Sjanger: Nyheter

Ute nå: “Biologiens filosofi” (#1/2020)

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Biologiens filosofi (#1/2020), er tilbake fra trykkeriet! Dessverre stoppet leddet mellom våre hender og abonnenters postkasse brått da universitetet stengte for å forhindre spredning av små mikroorganismer som truer med å infisere biologisk liv, men bladene vil bli sendt så snart driften er i gang igjen. I påvente av at fysisk menneskelig kontakt igjen blir mulig, publiserer vi hele nummeret på nett. 

Tidligere utgaver kan kjøpes her. Du kan bli abonnent her

INNHOLD:

LEDER

DEN YTRE NATURS INDRE LIV: EN INTRODUKSJON TIL HANS JONAS’ FILOSOFISKE BIOLOGI
Av Sindre Brennhagen

ZAPFFES EVOLUSJONÆRE EKSISTENSIALISME
Av Ole Johnny Yttri

ARISTOTLE ON THE SUBSTANTIAL EQUALITY OF THE SEXES
Av Øyvind J. V. Evenstad

SHARED INTENTIONS AS MENTAL STATES: A NATURALISTIC CRITIQUE OF BRATMAN’S THEORY OF SHARED INTENTIONS
Av Erik Kjos Fonn

Intervju med Monica Roland:
AWESOME, PAINFUL LOVE. Del en kan leses her, del to her.
Av Wendy N. Sloan & Patrick J. Winther-Larsen

Bokomtale av «Kaos, territorium, kunst» (Elisabeth Grosz):
KUNSTEN I LIVET
Av Maia Nielsen

Fra forskningsfronten
BIOETHICS AND BIOLOGICAL KNOWLEDGE: A CONFLICTED RELATIONSHIP
Av Søren Holm

I praksis:
GENMODIFISERING – EN TEKNOLOGISK EVOLUSJON
Av Hanne C. Winther-Larsen

Oversettelse ved Harald Langslet Kavli:
OM DYRS DELER
Aristoteles

Utdrag fra Den leksikryptiske encyklopedi:
ANTINATALISME

Mesterbrev:
SVERRE GRANMO HERTZBERG

Mesterbrev:
INGER BAKKEN PEDERSEN

Stipendiatbrev:
KIM PEDERSEN PHILLIPS

An Interview with Monica Roland (2)

—————-Portrett: Marte Lindholm—————-

In the second and final part of our interview with Monica Roland (PhD in philosophy from UiO), Roland sounds off on such topics as parental duties; self-love; love for artificial intelligence; ‘love drugs’; and many more. Read the introduction and Part 1 here. Please enjoy.

The printed version will appear in the fortcoming issue entitled “Biologiens filosofi” (“the Philosophy of Biology”) [#1/2020], which is due out in the beginning of March. You can pre-order a copy here.

Les mer

An Interview with Monica Roland (1)

—————-Portrett: Shoko Matsuki—————-

In the first part of our interview with Monica Roland (PhD in philosophy from UiO), we try to suss out her philosophical stance on love in general. Topics covered include: the notion of love as a moral emotion; misconceptions about love; contributions to the literature by philosophers such as Harry Frankfurt; and many more. Read Part 2 here. Please enjoy.

The printed version will appear in the fortcoming issue entitled “Biologiens filosofi” (“the Philosophy of Biology”) [#1/2020], which is due out in the beginning of March. You can pre-order a copy here.

Les mer

Filosofisk debatt, 3. mars 2020

Filosofisk supplement inviterer til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved forsker (og tiltredende professor i etikk ved Oslomet) Ole Martin Moen og førsteamanuensis Morten Magelssen. Temaet for denne spennende debatten er anvendt etikk og aktiv dødshjelp.

Aktiv dødshjelp er et omstridt tema som Moen og Magelssen har diskutert flere ganger (Magelssen var for øvrig fagkonsulent for boken Aktiv dødshjelp. Etikk ved livets slutt, som Moen skrev sammen med Aksel Braanen Sterri).

Vi ønsker å bruke dette temaet som inngangsport til en mer grunnleggende diskusjon om medisinsk etikk og anvendt etikk mer generelt. Hvordan bør vi tenke rundt disse temaene, spesielt når det kommer til medisin og teknologi, og hva slags samfunn bør vi søke å skape? Det er slike spørsmål vi har invitert Moen og Magelssen til å belyse for oss.

Tid: 3. mars 2020, kl. 18-20

Sted: Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus

Alle interesserte er velkomne!

Vi søker tekster til “Litteraturens filosofi” (#2/2020)

I anledning et samarbeid med litteraturtidsskriftet Bøygen vier vi neste nummer av Filosofisk supplement til litteraturens filosofi.

Bredt forstått, defineres litteratur som det skrevne ord. I dagligtalen skiller vi gjerne mellom sakprosa og skjønnlitteratur, og når vi snakker om litteratur, mener vi gjerne sistnevnte.

Skillene viser seg imidlertid ofte å være problematiske. Da debatten om såkalt virkelighetslitteratur oppstod som en reaksjon på norsk samtidslitteraturs introspektive tematikk noen år tilbake, vitnet debatten om en fattig filosofisk refleksjon over relasjonen mellom fiksjon og virkelighet offentligheten. Hva skiller skjønnlitteratur fra prosa, og hva er de etiske implikasjonene når skillene er uklare?

Den tidligste behandlingen av litteraturens etikk finner vi i Platons Staten, hvor Sokrates fordømmer diktekunsten for å være villedende og distraherende for den gemene hop, og derfor uegnet i staten. Likevel er dialogen ubestridelig skrevet i en litterær form: dialogformen er en litterær konstruksjon som nettopp tar i bruk fiksjonens midler.

Andre priser litteraturen for å tilby en unik form for erkjennelse. Litteratur tillater oss å sette oss inn i andres erfaringer og følelsesliv, som kan (og, vil noen hevde, bør) informere moralfilosofi og politisk tenkning. For mange filosofer fungerer litteraturen som en forlengelse, et tilskudd, eller et startpunkt for filosofiske ideer. Heideggers bruk av Hölderlin og Hegels bruk av Antigone, er bare noen få eksempler på rollen litteratur har spilt for filosofi igjennom filosofihistorien.

Er det noe å lære av litteraturen når filosofiske redegjørelser ikke strekker til? Hvilke implikasjoner har poesien for måten vi forstår språk på? Hva er relasjonen mellom litteratur og etikk? Hva er god litteratur? Hvordan, og hvorfor, leser vi?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til litteratur. Filosofiske lesninger av litterære verker er også velkomne. Fristen for innsending av tekster er 22/3 og tekstene skal være klare til å trykkes senest 25/4.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med ideutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Mer informasjon vedrørende innsending av bidrag foreligger her.

An Interview with Michael Friedman

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Den trettende årlige internasjonale Kant-kongressen, organisert av Norsk Kant-selskap, fant sted første helg i august i lokalene til Det juridiske fakultet, på Universitetet i Oslo. Flere hundre akademikere fra Europa, USA, Sør-Amerika, Øst-Asia og Australia møtte opp for å delta på rundborddiskusjoner og foredrag med sine fagfeller som utspilte seg i parallelle sesjoner fra morgen til kveld på engelsk, tysk og fransk. Samtidig som om årets arrangement rettet et spesielt fokus på Kants politiske tenkning og rettsfilosofi, gjenspeilet i undertittelen «The Court of Reason», favnet foredragene over alle aspekter ved Kants tankevirke og dets påvirkning. Alt fra teologi og metafysikk til matematikkfilosofi og til og med Konfutsianisme var berørt. Spesielt frie til å bestemme sitt eget tema var de 14 æresgjestene i sine hovedinnlegg som de fremførte til fullsatte saler. Blant dem var Michael Friedman, vårt intervjuobjekt, som talte om fornuftens autorative rolle i erkjennelsens arkitektur slik den fremstilles i Kritikk av den rene fornuft.
Les mer

Ute nå: “Kant” (#5/2019)

—————Omslag: Marte Lindholm—————

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Kant (#5/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Immanuel Kant (1724-1804) levde hele sitt liv i Königsberg-området i datidens Preussen. Han ble grundig utdannet innen naturvitenskapene og rasjonalistisk opplysningsfilosofi. Kant jobbet hardt og lenge for å få et professorat i filosofi ved universitet i Köningsberg. Deretter entret han den «kritiske fase» i sin filosofi, innledet av verket Kritikk av den rene fornuft. Her utformer Kant sin metode, transcendental idealisme, der erkjennelsens gjenstander bare kan undersøkes forsåvidt som de stemmer overens med de menneskelige fornufts- og sanseorganer. Med dette føyde Kant innsikter fra den kontinentale rasjonalistiske tradisjonen sammen med empirisme: «Tenkning uten innhold er tom, sansning uten begreper er blind».

Les mer

Kjærligheten som betingelse for politisk handling hos barn

Handling og tale førsøker, ifølge Hannah Arendt å svare på spørsmålet «Hvem er du?». En tanke om at mennesket inngår i et fellesskap som legger til rette for handling og tale er sentralt i hennes subjektsforståelse. Derfor forsøker Arendt å redegjøre for hvorfor noen praksiser og relasjoner ikke hører hjemme i den politiske sfæren. Én av disse er kjærlighet, som Arendt argumenterer for at er antipolitisk. Jeg vil forsøke å vise hva denne beskrivelsen av det politiske innebærer, og hvilke betingelser den setter for danningen av det politiske subjektet. I lys av det vil jeg argumentere for at Arendt tar feil i sin beskrivelse av kjærlighet i Vita activa (1996), og at former for kjærlighet faktisk er med på å tillate danningen av politiske borgere.

Les mer

Logokonkurranse

I 2020 fyller Filosofisk supplement 15 år. I den anledning vil vi oppdatere vår visuelle profil med en ny logo. 

Vi ønsker en stilren logo som enkelt kan skiftes farge på, og er anvendbar til alle våre ulike forsider. Den kan inneholde fullt navn, kun initialer, eller en blanding. Helst horisontal skrift. Farge er likegyldig, men den bør sendes i CMYK og PDF eller JPG-format med høy oppløsning.

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 8. november, 2019

Fredag 8. november skal Sigurd Jorem, stipendiat ved IFIKK, UiO, holde høstens andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret er “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”.  

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminaret vil bli holdt på engelsk.

Tid: 8. november 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.

 

Abstract:

Strawson famously objected to Carnap that replacing a concept of ordinary discourse with one suitable for scientific inquiry is to change the subject. In this talk, I extract a general challenge to the practice of conceptual engineering from Strawson’s objection. I review existing responses to Strawson’s challenge and raise problems for them. I then provide an example-based argument to show that not every instance of conceptual revision constitutes an unacceptable change of subject. I argue that what we do not care to preserve the exact semantic properties of our concepts, nor all the functions they perform, nor even the topics they denote. What we care to preserve is sufficiently coarse-grained to allow for revision.

Tittel: “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”
Foredagsholder: Sigurd Jorem, stipendiat i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.