Sjanger: Nyheter

Filosofisk fredagsseminar, 29. mars 2019

-Bilde: Two Points of Seeing, Hearing, C. Marin-

Fredag den 29. mars skal Joanna Pollock, post.doc. i filosofi ved IFIKK (UiO), holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk. Les mer

An Interview with Karen M. Nielsen

PDF tilgjengelig

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Karen Margrethe Nielsen is an Associate Professor in the Faculty of Philosophy and a Tutorial Fellow of Somerville College, Oxford. She received her PhD in 2006 at Cornell University with a dissertation on Aristotle’s theory of decision, supervised by Terry Irvin. Since then, she has published extensively on Aristotle, focusing especially on his ethical works. The topics of her research range from the role of principles in Aristotle’s ethics, to the reception history of the Nicomachean Ethics. In 2015, Karen Margrethe co-edited (together with Devin Henry) a volume entitled Bridging the Gap between Aristotle’s Science and Ethics, a collection of papers that explore to what extent Aristotle deploys scientific concepts and methods in his ethical works. I met Karen Margrethe at Somerville College Oxford to have a conversation on Aristotle’s ethics, touching upon topic such as Aristotle’s relevance today, the relation between practical wisdom and other forms of knowledge and his conception of vice.

Les mer

Ute nå: “Aristoteles” (#1/2019)

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Aristoteles (#1/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Aristoteles (384-322 f.Kr.) ble født i Stageira i kongeriket Makedonia, og reiste som ungdom til antikkens kulturelle hovedstad Athen for å studere filosofi ved Platons akademi. Fra å være hans elev, har Aristoteles i dag blitt kjent som en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Karen Margrethe Nielsen, førsteamanuensis i filosofi ved University of Oxford, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Innhold

GOD AS A NECESSARY COROLLARY OF ARISTOTLE’S METAPHYSICS
Øyvind J.V. Evenstad

THE PRIVATION THEORY OF THE VICES
Sivert Thomas Ellingsen

ARISTOTLE’S RESPONSE TO THE ISSUE OF AKRASIA IN PLATO’S PROTAGORAS
Sverre Hertzberg

HVA BESTÅR KLOKSKAPEN I?
Willem Gram

Intervju med Karen Margrethe Nielsen
ARISTOTLE AND HIS ETHICS
Sverre Hertzberg

Bokomtale av “Essence in the Age of Evolution: A New Theory of Natural Kinds” av Christopher J. Austin
ARISTOTELIAN ESSENTIALISM REVISITED
Øyvind J.V. Evenstad

I praksis
POETIKK I PRAKSIS: OM DET TRAGISKE OG KOMISKE I MEDISINEN
Jan Helge Solbakk

Oversettelse ved Hilde Vinje
OM UNIVERSET
Pseudo-Aristoteles

Utdrag fra Den leksikryptiske encyklopedi
REN MATERIE

Mesterbrev
ODA K.S. DAVANGER

Mesterbrev
KEN RUNE MIKKELSEN

Reisebrev fra Toronto
NORDAMERIKANSK INTENSITET
Mariona Eiren Miyata-Sturm 

Lengde: 82 sider

Vi søker tekster til #2/2019: “Marx”!

Karl Marx (1818-1883) er en av de mest innflytelsesrike filosofene fra det 19. århundre og frem til i dag. Sammen med sin livslange venn og partner Friedrich Engels skrev han grunnleggende verk i fag som blant annet økonomi, samfunnsgeografi, sosiologi og statsvitenskap, og la viktige grunnsteiner for den kommende moderne psykologien. Marx mente at ideer bare er en refleksjon av de samfunnsforholdene som den tenkende befinner seg i, og at de som sådan ikke alene kan forandre verden. I stedet blir filosofiske problemer et praktisk anliggende som finner sin løsning i forandringen av samfunnsforholdene. Marx snudde seg derfor tidlig bort fra ren filosofi i retning av empirisk samfunnsvitenskap, men hans filosofiske utdannelse er synlig gjennom hele hans livsverk. Hovedverket Kapitalen – et verk som i streng forstand omhandler økonomisk teori – har blant annet blitt kalt en «levende replikk» til Hegels Åndens fenomenologi, av filosofen Jean Hyppolite.

Les mer

Filosofisk debatt, 5. februar 2019

—Bilde: Battle of Anghiari, Leonardo da Vinci—

Filosofisk supplement inviterer til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved professor Franco Trivigno og forsker Henrik Syse! Temaet er for denne spennende debatten er krig og dyd. Det finnes en lang tradisjon med teorier om “rettferdig krig”, som skal spesifisere kriteriene for når det er etisk forsvarlig å gå til krig. Disse teoriene har vært knyttet til tenkere innen den dydsetiske tradisjon, men det er også noen som argumenterer for at krigføring er uforenlig med dydig oppførsel fordi det krever at soldatene har en lastefull vilje til å utføre dødelig vold mot andre mennesker. Trivigno og Syse kommer til å diskutere hvorvidt rettferdig krig er mulig eller om en form for pasifisme er mer forenlig med et dydsetisk utgangspunkt.

Tid: 5. februar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Sophus Lies auditorium (OPPDATERING 28.1.: Flyttet til Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus)
Tema: Krig og dyd
Debattanter: Franco Trivigno, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), og Henrik Syse, forsker ved Insitutt for fredsforskning (PRIO)

Alle interesserte er velkomne

Lyopptak av debatten er tilgjengelig her:

Filosofisk fredagsseminar, 25. januar 2019

Fredag den 25. januar skal Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO), holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:

There is a widespread intuition that in some sense, all human beings share the same basic — and unusually strong — moral rights simply in virtue of being human. Among other things, this intuition seems to be the basis for much of our current concern and preoccupation with human rights. Philosophers, however, often discount it, accusing it of having its roots in irrational biases like speciesism — our purportedly unresonable privileging of our own species over other species. And indeed, it has proven difficult to identify any properties that could plausibly ground such a strong form of human moral equality. Assuming that mere membership in the human species has no intrinsic moral relevance, what sort of morally relevant difference could it make? What sort of “rightsmaking” property could be had, and had to the same degree, by all human beings? Recently, however, S. Matthew Liao has suggested that what he calls the genetic basis for moral agency (which, he argues, is plausibly had by all human organisms) is a strong candidate for such a “rightsmaking” property. Notably, Liao gives no positive arguments for this view, and questions whether such arguments are even possible or necessary. In this talk, I explain, defend, and develop Liao’s genetic account of rightholding. I also break with it in places, most notably by sketching out a positive argument for it.

Tid: 25. januar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: “The Genetic Account of Rightholding”
Foredagsholder: Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Infomøte, 17. januar 2019

Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevne filosofitidsskrift. Vi søker nå etter nye redaksjonsmedlemmer, og arrangerer i den forbindelse et åpent og uforpliktende møte for å fortelle om hva vi holder på med.

Vil du vite hva det innebærer å være en del av redaksjonen? Lurer du på hvordan vi jobber med tekster? Eller er du bare nysgjerrig på Filosofisk supplement? Møt opp på vårt infomøte!

Tid: Torsdag 17. januar 2019, kl. 16

Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus

Alle interesserte er velkomne til å delta.

An Interview with Lois McNay

PDF tilgjengelig

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Why do critical theorists in general fail to address forms of structural oppression that are inherent in modernity, such as race, class and gender oppression, and their relation to the capitalist framework? Lois McNay argues that contemporary critical theorists have lost touch with critical theory’s initial stance, where theorizing starts from experience. She finds that their overriding concern with justificatory issues means that they fail to produce sociologically grounded accounts of oppression.

McNay is Professor of Political Theory at Oxford University and Fellow of Somerville College. She has written extensively on Michel Foucault, Pierre Bourdieu, and the Frankfurt School of Critical Theorists, and pursues questions concerned with continental philosophy, political thought and feminist theory. She was recently appointed Professor II at the Centre for Gender Research at the University in Oslo in collaboration with the Faculty for Social Science. In September, she was the keynote speaker at a symposium hosted by the Centre on theorizing from experience, feminism, and critical theory.

In addition to a long list of published articles, McNay is the author of Foucault and Feminism: Power, Gender and the Self (1992), Foucault: A Critical Introduction (1994), Gender and Agency: Reconfiguring the Subject in Feminist and Social Theory (2000), Against Recognition (2007) and The Misguided Search for the Political (2014).
Articles by McNay that most prominently feature her investigation of critical theory and its difficulty accounting for structural oppression include “The Limits of Justification: critique, disclosure and reflexivity” in the European Journal of Political Theory (2016) and “The politics of exemplarity: Ferrara on the disclosure of new political worlds” in Philosophy & Social Criticism (2018).

Les mer

Ute nå: “Kritisk teori” (#4/2018)

-————Illustrasjon: Rasmus Gaare————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Kritisk teori (#4/2018), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Kritisk teori har sitt opphav ved den såkalte Frankfurterskolen grunnlagt på 1930-tallet, som var tilknyttet Institut für Sozialforschung (Institutt for sosialforskning) i Frankfurt am Main, Tyskland. Blant kritiske teoretikere finner vi figurer som Theodor W. Adorno, Marx Horkheimer, Herbert Marcuse, Erich Fromm, Walter Benjamin, og Jürgen Habermas. Deres verker omtales gjerne i første omgang som «dunkle» grunnet dere bruk av idiosynkratiske vokabularer og ikke minst overlange setninger som nærmest kan gi lesere en følelse av klastrofobi. Filosofien deres kan med andre ord virke ugjennomtrengbar, men forhåpentligvis har vi unngått å falle i de samme fellene med artiklene vi har valgt å trykke i denne utgaven av Filosofisk supplement. Den intellektuelle arven til kritisk teori har i ettertid skapt ringvirkninger over flere deler av det filosofiske landskapet, og dette kan merkes i en rekke filosofiske områder, for ikke å nevne kritisk teoris innflytelse på andre forskningsområder, som sosiologi og rettssosiologi.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Lois McNay, professor i politisk teori ved Oxford og professor II ved STK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Kritisk teori vil holdes på Vespa & Humla den 17. januar 2019, fra kl. 19.

Vi søker tekster til #1/2019: “Aristoteles”!

Aristoteles (på gresk: Ἀριστοτέλης) er uten tvil en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi. Hvis du ønsker å forstå substansdebatten i tidlig moderne tid, må du først forstå Kategoriene fra Aristoteles’ tekstsamling Organon. Har du lyst til å sette deg inn i dydsetikk, må du først lese Den nikomaktiske etikk. Det er med andre god grunn til å hevde at enhver aspirerende filosof, uansett hva hun eller han ønsker å skrive om, bør studere Aristoteles.

Les mer