Sjanger: Nyheter

Filosofisk debatt, 3. mars 2020

Filosofisk supplement inviterer til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved forsker (og tiltredende professor i etikk ved Oslomet) Ole Martin Moen og førsteamanuensis Morten Magelssen. Temaet for denne spennende debatten er anvendt etikk og aktiv dødshjelp.

Aktiv dødshjelp er et omstridt tema som Moen og Magelssen har diskutert flere ganger (Magelssen var for øvrig fagkonsulent for boken Aktiv dødshjelp. Etikk ved livets slutt, som Moen skrev sammen med Aksel Braanen Sterri).

Vi ønsker å bruke dette temaet som inngangsport til en mer grunnleggende diskusjon om medisinsk etikk og anvendt etikk mer generelt. Hvordan bør vi tenke rundt disse temaene, spesielt når det kommer til medisin og teknologi, og hva slags samfunn bør vi søke å skape? Det er slike spørsmål vi har invitert Moen og Magelssen til å belyse for oss.

Tid: 3. mars 2020, kl. 18-20

Sted: Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus

Alle interesserte er velkomne!

Vi søker tekster til “Litteraturens filosofi” (#2/2020)

I anledning et samarbeid med litteraturtidsskriftet Bøygen vier vi neste nummer av Filosofisk supplement til litteraturens filosofi.

Bredt forstått, defineres litteratur som det skrevne ord. I dagligtalen skiller vi gjerne mellom sakprosa og skjønnlitteratur, og når vi snakker om litteratur, mener vi gjerne sistnevnte.

Skillene viser seg imidlertid ofte å være problematiske. Da debatten om såkalt virkelighetslitteratur oppstod som en reaksjon på norsk samtidslitteraturs introspektive tematikk noen år tilbake, vitnet debatten om en fattig filosofisk refleksjon over relasjonen mellom fiksjon og virkelighet offentligheten. Hva skiller skjønnlitteratur fra prosa, og hva er de etiske implikasjonene når skillene er uklare?

Den tidligste behandlingen av litteraturens etikk finner vi i Platons Staten, hvor Sokrates fordømmer diktekunsten for å være villedende og distraherende for den gemene hop, og derfor uegnet i staten. Likevel er dialogen ubestridelig skrevet i en litterær form: dialogformen er en litterær konstruksjon som nettopp tar i bruk fiksjonens midler.

Andre priser litteraturen for å tilby en unik form for erkjennelse. Litteratur tillater oss å sette oss inn i andres erfaringer og følelsesliv, som kan (og, vil noen hevde, bør) informere moralfilosofi og politisk tenkning. For mange filosofer fungerer litteraturen som en forlengelse, et tilskudd, eller et startpunkt for filosofiske ideer. Heideggers bruk av Hölderlin og Hegels bruk av Antigone, er bare noen få eksempler på rollen litteratur har spilt for filosofi igjennom filosofihistorien.

Er det noe å lære av litteraturen når filosofiske redegjørelser ikke strekker til? Hvilke implikasjoner har poesien for måten vi forstår språk på? Hva er relasjonen mellom litteratur og etikk? Hva er god litteratur? Hvordan, og hvorfor, leser vi?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til litteratur. Filosofiske lesninger av litterære verker er også velkomne. Fristen for innsending av tekster er 22/3 og tekstene skal være klare til å trykkes senest 25/4.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med ideutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Mer informasjon vedrørende innsending av bidrag foreligger her.

An Interview with Michael Friedman

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Den trettende årlige internasjonale Kant-kongressen, organisert av Norsk Kant-selskap, fant sted første helg i august i lokalene til Det juridiske fakultet, på Universitetet i Oslo. Flere hundre akademikere fra Europa, USA, Sør-Amerika, Øst-Asia og Australia møtte opp for å delta på rundborddiskusjoner og foredrag med sine fagfeller som utspilte seg i parallelle sesjoner fra morgen til kveld på engelsk, tysk og fransk. Samtidig som om årets arrangement rettet et spesielt fokus på Kants politiske tenkning og rettsfilosofi, gjenspeilet i undertittelen «The Court of Reason», favnet foredragene over alle aspekter ved Kants tankevirke og dets påvirkning. Alt fra teologi og metafysikk til matematikkfilosofi og til og med Konfutsianisme var berørt. Spesielt frie til å bestemme sitt eget tema var de 14 æresgjestene i sine hovedinnlegg som de fremførte til fullsatte saler. Blant dem var Michael Friedman, vårt intervjuobjekt, som talte om fornuftens autorative rolle i erkjennelsens arkitektur slik den fremstilles i Kritikk av den rene fornuft.
Les mer

Ute nå: “Kant” (#5/2019)

—————Omslag: Marte Lindholm—————

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Kant (#5/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Immanuel Kant (1724-1804) levde hele sitt liv i Königsberg-området i datidens Preussen. Han ble grundig utdannet innen naturvitenskapene og rasjonalistisk opplysningsfilosofi. Kant jobbet hardt og lenge for å få et professorat i filosofi ved universitet i Köningsberg. Deretter entret han den «kritiske fase» i sin filosofi, innledet av verket Kritikk av den rene fornuft. Her utformer Kant sin metode, transcendental idealisme, der erkjennelsens gjenstander bare kan undersøkes forsåvidt som de stemmer overens med de menneskelige fornufts- og sanseorganer. Med dette føyde Kant innsikter fra den kontinentale rasjonalistiske tradisjonen sammen med empirisme: «Tenkning uten innhold er tom, sansning uten begreper er blind».

Les mer

Kjærligheten som betingelse for politisk handling hos barn

Handling og tale førsøker, ifølge Hannah Arendt å svare på spørsmålet «Hvem er du?». En tanke om at mennesket inngår i et fellesskap som legger til rette for handling og tale er sentralt i hennes subjektsforståelse. Derfor forsøker Arendt å redegjøre for hvorfor noen praksiser og relasjoner ikke hører hjemme i den politiske sfæren. Én av disse er kjærlighet, som Arendt argumenterer for at er antipolitisk. Jeg vil forsøke å vise hva denne beskrivelsen av det politiske innebærer, og hvilke betingelser den setter for danningen av det politiske subjektet. I lys av det vil jeg argumentere for at Arendt tar feil i sin beskrivelse av kjærlighet i Vita activa (1996), og at former for kjærlighet faktisk er med på å tillate danningen av politiske borgere.

Les mer

Logokonkurranse

I 2020 fyller Filosofisk supplement 15 år. I den anledning vil vi oppdatere vår visuelle profil med en ny logo. 

Vi ønsker en stilren logo som enkelt kan skiftes farge på, og er anvendbar til alle våre ulike forsider. Den kan inneholde fullt navn, kun initialer, eller en blanding. Helst horisontal skrift. Farge er likegyldig, men den bør sendes i CMYK og PDF eller JPG-format med høy oppløsning.

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 8. november, 2019

Fredag 8. november skal Sigurd Jorem, stipendiat ved IFIKK, UiO, holde høstens andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret er “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”.  

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminaret vil bli holdt på engelsk.

Tid: 8. november 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.

 

Abstract:

Strawson famously objected to Carnap that replacing a concept of ordinary discourse with one suitable for scientific inquiry is to change the subject. In this talk, I extract a general challenge to the practice of conceptual engineering from Strawson’s objection. I review existing responses to Strawson’s challenge and raise problems for them. I then provide an example-based argument to show that not every instance of conceptual revision constitutes an unacceptable change of subject. I argue that what we do not care to preserve the exact semantic properties of our concepts, nor all the functions they perform, nor even the topics they denote. What we care to preserve is sufficiently coarse-grained to allow for revision.

Tittel: “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”
Foredagsholder: Sigurd Jorem, stipendiat i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Vi søker tekster til “Biologiens filosofi” (#1/2020)!

——-Foto: Joakim Skaug/Anders Hagen——-

Selv om innsendelsesfristen for “Kant” (#5/2019) har utløpt, tar vi fortsatt imot utkast til det nummeret. Se utlysningen her.

I løpet av de siste århundrer har naturvitenskapene forandret vår virkelighetsoppfatning. Det hersker ingen tvil om at blant disse bidragene til menneskehetens kollektive viten, står livsvitenskapene sentralt. Spesielt siden Darwins tid har nyvinninger innen biologi nødvendiggjort at filosofien stiller seg grunnleggende fagkritiske spørsmål om forholdet mellom den selv og mer empirisk orienterte grener av vitenskapen. Av spørsmålene som trenger seg på finner vi blant annet: Gjør biologiens innsikter visse metafysiske spørsmål overflødige?; Finnes det problemstillinger som er forbeholdt filosofien, og hvis så, hva består disse i?; Er filosofien lydhør nok overfor naturvitenskapens nyvinninger, og er naturvitenskapene mottakelige nok for kritikk fra filosofien?

Biologiens mange undergrener gjør den relevant innen teoretisk så vel som praktisk filosofi. Innen sosialfilosofi, politisk filosofi og feministisk filosofi ser man at tradisjonelle forestillinger om rase, kjønn og etnisitet utfordres. Det vies også stadig større oppmerksomhet til måten enkelte biologiske forskjeller har blitt brukt (og fremdeles brukes) til å rettferdiggjøre makthierarkier. Innen anvendt etikk, især bioetikk og medisinsk etikk, er kjennskap til biologiens verden en uunnværlig forutsetning for den som vil bryne seg på innfløkte problemstillinger som f.eks. arv og miljø, dødshjelp, abort, eggdonasjon og surrogati.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til biologiens filosofi. Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Tekstene vil gå igjennom flere leserunder, og det er følgelig flere frister som gjelder. I tillegg tenger vi en ingress og litt forfatterinformasjon.

  • Frist for innsending av førsteutkast er mandag 13. januar 2020.
  • Teksten må være klar til å trykkes senest lørdag 15. februar 2020.
  • Vennligst inkluder en ingress på ca. 100 ord i teksten.
  • Vi ber også om at du sender oss ditt fulle navn og adresse (slik at du bl.a. får tilsendt ditt eksemplar av utgaven du bidrar til)
  • Vi ønsker også litt informasjon om deg som vi kan tykke under seksjonen “bidragsytere” i tidsskriftet. Eks: “Håkon Håkonsen (f. 1995) er masterstudent i filosofi ved UiB.”

Vi søker også illustrasjoner til nummeret, enten temaspesifikke eller andre som passer vår profil. Se vår nettside for nærmere informasjon: https://filosofisksupplement.no/illustrasjoner/

Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss gjerne en e-post!
*
Tekst: bidrag@filosofisksupplement.no.
Illustrasjon: illustrasjon@filosofisksupplement.no 

An Interview with Peg Birmingham

PDF tilgjengelig

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Peg Birmingham is professor of philosophy at DePaul University, Chicago, and affiliated research professor at University of Western Sydney. She is one of the leading Hannah Arendt scholars in the US today, critically engaging Arendt’s thought on questions of human rights, radical evil, law, violence, political deception, and the temporality of the political. In addition to Arendt, Dr. Birmingham also works on modern and contemporary political thought, focusing on the work of Niccolò Machiavelli, Thomas Hobbes, Jean-Jacques Rousseau, Martin Heidegger, Carl Schmitt, Giorgio Agamben, and Michel Foucault. She is the author of Hannah Arendt and Human Rights (Indiana University Press, 2006), co-editor (with Anna Yeatman) of Aporia of Rights: Explorations in Citizenship in the Era of Human Rights (Bloomsbury, 2014), and co-editor (with Philippe van Haute) of Dissensus Communis: Between Ethics and Politics (Koros, 1995). She is also the editor of Philosophy Today and co-editor (with Dimitris Vardoulakis) of the book series Incitements at Edinburgh University Press. She is currently completing the manuscript for her next book, Hannah Arendt and Political Glory: Political Immortality in an Age of Superfluousness.

Les mer

Ute nå: “Arendt” (#3-4/2019)

—–——-Illustrasjon: Victoria H. Hamre——–—–

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Arendt (#3-4/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene! Dette er vårt lengste nummer hittil, samt vårt aller første dobbeltnummer, men koster bare 65 kr, akkurat som alle våre tidligere numre.

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Hannah Arendt (1906-1975) ble født i Hannover i Tyskland med jødisk bakgrunn. Hennes filosofi er inspirert av andre filosofer fra hennes samtid, eksempelvis Martin Heidegger, som hun studerte under ved Universitetet i Marburg, og Karl Jaspers, som var henens veilederen på doktorgradsavhandlingen om kjærlighet i St. Augustin virke, fullført ved Universitetet i Heidelberg. Arendt er best kjent for verker som den kontroversielle Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet (1963), der hun beretter om rettsaken mot den tidligere SS-offiseren Adolf Eichmann, og som opprinnelig ble utgitt i flere deler som en reportasje for det amerikanske magasinet The New Yorker. Arendts akademiske karriere er imponerende på grunnlag av mye mer enn hennes evne til å samhandle med et mangfold av de andre vesentlig skikkelse i det 20. århundrets filosofi. Etter å ha undervist ved flere universiteter i USA ble hun i 1959 den første kvinnelige professoren ved Princeton University.

Les mer