Sjanger: Nyheter

Filosofisk fredagsseminar, 5. oktober 2018

–Bilde: A Modern Olympia, P. Cézanne (1874)–

Fredag den 5. oktober skal Dag August Schmedling Dramer, Master i filosofi fra IFIKK (UiO), holde høstsemesterets tredje Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Sammendrag:
My cat and I find ourselves in the kitchen. We are both endowed with excellent visual systems, eyes, that is, allowing us to take in the world in all its multifarious splendor. We perceive the table, the chairs, and the food, my cat and I, and as such, we can be said to perceive the same right? Not so fast, for if perception for us humans is dependent on culture, rationality, or both, then it seems that my cat and I cannot even be said to inhabit the experiential world in the same way, or rather, I as a encultured and rational being inhabit a world, whereas my cat simply respond to an environment. So is the experiential gulf long held to be unbridgeable by Western philosophers, still a thing even in todays exceptional findings in animal cognition studies? Join this Filosofisk fredagsseminar for an epic tour down perception lane, where the end goal of the journey is to find out whether we are warranted in talking about animals and humans as residing in different experiential spaces or not. What can it even mean to say that animals and humans inhabit the world differently? Where does the natural environment end and the cultural world begin? The talk will evolve around the thinkers of my Master Thesis, McDowell, Dreyfus, Gibson and McIntyre

Tid: 5. oktober 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: The Spaces of Human and Animal Perception
Foredagsholder: Dag August Schmedling Dramer, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 14. september 2018

—-Bilde: By the Mediterranean, Cross (1895)—-

Fredag den 14. september skal Ken Mikkelsen, snart uteksaminert Master i filosofi ved IFIKK (UiO), holde høstsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tema for seminaret annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Sammendrag:
The Extended Mind thesis proposed by philosophers Andy Clark and David Chalmers posits that cognitive functions are extended into physical objects. Accordingly, thoughts are not confined to skin and skull. The proposition is that, in a very real way, a smart phone is part of your brain; enabling memory, communication, organisational tasks, and various computational functions. Every development cycle adds to the arsenal of applications these smart devices engage in. As a nexus of cognitive and cultural power, both potential and actual, smart phones enjoy an unprecedented access to our daily lives. But do they make us happy? Do they make us excellent?

To answer this question this talk will delve 2500 years into the past to explore Socratic and Aristotelian insight concerning the eudaimonic life and the nature of knowledge. If I do my job right, you’ll be smashing your phones at the end of the talk.

Key texts:
The Extended Mind (1998), Clark and Chalmers
The Question Concerning Technology (1977), Heidegger
Ion and Phaedrus (400 BC), Platonic dialogues

Tid: 14. september 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Virtual Virtue: Exploring the intersection between smart phones and happiness
Foredagsholder: Ken Mikkelsen, Master-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 24. august 2018

-—Bilde: The Rape of the Sabine…, Cortona—-

Fredag den 24. august skal Simon Opheim, snart uteksaminert Master i filosofi ved IFIKK (UiO), holde høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk.

Sammendrag:
The metaphysician Sally Haslanger has argued that the concept ‘woman’ should be ameliorated to (roughly) mean ‘oppressed female,’ and consequently eliminated as a possible identity. The pragmatist Richard Rorty, on The other hand, has argued that ‘woman’ should–rather than being reduced to what it may mean today– function as an old identity in which to organize groups where it can be created new, positive, identities as women. Their respective positions reflect their differing attitudes to both philosophy and language. While Haslanger is proposing a (possibly) revisionary definition, she is still concerned with getting something right, that is, for her proposed new definition to properly denote something ‘in the world’: the structural oppression of those with female bodies. Rorty is on the other hand concerned with the need for new concepts and descriptions that fits our vision of what reality should be, in this case women’s vision of what it should be. In this talk I argue that Rorty’s view of language shows us that while Haslanger’s proposal is a good summarization of feminist insights, what we really need is a change, not a sharpening, of our linguistic tools.

Tid: 24. august 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: How should we change language in order to achieve social justice?
Foredagsholder: Simon Opheim, Master-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Ute nå: «Pluralisme» (#2/2018)

–———–Illustrasjon: Rasmus Kjelsrud———––

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Pluralisme (#2/2018), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Verdenen vi lever i er kompleks, mange av problemene vi møter hver dag er mangefasetterte, både i samfunn, politikk, vitenskap, estetikk, matematikken og selv innen logikken. Pluralismen er et faktum. Hvordan skal vi finne fornuftige svar på vanskelige spørsmål, når selv våre mest grunnleggende intellektuelle prosedyrer går tvetydige svar?

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Pluralisme vil holdes på Cafe Nero den 6. juni, fra kl. 19.

Sally Haslanger and Metaphysical Realism

Sally Haslanger claims to be both social constructivist and metaphysical realist. Prima facie, many think that this is a contradiction. There is no doubt that her theory of social structure is in some sense social constructivist, but in what sense can she be metaphysical realist?
Les mer

Vi søker tekster til #3/2018: «Fenomenologi»!

–Bilde: Curtain, Jug and Fruit, Cézanne (1894)–

«Fenomenologi» (fra gammelgresk, phainomenon, altså «det som fremtrer», eller «utseende») er ofte regnet som læren om fenomenene slik de fremtrer, før enhver tolkning av deres natur eller ontologiske status blir diskutert. Består verden først og fremst av ting, eller hendelser? Det er et spørsmål for ontologien, læren om væren. Hvis verden består av enten ting eller hendelser, hvordan kan vi i så fall vite det? Det er et spørsmål for epistemologien, læren om kunnskapens natur. Fenomenologien derimot, skiller seg fra de andre store disiplinene i filosofien ved å ta sikte på å gi en korrekt beskrivelse av hvordan ting oppleves.

Fenomenologien forsøker å ikke ta for gitt teorier eller ideer om hva verden består av eller hvordan dens mange prosesser fungerer, før en grundig beskrivelse av våre opplevelser av den er gjort. Vi må være ærlige med våre opplevelser av verden, før vi sier noe om hva som er opphavet eller årsaken til opplevelsene. Spørsmålet er hvordan våre opplevelser er strukturert, før vi sier noe om verdens struktur. På denne måten er fenomenologien ofte sterkt kritisk til visse metafysiske ideer i filosofihistorien, som dualisme, materialisme, empirisme og rasjonalisme. Fenomenologi kan bli sett på som en metode eller disiplin i bevissthetsfilosofien, eller som en filosofihistorisk retning som ble påbegynt av den tyske filosofen Edmund Husserl på begynnelsen av 1900-tallet. Husserl t var opptatt av et viktig begrep som kjent som intensjonalitet, ideen om at sinnet alltid er rettet mot noe utover seg selv: en opplevelse er alltid en opplevelse om eller av noe.

Sinnstilstander som sinne, kjærlighet, glede og sorg er alltid rettet mot objekter, hendelser og mennesker der ute i verden, og ved å undersøke grundigere hva disse opplevelsene består i kan man finne ut mulighetsbetingelsene for de mange former for opplevelse vi har. Noen fenomenologer, som den franske filosofen og psykologen Maurice Merleau-Ponty—tydelig påvirket av Husserl—fant mulighetsbetingelsene for opplevelser i den levende kroppen. Andre, som Husserls egen elev Martin Heidegger, en av de mest innflytelsesrike og kontroversielle filosofer i det tjuende århundre, fant mulighetsbetingelsene for opplevelser ikke i sinnet eller i bevisstheten, men i det faktum at alle mennesker er historisk situert, vi er først og fremst der-væren, Dasein. I dag har fenomenologien hatt en form for renessanse, da den er blitt inkorporert i de kognitive vitenskaper, og den fortsetter å yte sin innflytelse i litteratur og samfunnskritikk, idéhistorie, språkstudier og til og med biologi.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til fenomenologi. Fristen for innsending av tekster er onsdag, 1. august 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Filosofisk fredagsseminar, 27. april 2018

-Bilde: Portrett av Kierkegaard, Janssen (1902)-

I høst forsvarte Mattias da Silva Bjartveit sin Master-avhandling Narrative Identity in Kierkegaard: An analysis of Anthony Rudd’s narrative theory of selfhood in Søren Kierkegaard’s Either/Or and The Sickness unto Death–og fredag den 27. april skal han holde vårsemesterets fjerde og siste Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Sammendrag:
I dette seminaret ønsker jeg å presentere Søren Kierkegaard’s teori om selvet, med hovedfokus på verket hans Sykdommen til Døden. Målet med seminaret er å skape en god forståelse rundt Kierkegaard’s syn på selvet og hvordan vi kan best analysere og forstå det kompliserte synet han presenterer i Sykdommen. Kierkegaard’s analyse av selvet i Sykdommen foregår i en negativ forstand, dvs. analysen omhandler mer om hva som ikke er et selv. Dette er best forstått i lys av Kierkegaard’s begrep om fortvilelse og hvordan dette fenomenet er sterkt tilknyttet til hans syn på den negative tilstanden til et selv. Ved å fokus på Kierkegaard’s forståelse om fenomenet fortvilelse vil jeg ekskludere de mest sterke religiøse aspektene ved hans syn på selvet. Dette er grunnet i forsøket om å gjøre Kierkegaard’s teori mer relevant for en kontemporær forståelse av selvet og Kierkegaard’s filosofi, og følgelig vektlegge de mer fenomenologiske og psykologiske aspektene ved et slikt selv. Jeg vil også ta utgangspunkt i Anthony Rudd’s tolkning av det Kierkegaardianske selvet. Rudd’s tolkning viser hvordan et slikt selv er både teleologisk og grunnet i en narrativ selv-forståelse. I lys av dette håper jeg å kunne vise hvordan begreper som fortvilelse, selv-forståelse, selv-konstitusjon, teleologi og narrativ identitet er alle essensielle aspekter ved det Kierkegaardianske selvet, og hvorfor Kierkegaard’s syn på selvet har fortsatt en relevans i et moderne syn på hva personlig identitet og et selv er.

Tid: 27. april 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Kierkegaard og selvet
Foredagsholder: Mattias da Silva Bjartveit, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

 

Filosofisk fredagsseminar, 6. april 2018

Semesterets tredje Filosofisk fredagsseminar vil bli holdt av Oda Davanger, tidligere redaktør for Filosofisk supplement, og snart uteksaminert Master i filosofi fra IFIKK (UiO). Temaet for foredraget er etnosentrisme og feminisme. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
I analyze bell hooks and Uma Narayan’s feminist critiques of mainstream feminism as a political project. In my view, their charge is that feminism is ethno-/Eurocentric. This charge may be analyzed in two forms: (1) the philosophical charge, as feminism is based on Western philosophy and will therefore favor white (Ango-American), middle-class women; and (2) the political charge, where feminist politics tend to favor white (Anglo-American), middle-class women and reinforce elements of slavery and colonialism. These charges prevent feminism from achieving solidarity and sisterhood with all women. The two charges can be analyzed by referring to Audre Lorde’s famous metaphor on how the master’s tools will never dismantle the master’s house. In other words, tools that are derived from Western philosophy, such as reason, objectivity and equality, may not provide feminism with long-term solutions to the problem of patriarchy. One of the reasons for this, pointed out by hooks and Narayan, is that sexism is inextricably, structurally, and ontologically linked to racism and colonialism. Therefore, if feminism only aims to tackle issues related strictly to gender, and not to race or postcolonialism, it will not only run the risk of working in contradictory terms but also risk supporting the very structure it works to dismantle. Several solutions to ethnocentrism in feminism have been proposed, and attempted. These include identity politics, intersectionality, and race-blind rights discourse. These solutions all have problems because they end up essentializing identity in the same way that makes possible the very patriarchal oppression they resist. Feminist poststructuralism offers a way to think about subjectivity and difference that differs from these solutions, but this framework is also risky. Poststructuralism’s notion of ‘radical change’ may end up forfeiting the existing rights and formal equalities that women have fought so hard for. Any solution to feminism’s ethnocentric charges must therefore include an understanding of history, power imbalances, and political reality, while simultaneously attempting to overcome these without resorting to tools that ultimately reinforce them.

Tid: 6. april 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Feminism’s Ethnocentric Problem: The Risk of Reproducing Oppression
Foredagsholder: Oda Davanger, Master-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 23. mars 2018

-——Bilde: Blanche of Castile… (ca. 1230)——-

Sara Kasin Vikesdal er doktorgradskandiat i filosofi ved IFIKK (UiO), medlem av forskningsgruppen ConceptLab, og fredag den 23. mars skal hun holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittelen til seminaret er «The Nature of Thoughts». Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
It seems plausible that when someone has a thought about a single individual in a direct way, the content of the thought is transparent to the thinker. For instance, if you believe that Ringo Starr was the drummer for the Beatles, you have a particular person in mind and you believe of that particular person that he has a certain property.

It may seem equally plausible that it is transparent to the thinker whether or not two of her thoughts concern or refer to the same thing. After all, if you have a further belief that Ringo Starr is from Liverpool it will be obvious to you that this thought concerns the same individual as you belief that Ringo was the drummer for the Beatles, and you can use this information to infer that the drummer for the Beatles is from Liverpool. However, it is not the case that sameness of reference is always transparent to thinkers. Let’s say you have a further belief that Richard Starkey was the drummer for the band Rory Storm and the Hurricanes. This thought concerns the same individual that you believe to be the drummer for the Beatles and who was born in Liverpool. In this case, it is possible that you are not aware of this fact: You may fail to know that Richard Starkey and Ringo Starr is the same person. What is puzzling, then, is that even though you may know the content of these thoughts in isolation, you may fail to know whether or not they concern the same individual. This phenomenon has been at the center of many debates within philosophy of language and mind since Frege (1892). It is widely held that it causes problems for a compelling view about the nature of thoughts. I aim to solve these problems. I will propose a new account of the nature of thoughts and use this framework to explain the difference between cases where the fact that two thoughts have the same content is transparent to the thinker and cases where it is not.

Tid: 23. mars 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: The Nature of Thoughts
Foredragsholder: Sara Kasin Vikesdal, doktorgradskandiat i filosofi og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Et intervju med Dag O. Hessen

PDF tilgjengelig

-———Illustrasjon: Oda Aurora Norlund———-

Dag Olav Hessen (f.1956) er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, og har gitt ut en rekke populærvitenskapelige bøker, om alt fra karbonets rolle for livsløpet på jorda, til hvordan vi mennesker har utviklet oss til å bli de sosiale vesenene vi er i dag. Prof. Hessen er utover den biologiske forskningen og populariseringen av den, kjent for å være interessert i filosofi, filosofiens rolle for biologien som fag, og har vært spesielt interessert i tenkningen til filosofene Arne Næss og Peter Wessel Zapffe. I dette intervjuet tar vi opp biologien og filosofiens uløselige forbindelse og gjensidige avhengighet. Videre blir menneskets rolle i klimakrisens tidsalder tatt opp, genforskningens innflytelse og, i tillegg til det, mulighetene for utviklingen av mennesket gjennom teknologi, en retning kjent som transhumanisme.

Les mer