Sjanger: Nyheter

Logokonkurranse

I 2020 fyller Filosofisk supplement 15 år. I den anledning vil vi oppdatere vår visuelle profil med en ny logo. 

Vi ønsker en stilren logo som enkelt kan skiftes farge på, og er anvendbar til alle våre ulike forsider. Den kan inneholde fullt navn, kun initialer, eller en blanding. Helst horisontal skrift. Farge er likegyldig, men den bør sendes i CMYK og PDF eller JPG-format med høy oppløsning.

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 8. november, 2019

Fredag 8. november skal Sigurd Jorem, stipendiat ved IFIKK, UiO, holde høstens andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret er “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”.  

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminaret vil bli holdt på engelsk.

Tid: 8. november 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.

 

Abstract:

Strawson famously objected to Carnap that replacing a concept of ordinary discourse with one suitable for scientific inquiry is to change the subject. In this talk, I extract a general challenge to the practice of conceptual engineering from Strawson’s objection. I review existing responses to Strawson’s challenge and raise problems for them. I then provide an example-based argument to show that not every instance of conceptual revision constitutes an unacceptable change of subject. I argue that what we do not care to preserve the exact semantic properties of our concepts, nor all the functions they perform, nor even the topics they denote. What we care to preserve is sufficiently coarse-grained to allow for revision.

Tittel: “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”
Foredagsholder: Sigurd Jorem, stipendiat i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Vi søker tekster til “Biologiens filosofi” (#1/2020)!

——-Foto: Joakim Skaug/Anders Hagen——-

Selv om innsendelsesfristen for “Kant” (#5/2019) har utløpt, tar vi fortsatt imot utkast til det nummeret. Se utlysningen her.

I løpet av de siste århundrer har naturvitenskapene forandret vår virkelighetsoppfatning. Det hersker ingen tvil om at blant disse bidragene til menneskehetens kollektive viten, står livsvitenskapene sentralt. Spesielt siden Darwins tid har nyvinninger innen biologi nødvendiggjort at filosofien stiller seg grunnleggende fagkritiske spørsmål om forholdet mellom den selv og mer empirisk orienterte grener av vitenskapen. Av spørsmålene som trenger seg på finner vi blant annet: Gjør biologiens innsikter visse metafysiske spørsmål overflødige?; Finnes det problemstillinger som er forbeholdt filosofien, og hvis så, hva består disse i?; Er filosofien lydhør nok overfor naturvitenskapens nyvinninger, og er naturvitenskapene mottakelige nok for kritikk fra filosofien?

Biologiens mange undergrener gjør den relevant innen teoretisk så vel som praktisk filosofi. Innen sosialfilosofi, politisk filosofi og feministisk filosofi ser man at tradisjonelle forestillinger om rase, kjønn og etnisitet utfordres. Det vies også stadig større oppmerksomhet til måten enkelte biologiske forskjeller har blitt brukt (og fremdeles brukes) til å rettferdiggjøre makthierarkier. Innen anvendt etikk, især bioetikk og medisinsk etikk, er kjennskap til biologiens verden en uunnværlig forutsetning for den som vil bryne seg på innfløkte problemstillinger som f.eks. arv og miljø, dødshjelp, abort, eggdonasjon og surrogati.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til biologiens filosofi. Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Tekstene vil gå igjennom flere leserunder, og det er følgelig flere frister som gjelder. I tillegg tenger vi en ingress og litt forfatterinformasjon.

  • Frist for innsending av førsteutkast er mandag 13. januar 2020.
  • Teksten må være klar til å trykkes senest lørdag 15. februar 2020.
  • Vennligst inkluder en ingress på ca. 100 ord i teksten.
  • Vi ber også om at du sender oss ditt fulle navn og adresse (slik at du bl.a. får tilsendt ditt eksemplar av utgaven du bidrar til)
  • Vi ønsker også litt informasjon om deg som vi kan tykke under seksjonen “bidragsytere” i tidsskriftet. Eks: “Håkon Håkonsen (f. 1995) er masterstudent i filosofi ved UiB.”

Vi søker også illustrasjoner til nummeret, enten temaspesifikke eller andre som passer vår profil. Se vår nettside for nærmere informasjon: https://filosofisksupplement.no/illustrasjoner/

Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss gjerne en e-post!
*
Tekst: bidrag@filosofisksupplement.no.
Illustrasjon: illustrasjon@filosofisksupplement.no 

An Interview with Peg Birmingham

PDF tilgjengelig

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Peg Birmingham is professor of philosophy at DePaul University, Chicago, and affiliated research professor at University of Western Sydney. She is one of the leading Hannah Arendt scholars in the US today, critically engaging Arendt’s thought on questions of human rights, radical evil, law, violence, political deception, and the temporality of the political. In addition to Arendt, Dr. Birmingham also works on modern and contemporary political thought, focusing on the work of Niccolò Machiavelli, Thomas Hobbes, Jean-Jacques Rousseau, Martin Heidegger, Carl Schmitt, Giorgio Agamben, and Michel Foucault. She is the author of Hannah Arendt and Human Rights (Indiana University Press, 2006), co-editor (with Anna Yeatman) of Aporia of Rights: Explorations in Citizenship in the Era of Human Rights (Bloomsbury, 2014), and co-editor (with Philippe van Haute) of Dissensus Communis: Between Ethics and Politics (Koros, 1995). She is also the editor of Philosophy Today and co-editor (with Dimitris Vardoulakis) of the book series Incitements at Edinburgh University Press. She is currently completing the manuscript for her next book, Hannah Arendt and Political Glory: Political Immortality in an Age of Superfluousness.

Les mer

Ute nå: “Arendt” (#3-4/2019)

—–——-Illustrasjon: Victoria H. Hamre——–—–

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Arendt (#3-4/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene! Dette er vårt lengste nummer hittil, samt vårt aller første dobbeltnummer, men koster bare 65 kr, akkurat som alle våre tidligere numre.

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Hannah Arendt (1906-1975) ble født i Hannover i Tyskland med jødisk bakgrunn. Hennes filosofi er inspirert av andre filosofer fra hennes samtid, eksempelvis Martin Heidegger, som hun studerte under ved Universitetet i Marburg, og Karl Jaspers, som var henens veilederen på doktorgradsavhandlingen om kjærlighet i St. Augustin virke, fullført ved Universitetet i Heidelberg. Arendt er best kjent for verker som den kontroversielle Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet (1963), der hun beretter om rettsaken mot den tidligere SS-offiseren Adolf Eichmann, og som opprinnelig ble utgitt i flere deler som en reportasje for det amerikanske magasinet The New Yorker. Arendts akademiske karriere er imponerende på grunnlag av mye mer enn hennes evne til å samhandle med et mangfold av de andre vesentlig skikkelse i det 20. århundrets filosofi. Etter å ha undervist ved flere universiteter i USA ble hun i 1959 den første kvinnelige professoren ved Princeton University.

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 4. oktober, 2019

—–Maleri: Temperantia av Luca Giordano—–

Fredag den 4. oktober skal Sverre Hertzberg, som har mastergrad i filosofi fra IFIKK (UiO) og er tidligere redaktør av Filosofisk supplement, holde høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk.

Abstract:

The Morality of Self-control

This talk will explore the notion of self-control and the various conflicting intuitions we have about self-control in moral situations. Within psychology, self-control is regarded as a positive trait associated with success in life across all sorts of domains, such as better academic performances, higher earnings, better psychical health, and better social relationships. Kant also places a high value of self-control and sees moral virtue as the strength of will needed for fulfilling one’s duty. On the other hand, in Aristotle and many neo-Aristotelian theories of virtue, self-control is regarded as the ‘next best thing’. Within such theories, virtuous people should not need to exercise self-control in order to do the right thing, but should already desire to do good things. Thus, self-control reflects a conflict between desires and reason. I want to argue, drawing on Hursthouse and Foot, that we can unite these conflicting intuitions by qualifying Aristotle’s distinction between self-control and full virtue: Sometimes the need to exercise self-control in order to do the right thing undermines virtue, whereas in other circumstances it is required.

Tid: 4. oktober 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: “The Morality of Self-Control”
Foredagsholder: Sverre Hertzberg, som har mastergrad i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Som fanden leser Bibelen

Svar til Øyvind J. V. Evenstads Marx-kritikk

Introduksjon

Øyvind J. V. Evenstad skrev i forbindelse med utgivelsen av Marx-nummeret til Filosofisk Supplement en undersøkelse av Det kommunistiske manifest (heretter bare ‘Manifestet’). I innlegget hans inviterer han marxister og andre som har sympati for Marx’ teorier til å skrive motsvar og debattere innlegget. Jeg var redaktør på Marx-nummeret og mener Marx stadig er relevant, men jeg tolker samtidig Marx mye mindre doktrinært enn Evenstad. Når tilhengere av marxismen ikke har flokket til for å svare på Evenstads innlegg tror jeg dette kan skyldes at kritikken hans ikke er så mye en kritikk av Marx som den er en kritikk av Evenstads egne misforståelser.

Les mer

Hannah Arendt and the Notion of Plurality

PDF tilgjengelig

In this article I argue that plurality becomes Arendt’s key concept both for the vita activa and for the vita contemplativa. I first present her understanding of politics that arises between men thus creating a space. This space is the common world where human beings can appear and experience their plurality. I then turn to Arendt’s critique of Cartesian introspection in order to illustrate the danger of “common-sense in retreat”. I continue with Socrates and his fundamental discovery of the implicit plurality existing when one is involved in the activity of thinking. Finally, I move to Arendt’s reading of Kant’s third critique, the Critique of Judgment and argue that our capacity to form opinions in the manner of aesthetic judgments, as taste, illustrate that not only thinking and plurality are related, also judging is rooted in human plurality.

Følgende artikkel ble opprinnelig trykket i Pluralisme (#2/2018) som et innlegg i spalten Fra forskningsfronten. Spalteartikkelen gjenpubliseres i nettformat for å sammenfalle med vår kommende utgave, Arendt (#3/2019), som blir tilgjengelig i begynnelsen av september. Informasjon om utgavens innhold annonseres snart!

Les mer

Vi søker tekster til “Kant” (#5/2019)!

Den siste tenkeren, og kanskje også den eneste, som har påvirket alle nåtidens betydelige metafilosofier – som analytisk filosofi, fenomenologi og kritisk teori – er antageligvis Immanuel Kant (1724 – 1804). Med utgivelsen av Kritikk av den rene fornuft mente Kant å ha iverksatt en kritisk vending innen filosofien. Kritisk filosofi – eller transcendentalfilosofi – skulle studere gjenstander for så vidt som de stemmer overens med (det vil si, kan oppfattes av) de menneskelige sjelsevner, av sansning og forstand.

Les mer

Notis om kjøp, salg, og medlemskap

————Illustrasjon: Siv Jakobsen Gran———-

De siste 14 årene har de mange utgavene av redaksjonen i Filosofisk supplement hatt gleden av at våre utgivelser har blitt distribuert rundt i landet, opprinnelig som et (bokstavelig) supplement til det litteraturvitenskapelige tidsskriftet Bøygen, deretter av Interpress, og senere Tidsam, som absorberte Interpress rundt sommeren 2015. Etter utgivelsen av «Arendt» (#3-4/2019), derimot, utløper vår kontrakt med Tidsam, og Filosofisk supplement blir derfor ikke lengre å finne på hyllene i Narvesenbutikker. Vi blir imidlertid å finne i andre utvalgte forretninger (se denne lenken). Fremtidige utgivelser som «Kant» (#5/2019) kan for øvrig enten bestilles gjennom et skjema på vår nettside filosofisksupplement.no, eller på e-post via adressen redaksjon@filosofisksupplement.no. Heldigvis er frakt gratis, og prisen på løssalg kommer ikke til å stige, men forbli på 65 kr per utgave.

Les mer