Sjanger: Nyheter

Vi søker tekster til #3/2018: «Fenomenologi»!

–Bilde: Curtain, Jug and Fruit, Cézanne (1894)–

«Fenomenologi» (fra gammelgresk, phainomenon, altså «det som fremtrer», eller «utseende») er ofte regnet som læren om fenomenene slik de fremtrer, før enhver tolkning av deres natur eller ontologiske status blir diskutert. Består verden først og fremst av ting, eller hendelser? Det er et spørsmål for ontologien, læren om væren. Hvis verden består av enten ting eller hendelser, hvordan kan vi i så fall vite det? Det er et spørsmål for epistemologien, læren om kunnskapens natur. Fenomenologien derimot, skiller seg fra de andre store disiplinene i filosofien ved å ta sikte på å gi en korrekt beskrivelse av hvordan ting oppleves.

Fenomenologien forsøker å ikke ta for gitt teorier eller ideer om hva verden består av eller hvordan dens mange prosesser fungerer, før en grundig beskrivelse av våre opplevelser av den er gjort. Vi må være ærlige med våre opplevelser av verden, før vi sier noe om hva som er opphavet eller årsaken til opplevelsene. Spørsmålet er hvordan våre opplevelser er strukturert, før vi sier noe om verdens struktur. På denne måten er fenomenologien ofte sterkt kritisk til visse metafysiske ideer i filosofihistorien, som dualisme, materialisme, empirisme og rasjonalisme. Fenomenologi kan bli sett på som en metode eller disiplin i bevissthetsfilosofien, eller som en filosofihistorisk retning som ble påbegynt av den tyske filosofen Edmund Husserl på begynnelsen av 1900-tallet. Husserl t var opptatt av et viktig begrep som kjent som intensjonalitet, ideen om at sinnet alltid er rettet mot noe utover seg selv: en opplevelse er alltid en opplevelse om eller av noe.

Sinnstilstander som sinne, kjærlighet, glede og sorg er alltid rettet mot objekter, hendelser og mennesker der ute i verden, og ved å undersøke grundigere hva disse opplevelsene består i kan man finne ut mulighetsbetingelsene for de mange former for opplevelse vi har. Noen fenomenologer, som den franske filosofen og psykologen Maurice Merleau-Ponty—tydelig påvirket av Husserl—fant mulighetsbetingelsene for opplevelser i den levende kroppen. Andre, som Husserls egen elev Martin Heidegger, en av de mest innflytelsesrike og kontroversielle filosofer i det tjuende århundre, fant mulighetsbetingelsene for opplevelser ikke i sinnet eller i bevisstheten, men i det faktum at alle mennesker er historisk situert, vi er først og fremst der-væren, Dasein. I dag har fenomenologien hatt en form for renessanse, da den er blitt inkorporert i de kognitive vitenskaper, og den fortsetter å yte sin innflytelse i litteratur og samfunnskritikk, idéhistorie, språkstudier og til og med biologi.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til fenomenologi. Fristen for innsending av tekster er onsdag, 1. august 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Filosofisk fredagsseminar, 27. april 2018

-Bilde: Portrett av Kierkegaard, Janssen (1902)-

I høst forsvarte Mattias da Silva Bjartveit sin Master-avhandling Narrative Identity in Kierkegaard: An analysis of Anthony Rudd’s narrative theory of selfhood in Søren Kierkegaard’s Either/Or and The Sickness unto Death–og fredag den 27. april skal han holde vårsemesterets fjerde og siste Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Sammendrag:
I dette seminaret ønsker jeg å presentere Søren Kierkegaard’s teori om selvet, med hovedfokus på verket hans Sykdommen til Døden. Målet med seminaret er å skape en god forståelse rundt Kierkegaard’s syn på selvet og hvordan vi kan best analysere og forstå det kompliserte synet han presenterer i Sykdommen. Kierkegaard’s analyse av selvet i Sykdommen foregår i en negativ forstand, dvs. analysen omhandler mer om hva som ikke er et selv. Dette er best forstått i lys av Kierkegaard’s begrep om fortvilelse og hvordan dette fenomenet er sterkt tilknyttet til hans syn på den negative tilstanden til et selv. Ved å fokus på Kierkegaard’s forståelse om fenomenet fortvilelse vil jeg ekskludere de mest sterke religiøse aspektene ved hans syn på selvet. Dette er grunnet i forsøket om å gjøre Kierkegaard’s teori mer relevant for en kontemporær forståelse av selvet og Kierkegaard’s filosofi, og følgelig vektlegge de mer fenomenologiske og psykologiske aspektene ved et slikt selv. Jeg vil også ta utgangspunkt i Anthony Rudd’s tolkning av det Kierkegaardianske selvet. Rudd’s tolkning viser hvordan et slikt selv er både teleologisk og grunnet i en narrativ selv-forståelse. I lys av dette håper jeg å kunne vise hvordan begreper som fortvilelse, selv-forståelse, selv-konstitusjon, teleologi og narrativ identitet er alle essensielle aspekter ved det Kierkegaardianske selvet, og hvorfor Kierkegaard’s syn på selvet har fortsatt en relevans i et moderne syn på hva personlig identitet og et selv er.

Tid: 27. april 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Kierkegaard og selvet
Foredagsholder: Mattias da Silva Bjartveit, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

 

Filosofisk fredagsseminar, 6. april 2018

Semesterets tredje Filosofisk fredagsseminar vil bli holdt av Oda Davanger, tidligere redaktør for Filosofisk supplement, og snart uteksaminert Master i filosofi fra IFIKK (UiO). Temaet for foredraget er etnosentrisme og feminisme. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
I analyze bell hooks and Uma Narayan’s feminist critiques of mainstream feminism as a political project. In my view, their charge is that feminism is ethno-/Eurocentric. This charge may be analyzed in two forms: (1) the philosophical charge, as feminism is based on Western philosophy and will therefore favor white (Ango-American), middle-class women; and (2) the political charge, where feminist politics tend to favor white (Anglo-American), middle-class women and reinforce elements of slavery and colonialism. These charges prevent feminism from achieving solidarity and sisterhood with all women. The two charges can be analyzed by referring to Audre Lorde’s famous metaphor on how the master’s tools will never dismantle the master’s house. In other words, tools that are derived from Western philosophy, such as reason, objectivity and equality, may not provide feminism with long-term solutions to the problem of patriarchy. One of the reasons for this, pointed out by hooks and Narayan, is that sexism is inextricably, structurally, and ontologically linked to racism and colonialism. Therefore, if feminism only aims to tackle issues related strictly to gender, and not to race or postcolonialism, it will not only run the risk of working in contradictory terms but also risk supporting the very structure it works to dismantle. Several solutions to ethnocentrism in feminism have been proposed, and attempted. These include identity politics, intersectionality, and race-blind rights discourse. These solutions all have problems because they end up essentializing identity in the same way that makes possible the very patriarchal oppression they resist. Feminist poststructuralism offers a way to think about subjectivity and difference that differs from these solutions, but this framework is also risky. Poststructuralism’s notion of ‘radical change’ may end up forfeiting the existing rights and formal equalities that women have fought so hard for. Any solution to feminism’s ethnocentric charges must therefore include an understanding of history, power imbalances, and political reality, while simultaneously attempting to overcome these without resorting to tools that ultimately reinforce them.

Tid: 6. april 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Feminism’s Ethnocentric Problem: The Risk of Reproducing Oppression
Foredagsholder: Oda Davanger, Master-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 23. mars 2018

——-Bilde: Blanche of Castile… (ca. 1230)——-

Sara Kasin Vikesdal er doktorgradskandiat i filosofi ved IFIKK (UiO), medlem av forskningsgruppen ConceptLab, og fredag den 23. mars skal hun holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittelen til seminaret er «The Nature of Thoughts». Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
It seems plausible that when someone has a thought about a single individual in a direct way, the content of the thought is transparent to the thinker. For instance, if you believe that Ringo Starr was the drummer for the Beatles, you have a particular person in mind and you believe of that particular person that he has a certain property.

It may seem equally plausible that it is transparent to the thinker whether or not two of her thoughts concern or refer to the same thing. After all, if you have a further belief that Ringo Starr is from Liverpool it will be obvious to you that this thought concerns the same individual as you belief that Ringo was the drummer for the Beatles, and you can use this information to infer that the drummer for the Beatles is from Liverpool. However, it is not the case that sameness of reference is always transparent to thinkers. Let’s say you have a further belief that Richard Starkey was the drummer for the band Rory Storm and the Hurricanes. This thought concerns the same individual that you believe to be the drummer for the Beatles and who was born in Liverpool. In this case, it is possible that you are not aware of this fact: You may fail to know that Richard Starkey and Ringo Starr is the same person. What is puzzling, then, is that even though you may know the content of these thoughts in isolation, you may fail to know whether or not they concern the same individual. This phenomenon has been at the center of many debates within philosophy of language and mind since Frege (1892). It is widely held that it causes problems for a compelling view about the nature of thoughts. I aim to solve these problems. I will propose a new account of the nature of thoughts and use this framework to explain the difference between cases where the fact that two thoughts have the same content is transparent to the thinker and cases where it is not.

Tid: 23. mars 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: The Nature of Thoughts
Foredragsholder: Sara Kasin Vikesdal, doktorgradskandiat i filosofi og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Et intervju med Dag O. Hessen

PDF tilgjengelig

———-Illustrasjon: Oda Aurora Norlund———-

Dag Olav Hessen (f.1956) er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, og har gitt ut en rekke populærvitenskapelige bøker, om alt fra karbonets rolle for livsløpet på jorda, til hvordan vi mennesker har utviklet oss til å bli de sosiale vesenene vi er i dag. Prof. Hessen er utover den biologiske forskningen og populariseringen av den, kjent for å være interessert i filosofi, filosofiens rolle for biologien som fag, og har vært spesielt interessert i tenkningen til filosofene Arne Næss og Peter Wessel Zapffe. I dette intervjuet tar vi opp biologien og filosofiens uløselige forbindelse og gjensidige avhengighet. Videre blir menneskets rolle i klimakrisens tidsalder tatt opp, genforskningens innflytelse og, i tillegg til det, mulighetene for utviklingen av mennesket gjennom teknologi, en retning kjent som transhumanisme.

Les mer

Ute nå: «Natur» (#1/2018)

––———–Illustrasjon: Hedda Larssen———–––

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Natur (#1/2018), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

I en tid der mennesket begynner å tenke at det har mestret naturen gjør klimakrisen dramatisk entré. I vår tidsalder viser «Natur» til noe vi har tapt, og som vi kanskje en dag kan gjenfinne. Ikke bare er diskusjoner rundt hva som er «naturlig» tilknyttet økosystemer, landskap og dyr, men også hvordan vi skal innrette samfunnet. Naturbegrepet brukes gjerne til å berettige avgjørelser, som når grupper eller arter behandles i tråd med sin angivelige natur.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Natur vil holdes på Vespa & Humla (Grünerløkka) torsdag den 22. mars, fra kl. 19.

Vi søker tekster til #2/2018: «Pluralisme»!

—Bilde: Omslaget til Leviathan, Bosse (1651)—

Idéen at ‘alt’ kan tilbakeføres til et grunnprinsipp har stått sterkt opp gjennom filosofiens historie. Monistiske ståsteder har derimot fått større kamp om plassen i senere tid, for eksempel i tilfellet med moralsk pluralisme. Dette synet hevder at det finnes flere moralske syn, som potensielt kan motsi hverandre, men som likevel har et like stort krav på å bli respektert.

En lignende utvikling—forbundet med politisk liberalisme—finner vi også i politisk filosofi. Som John Rawls hevdet, kan ikke den liberale stat fremme bare én oppfatning om hva det gode er. Fra dette følger det for eksempel at idealet om det monogame, heteroseksuelle ekteskapet ikke kan være den eneste forståelsen av ekteskap en liberal stat kan fremme. Men betyr det derfor at en liberal stat bør anerkjenne alternative ekteskapsstrukturer, som polygami eller incestuøse ekteskap?

Begrepet pluralisme er ikke utelukkende brukt i praktisk filosofi. Pluralisme finner man også i teoretisk filosofi, for eksempel i språkfilosofi. Her kan man finne synet at proposisjoner kan være sanne på flere måter, eller at det finnes flere selvstendige sannhetsbegreper. Tanken er at det rett og slett ikke bare er en enkelt måte proposisjoner kan være sanne på. En lignende idé finner vi i metafysikken. Plural realisme hevder at verden fundamentalt sett finnes på flere måter, måter som ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende. Men gir det i så fall mening å snakke om én verden? Noen filosofer frykter at pluralisme fører til relativisme der den anvendes; enten innen etikken, eller i vår grunnleggende forståelse av mening. Noen mener at det ikke er et problem, mens andre hevder at pluralisme ikke er forenlig med en realismetilnærming i filosofi.

Utover de forskjellige områdene nevnt ovenfor, kan pluralistiske ståsteder også antas innen andre filosofiske områder, som i logikk, estetikk, eller bevissthetsfilosofi. Innen disse områdene reises det henholdsvis spørsmål som: Finnes det mer enn et korrekt logisk system? Kan kunstverk tolkes på flere gyldige måter? Består bevissthet av flere forskjellige substanser?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til pluralisme. Fristen for innsending av tekster er mandag, 2. april 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: «8 femmes»

Onsdag 28. februar inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, kommer for å diskutere hvorledes måten François Ozons film 8 kvinner, gjennom dets lek med publikums forventninger og vår fornemmelse av hva som til en hver tid er sannsynlig, kan sees i forbindelse med teorien om «predictive processing» innen nyere bevissthetsfilosofi og kognitiv vitenskap. Foredraget vil bli holdt på engelsk og filmen vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 28. februar 2018, fra kl. 19
Sted: Cinemateket
Film: 8 femmes

Foredragsholder: Karen Kukkonen, professor II i litteraturvitenskap ved UiO

______________________________________________
8 kvinner (2002), 108min
8 kvinner i ett og samme hus. 8 kvinner med ulike behov. 8 kvinner med ulike lengsler. Og én mann. Det er bare nødt til å bli bråk!
Ikke minst når mannen viser seg å være død og morderen kun kan være en av dem… Dette er François Ozons pussige hybrid: Et Agatha Christie’sk mordmysterium, presen tert som en musikal med nostalgiske linker til Hollywoodske studioproduksjoner og haugevis av 50-talls estetikk (sjekk kostymene!). Og under den campe og underholdende overflaten sier Ozon noe om kvinnelighet, maktkamp og hemmeligheter. I rollene som de åtte kvinnene har Ozon fått med seg flere generasjoner med dyktige franske skuespillerinner.

Om foredraget:
What is likely to happen when a snow storm traps eight women in a house together? Arguably, some predictions immediately emerge in our minds and the scenario gets more and more detailed as we think about it. Once we know that Catherine Deneuve is one of these eight women and that Isabelle Huppert plays her sister, we assume we have a rather good sense of what kind of narrative is about to unfold. Or do we? François Ozon’s film «8 femmes» plays with viewers’ sense of probability as its plot events unfold, as the actresses perform their star image and as the dialogue mentions the conventions of the crime movie and the melodrama. Karin Kukkonen will discuss Ozon’s film in light of recent approaches in philosophy of mind that suggest that all our thinking is based on probabilities and predictions (so-called predictive processing). 8 femmes and other films might then be understood as carrying «probability designs», created to reveal these dynamically developing predictions to us, from first seeing the trailer all the way to the film’s surprise ending.

Karin Kukkonen er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun levert sin doktorgrad i 2010 ved University of Mainz og University of Tampere om fortellerstrategier i tegneserier og var i perioden 2010-2013 Balzan Postdoctoral Research Fellow ved St John’s College, University of Oxford. Kukkonen er interessert i kognitive tilnærminger til litteratur og arbeider for øyeblikket med prosjektet Probability Designs: Litteratur og Predictive Processing. For tiden er hun aktuell med boken A Prehistory of Cognitive Poetics. Neoclassicalism and the Novel utgitt på Oxford University Press.
______________________________________________

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og
filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet
Filosofisk supplement.

Filosofisk fredagsseminar, 9. februar 2018

——Bilde: The Kiss, Gustav Klimt (1907-8)——-

Forrige april forsvarte Monica Roland sin doktorgradsavhandling i filosofi, døpt What is Love?, ved Universitetet i Oslo–og fredag den 9. februar skal hun holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Tema for seminaret annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
One of the hottest topics in analytic philosophy right now is love. But how are we to understand this phenomenon? What is love? When asked this question, most people refer to the affective aspect of love; love is something that one feels for another person. Furthermore, most people seem to agree that love also has a motivational component; love and what we care about affect our motives and behavior. More controversial, however, is the idea that love is inherently moral, as well as the claim that love is responsive to reasons.

In this talk I will address these more controversial ideas and some of the arguments against them. I will defend the idea that love is a moral emotion; you cannot love someone without respecting them. Furthermore, I will argue that there are normative reasons for love; we have reasons to love some people over others.

Tid: 9. februar 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Love, Morality, and Reasons
Foredragsholder: Monica Roland, doktor i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk debatt, 31. januar 2018

-Bilde: Den vitruviske mann, Leonardo (c. 1487)-
Filosofisk supplement inviterer endelig til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved postdoktor Ole Martin Moen og professor Arne Johan Vetlesen! Temaet er for denne spennende debatten er transhumanisme (det vil si, utviklingen mot å forbedre den menneskelige tilstanden med teknologi) i klimakrisens tidsalder.

Tid: 31. januar 2018, kl. 18.15-20
Sted (OPPDATERT 23.01): Sophus Lies auditorium
Tema: Transhumanisme i klimakrisens tidsalder
Foredragsholdere: Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi, og Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi–begge ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Opptak av debatten er tilgjengelig her (takk til Ole Martin Moen for opptak!):