenne at det er fire boller det er snakk om, verken færre eller flere, og vi vet at spiser jeg to er det to igjen.  

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 27. januar 2017

——Bilde: La Lavatoria, Tintoretto (1548-9)——

Tilgivelse adskilles gjerne fra lignende fenomen, som det å unnskylde, benåde, eller bære over med, ved å forutsette en eller annen form for botshandling eller eksplisitt anger. Tilgivelse er, vil mange si, i hovedsak det å kvitte seg med klander, og man kan argumentere for at et fravær av pønitens gjør tilgivelse umulig fordi det da kun vil være ‘å bære over med’ noe eller noen. Dersom disse påstandene om tilgivelse stemmer, innebærer det at tilgivelse kun kan utføres i møte med en synder som har forsøkt å gjøre opp for sin synd. På den andre siden, hvis synderen har gjort opp for seg, og offeret for hennes ugjerning har sluttet å klandre, fremstår ikke tilgivelse som et noe overflødig fenomen? Dette er tilgivelsens paradoks, og i denne utgaven av Filosofisk Fredagsseminar vil Maria Seim komme til bunns i om det kan løses, eller om tilgivelse rett og slett er umulig.

Tid: 27. januar 2017, kl. 18.15-20
Sted: Biblioteket i Sophus Bugges hus.
Tittel: Tilgivelsens paradoks
Foredragsholder: Maria Seim, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Søren Kierkegaard: En historisk-biografisk lesning

——-Bilde: Prodigal Son, Guercino (1619)——-

Statueres Øieblikket, da er Paradoxet der; thi i sin meest abbrevierende Form kan man kalde Paradoxet Øieblikket; ved Øieblikket bliver den Lærende Usandheden; Mennekset, der kjendte seg selv, bliver raadvild over sig selv, og faar istedenfor Selvkundskap Syndsbevidsthed o.s.v: thi saasnart vi blot sætte Øieblikket, saa gaar Alt af sig selv.[1]

Innledning

Søren Aabye Kierkegaard (1813-1855) er en skikkelse man aldri blir ferdig med. Han realiserer dandy-myten: outsideren, åndsaristokraten, bohemen, kunstneren, livsnyteren og estetikeren. Vi møter en person som lever et kort, intenst og kontrastfullt liv, et liv som tydelig gjenspeiler seg i hans diktning og tenkning. Han er en sann bio-graf, en som utleverte sitt komplekse sjelsliv gjennom mange pseudonymer og gåtefulle historier. Allerede hans barndom danner grunnlaget for det som etterhvert skal bli hans livsoppgave: å få den enkelte leser til å bli bevisst sitt egentlige jeg, et spaltet jeg som er i besittelse av både timeligheten og evigheten. Menneskets opplevelse av angst og tilkortkommenhet i livet beviser ikke at den kjærlige guden ikke finnes – tvert imot, hevder Kirkegaard. Den kristne Gud som historisk og materielt har utlevert seg som den lidende og oppstandne Kristus vitner nettopp om en Gud som tar mennesket og dets skrøpelige liv på alvor.

Les mer

Sannhet og eksistens – en smule fra Kierkegaard

——Bilde: What is Truth, Nikolai Ge (1890)——

Jeg er veien, sannheten og livet (Johannes 14:6)

Et fundamentalt premiss i eksistensfilosofien til Søren Kierkegaard er at sannhet ikke bare knytter seg til påstander (for eksempel «Sokrates er dødelig») men også til livsførsel, tankemåter – —og væren generelt. Det finnes en type sannhet, skal vi tro Kierkegaard, som bare kan uttrykkes fullt ut i konkret eksistens, nemlig etiske og religiøse sannheter. Det kristne imperativet om nestekjærlighet, «du skal elske din neste som deg selv», kan tjene som eksempel. Dersom du teoretisk anerkjenner nestekjærlighetsbudets moralske sannhet, men ikke følger det opp i praksis, så har du ikke anerkjent det i det hele tatt for du har ikke forstått det: nestekjærlighetsbudet spurte nemlig ikke etter din intellektuelle tilslutning, men ba deg gjøre noe.

Les mer