Sjanger: Nyheter

An Interview with Herman Cappelen

PDF tilgjengelig

———-Illustrasjon: Oda Aurora Norlund———-

Herman Cappelen is a professor of philosophy at the University of Oslo with a part-time position at the University of St. Andrews. He has published influential books and papers on many topics, especially in the philosophy of language but also philosophical methodology, epistemology, metaphysics, and philosophy of mind. In particular, he has worked on the topic of relativism about truth, and, together with John Hawthorne, he wrote the book Relativism and Monadic Truth (2009). The book presents and argues against relativism about truth, while maintaining that truth is a monadic property: if something is true, it is true full stop. In this interview, Cappelen discusses his understanding of relativism about truth and the arguments for and against the view, together with how the debate relates to other questions in philosophy.

Les mer

Ute nå: «Relativisme» (#4/2017)

———–Illustrasjon: Abirami Logendran———–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Relativisme (#4/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

‘Relativisme’ betegner en gruppe syn som holder at for eksempel påstander, proposisjoner, epistemisk berettigelse, estetiske dommer eller moralsk verdi er relative til uventede forhold, som kulturell kontekst, historisk periode eller matematisk rammeverk.Relativisme spenner vidt. Noen av synene er allment kjent som kontroversielle, særlig relativistiske syn om moral. Innenfor akademisk filosofi kan imidlertid debatten om relativisme være snevrere og motivert av en rekke tekniske spørsmål i for eksempel semantikk eller språkfilosofi. I filosofihistorien har idéen røtter i antikken, kanskje mest kjent gjennom Protagoras, som hevdet at mennesket er alle tings målestokk. Nyere former for relativisme videreføres av filosofer som Rousseau, Diderot og Herder, og i vår tid hos blant annet Gilbert Harman og John MacFarlane.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Herman Cappelen, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Relativisme vil holdes på Oslovelo (Seilduksgata 23) den 14. desember, og begynner kl. 19. Redaktørene vil gi en kort presentasjon av det nye nummeret, før professor Herman Cappelen holder et innlegg som begynner kl. 19.30. Alle interesserte er velkomne!
OPPDATERING 14.12: Foredraget av professor Cappelen er dessverre avlyst på grunn av sykdom. I stedet vil vi holde en liten quiz fra kl. 19.30.

Vi søker tekster til #1/2018: «Natur»!

–Bilde: Vinternatt i Rondane, Harald Sohlberg–

Slående mengder forskning tyder på at de katastrofale klima- og miljøproblemene som mennesket nå står overfor, først og fremst korrelerer med vår ødeleggelse og utnyttelse av naturen. Med andre ord kan det tyde på at mennesket er skyld i at jordas artsmangfold minker og at mennesket har avfortryllet naturen, slik blant annet Horkheimer og Adorno hevdet. Det moderne, opplyste mennesket har til dels blitt adskilt fra naturen som det en gang var avhengig av, i kraft av å ha fullstendig behersket naturen med avansert teknologi.

Det finnes ulike måter å forstå begrepet «natur» på. Ordet «natur» kommer fra det latinske ordet natura, som bokstavelig talt betyr «fødsel», men ble også brukt om en gjenstands essens eller en persons iboende karakter. Natura er igjen oversatt fra det greske φύσις (physis), et begrep benyttet især av Aristoteles for å omtale gjenstanders prinsipp om «bevegelse og stillstand». For Spinoza, derimot, ble skaperen Gud lignet med den skapte naturen, slik det er uttrykt i hans idiom «Deus sive Natura» («Gud eller Naturen»).

I en forstand innebefatter begrepet «natur» hele det materielle eller fysiske universet og alle dets bestanddeler. Ligger det dermed i «natur» at det er kun er fysisk, og hva mener vi i så fall med «det fysiske»? Kanskje begrepet natur dermed blir for snevert? En bredere tolkning av naturbegrepet vil kunne hevde at begrepet referer til den naturlige verden som mennesket og andre dyr bor i. I denne sammenhengen snakker man ofte om at mennesket nå har tatt steget over i den anthropocene tidsalder: en epoke hvor menneskets påvirkning nå utveier de mektigste naturkrefter. Hvis dette stemmer tyder det på en prekær relasjon mellom mennesket og natur. Skillelinjene mellom det naturlige, det overnaturlige, så vel som det kunstige, kan også nevnes som relevant; dette kommer delvis til syne i distinksjonen mellom nature og nurture på engelsk. Slike debatter om det naturlige kan for eksempel være feministisk, metafysisk, miljøfilosofisk, eller bioetisk motiverte.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til natur. Fristen for innsending av tekster er mandag, 15. januar 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

 

Filosofisk fredagsseminar, 17. november 2017

-Bilde: Netherlandish Proverbs, Bruegel (1559)-

Høstsemesterets siste Filosofisk fredagsseminar vil bli holdt av Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow ved IFIKK (UiO) og medlem av ConceptLab. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
Generic expressions or generics are statements that express generalizations but do not specify how many members of the kind have the property being expressed (e.g. “Dogs are mammals,” “Tigers have stripes,” “Mosquitos carry the West Nile virus”). In recent years, there has been an ongoing discussion on how to treat socalled pernicious generics since their use is considered to pave the way for discrimination, stereotypes, (implicit) biases, hate speech, social injustice, etc. In particular, there has been a burgeoning interest in generics about social groups such as “Blacks are violent,” “Muslims are terrorists,” “Latinos are lazy,” “Women are submissive,” “Girls like pink,” “A woman puts family before career.”

In this talk, I discuss pernicious generics in the context of conceptual engineering. First, I focus on the role generic expressions play in the pernicious uses of generics, and examine whether generics can be considered as deficient linguistic expressions. Second, with reference to this role, I compare and evaluate three ameliorative strategies for pernicious generics: Haslanger’s (2011) metalinguistic negation, Leslie’s (forthcoming) rephrasing and eradication of our use of such generics, and Saul’s (2017) getting better at talking and thinking not only about generics but other pernicious linguistic expressions as well.

Tid: 17. november 2017, kl. 18.15-20.00
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Generic and Pernicious Language
Foredragsholder: Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 20. oktober 2017

-Bilde: The Spirit of Plato, William Blake (1949)-

Max Kippersund fullførte nylig sin Master-avhandling i filosofi under tittelen Phenomenology and Intentionality: On the Direction of Explanation in Conscious Visual States ved IFIKK, UiO. I oktober skal han holde semesterets andre Filosofisk fredagsseminar, under tittelen «Phenomenology and Content in Visual States».

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 20. oktober 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Phenomenology and Content in Visual States
Foredragsholder: Max Kippersund, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Et intervju med Arne Johan Vetlesen

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Vetlesen har studert filosofi, sosiologi og sosialantropologi ved samme universitet, før han skrev sin magisteravhandling ved Universitetet i Frankfurt med Jürgen Habermas som veileder. Hans mange utgivelser gjenspeiler hans brede interessefelt, og han er en aktiv samfunnsdebattant, som ofte skriver både i Morgenbladet og Klassekampen. Vetlesens seneste utgivelser inkluderer Studier i ondskap (Universitetsforlaget, 2014), Angsten for oppdragelse (m/ P.B. Foros; Universitetsforlaget, 2015) og The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism (Routledge, 2015). I dette intervjuet med Filosofisk supplement, drøfter Vetlesen kunnskap og informasjonsbegrepet i en digital tidsalder, Habermas’ teori om kommunikativ handling, ny teknologi samt det sosialdiskursive klimaet i våre dager.

Les mer

Ute nå: «Informasjon» (#3/2017)

———–Illustrasjon: Abirami Logendran———–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Informasjon (#3/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Vår tidsalder kalles for «Information Age» fordi den er knyttet til teknologi og digitalisering, men ikke minst fordi det finnes overveldende mye informasjon i en rekke forskjellige medier i vår moderne hverdag. Mengden informasjon skaper også konflikt når en skal avgjøre hva som stemmer mest overens med virkeligheten og hva som best representerer det som skal kommuniseres. På dette viset kan informasjon knyttes tett til sannhet og opplevelse, både med henblikk på «falsk» informasjon og på diskurser rundt subjektivitet/objektivitet-dikotomier. Imidlertid er informasjon noe som kan lagres, distribueres, tolkes og som kan ha høy verdi, men det er heller ikke en gjenstand på samme måte som andre artefakter som deler disse kjennetegnene.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Informasjon holdes på Vespa & Humla på Grünerløkka, torsdag 21. september 2017 fra klokken 20.
Under festen vil redaktørene for dette nummeret gi en kort presentasjon, før professor Vetlesen snakker kort om temaet og intervjuet, fra klokken 21.

Filosofisk fredagsseminar, 29. september 2017

——-Bilde: Relativity, M.C. Escher (1953)——-

Høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar blir ved Master-student i filosofi (IFIKK, UiO) Hans Robin Solberg, som vil gi et foredrag basert på sin artikkel «The Continuum Hypothesis and the Set-Theoretic Multiverse» publisert i nummeret «Matematikkens filosofi» (#2/2017).

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 29. september 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Kontinuumshypotesen og det mengdeteoretiske multiverset
Foredragsholder: Hans Robin Solberg, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Vi søker tekster til #4/2017: «Relativisme»!

«Det du sier er nok rett fra ditt synspunkt, men for meg er det bare helt feil.»
Tilsynelatende uløselige diskusjoner kan ofte ende med slike utsagn. Uenigheter mellom ulike kulturer gir ofte dette inntrykket, spesielt uenigheter om normative forhold. Hvilken posisjon kan vi være i til å si at alle andre tar feil? Hvilke objektive eller nøytrale grunner kan man egentlig ha, til syvende og sist?

Relativisme er en familie av syn som holder at visse saksforhold eller påstander er relative, de kan være avhengige ens synspunkt, kultur, historiske epoke, begrepslige rammeverk eller annen kontekst. Slik lesesalen er varm for meg men kald for deg, kan flerkoneri kan være galt for oss men tillatelig for andre.

Det hevdes at vi i vitenskapene kan ende opp med observasjoner som ikke avgjør hvilken av flere inkompatible teorier som er den riktige. Kan det da være at flere av dem er riktige, eller ville dette være selvmotsigelse?

Mennesker over forskjellig tid og sted har forskjellige språk og forskjellige måter å tenke på. Dersom vi bidrar med våre begreper i vår forståelse av virkeligheten, så kan det kanskje være flere måter å bidra på. Hvis det ultimativt sett finnes like gyldige men ulike måter å se verden på, kan vitenskapen (eller noe som helst) da være absolutt?

Relativistiske syn er fremmet om blant annet estetikk, moral, vitenskap, berettigelse og sannhet. Men hvis alt er relativt, gjelder dette også relativismen?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til relativisme. Fristen for innsending av tekster er tirsdag, 10. oktober 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: «Vertigo»

Onsdag 6. september inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket, denne gangen i samarbeid med Estetisk seminar ved Universitetet i Oslo. Robert Pippin, Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago, kommer for å diskutere filosofiske implikasjoner av uvitenhet i Alfred Hitchcocks Vertigo (1958) og hvorledes denne uvitenheten er relevant for vår forståelse av senmoderne samfunn. Foredraget vil bli holdt på engelsk og vil vare i underkant av en time. Vertigo vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 6. september 2017, kl. 18.15-22
Sted: Cinemateket
Film: Vertigo

Foredragsholder: Robert Pippin, Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago
______________________________________________
Vertigo (1958), 127min
I Vertigo kobles Hitchcocks tematiske besettelser med en stadig mer utviklet teknisk oppfinnsomhet. Vertigo betyr svimmelhet – og her hypnotiseres tilskueren inn i svimmelheten. Filmens hovedperson Scottie lider av høydeskrekk. Av den grunn blir han stående ubehjelpelig da kvinnen i hans liv ramler ned fra et klokketårn. Scotties dilemma er at han ikke kan glemme henne, og forsøker å gjenskape henne i den neste kvinnen han møter. Men samtidig er han fanget i et større nett, offer for et kynisk bedrageri og en utspekulert plan.

Om foredraget:
In almost all of Hitchcock’s films, people have a great deal of trouble understanding each other. The human condition, as he seems to understand it, is one where self-knowledge and reliable understanding of others seem extremely difficult because of the distortions caused by desire, deceit, self-deceit, wishful thinking, and simple ignorance. The most famous manifestations of this are the many films in which the wrong person is blamed for or suspected of something. The central problem at issue could be called the struggle for mutual interpretability. In his masterpiece, Vertigo, this situation of general unknowingness is extreme, and the consequences more catastrophic than in any of his other films. I explore here the philosophical presuppositions and implications of this depiction, showing several scenes as a way of exploring why he seems to think we are in such a situation and why he thinks it becomes ever more difficult in late modern, advanced societies.

Robert B. Pippin er Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago. Pippin er anerkjent som en verdensledende forsker innen felt som post-kan- tiansk filosofi, filosofisk estetikk og filmfilosofi. Blant hans innholdsrike forfatterskap kan nevnes «Fatalism in American Film Noir: Some Cinematic Philosophy» (2012) og «After the Beautiful: Hegel and the Philosophy of Pictorial Modernism» (2013). For øyeblikket er Pippin aktuell med boken «The Philosophical Hitchcock: Vertigo and the Anxieties of Unknowingness (2017)».
______________________________________________

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og
filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet
Filosofisk supplement.