Sjanger: Nyheter

An Interview with Lois McNay

PDF tilgjengelig

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Why do critical theorists in general fail to address forms of structural oppression that are inherent in modernity, such as race, class and gender oppression, and their relation to the capitalist framework? Lois McNay argues that contemporary critical theorists have lost touch with critical theory’s initial stance, where theorizing starts from experience. She finds that their overriding concern with justificatory issues means that they fail to produce sociologically grounded accounts of oppression.

McNay is Professor of Political Theory at Oxford University and Fellow of Somerville College. She has written extensively on Michel Foucault, Pierre Bourdieu, and the Frankfurt School of Critical Theorists, and pursues questions concerned with continental philosophy, political thought and feminist theory. She was recently appointed Professor II at the Centre for Gender Research at the University in Oslo in collaboration with the Faculty for Social Science. In September, she was the keynote speaker at a symposium hosted by the Centre on theorizing from experience, feminism, and critical theory.

In addition to a long list of published articles, McNay is the author of Foucault and Feminism: Power, Gender and the Self (1992), Foucault: A Critical Introduction (1994), Gender and Agency: Reconfiguring the Subject in Feminist and Social Theory (2000), Against Recognition (2007) and The Misguided Search for the Political (2014).
Articles by McNay that most prominently feature her investigation of critical theory and its difficulty accounting for structural oppression include “The Limits of Justification: critique, disclosure and reflexivity” in the European Journal of Political Theory (2016) and “The politics of exemplarity: Ferrara on the disclosure of new political worlds” in Philosophy & Social Criticism (2018).

Les mer

Ute nå: «Kritisk teori» (#4/2018)

-————Illustrasjon: Rasmus Gaare————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Kritisk teori (#4/2018), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Kritisk teori har sitt opphav ved den såkalte Frankfurterskolen grunnlagt på 1930-tallet, som var tilknyttet Institut für Sozialforschung (Institutt for sosialforskning) i Frankfurt am Main, Tyskland. Blant kritiske teoretikere finner vi figurer som Theodor W. Adorno, Marx Horkheimer, Herbert Marcuse, Erich Fromm, Walter Benjamin, og Jürgen Habermas. Deres verker omtales gjerne i første omgang som «dunkle» grunnet dere bruk av idiosynkratiske vokabularer og ikke minst overlange setninger som nærmest kan gi lesere en følelse av klastrofobi. Filosofien deres kan med andre ord virke ugjennomtrengbar, men forhåpentligvis har vi unngått å falle i de samme fellene med artiklene vi har valgt å trykke i denne utgaven av Filosofisk supplement. Den intellektuelle arven til kritisk teori har i ettertid skapt ringvirkninger over flere deler av det filosofiske landskapet, og dette kan merkes i en rekke filosofiske områder, for ikke å nevne kritisk teoris innflytelse på andre forskningsområder, som sosiologi og rettssosiologi.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Lois McNay, professor i politisk teori ved Oxford og professor II ved STK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Kritisk teori vil holdes på Vespa & Humla den 17. januar 2019, fra kl. 19.

Vi søker tekster til #1/2019: «Aristoteles»!

Aristoteles (på gresk: Ἀριστοτέλης) er uten tvil en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi. Hvis du ønsker å forstå substansdebatten i tidlig moderne tid, må du først forstå Kategoriene fra Aristoteles’ tekstsamling Organon. Har du lyst til å sette deg inn i dydsetikk, må du først lese Den nikomaktiske etikk. Det er med andre god grunn til å hevde at enhver aspirerende filosof, uansett hva hun eller han ønsker å skrive om, bør studere Aristoteles.

Les mer

Aisthesis – Film og filosofi: «Antonio das Mortes»

Torsdag 29. november inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket i Oslo. Alejandra Mancilla, førsteamanuensis i praktisk filosofi ved Universitetet i Oslo, kommer for å holde et foredrag om den ledende skikkelsen i seksti- og syttitallets Cinema Novo-bevegelse, Glauber Rocha. Mancilla vil i hennes foredrag se nærmere på hvordan både særegenheter ved den latinamerikanske marxismen og filmskaperens egne politiske og estetiske visjoner kommer til uttrykk i det antikolonialistiske mesterverket Antonio das Mortes fra 1969. Dette er en eksperimentell og hardtslående film, for hvilket Rocha ble tildelt prisen for best regi ved filmfestivalen i Cannes samme år. Foredraget til Alejandra Mancilla vil bli holdt på engelsk og Antonio das Mortes vil bli fremvist på 35mm med norske undertekster.

Tid: 29. november 2018, kl. 18.15-20
Sted: Cinemateket
Film: Antonio das Mortes

Foredragsholder: Alejandra Mancilla, førsteamanuensis i filosofi ved IFIKK (UiO)
Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 9. november 2018

-Bilde: Pallas and the Centaur, Botticelli (1482)-

Fredag den 9. november skal Kim Phillips Pedersen, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO), holde høstsemesterets femte og siste Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Sammendrag:
Hearing utterances in a familiar language typically provides us with knowledge of what was said by the speaker in making those utterances. For example, hearing your friend utter the sentence, «Hedgehogs have about five thousand spines,» you straight away come to know that she said that hedgehogs have about five thousand spines. How does one come to know what was said in cases like this? Given the phenomenological immediacy with which the knowledge is formed – one seems to just hear the speaker as saying such-and-such – one might think that the knowledge is immediate, not dependent on further knowledge. Many philosophers are committed to this claim. In this talk I will argue that the knowledge is not immediate: knowledge of what is said in ordinary cases depends on further pieces of knowledge – specifically, knowledge of word meanings. I’ll show that knowing what words mean plays an epistemic role, not just a causal one.

Tid: 9. november 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Knowing What Was Said
Foredagsholder: Kim Phillips Pedersen, doktorgradskandidat i filosofi og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

 

An Interview with Stewart Shapiro

-———Illustrasjon: Oda Aurora Norlund———-

By the late nineteenth century logic had undergone a revolution. After almost two millennia of playing around with the limited theory of Aristotelian syllogisms, inference patterns of the form

All Bs are Cs

All As are Bs

Therefore, all As are Cs,

logicians, like Gottlob Frege and Charles Sanders Peirce, greatly advanced their subject. They developed formal languages and theories for the classical propositional calculus and predicate logic of first and second order that greatly outstripped the limits of the old syllogistic approach. Alternative theories of logic were also developed in the decades to follow, such as intuitionistic logic, while some theories fell somewhat out of favor (e.g. second order logic). Underlying logicians’ disagreement about what language to state logical theories in and what principles to count as logical was the question: what is the correct logic?

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 19. oktober 2018

-—Bilde: Melancolia I, Albrecht Dürer (1514)—-

Fredag den 19. oktober skal Joost Vecht, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO), holde høstsemesterets fjerde Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Foredraget vil bli holdt på engelsk.

Sammendrag:
We regularly make claims that people partially master something. For example, we can say that a student of mathematics has some idea of what a derivative is, but doesn’t fully «get it» yet; or claim that a researcher was «on to something» without quite knowing what it was yet.

I will propose an account of what it means to partially master a mathematical concept. This is not done from any established metaphysical theory, but from an investigation of partial mastery attribution in historical practice. Using a case study of Newton and Leibniz, I show how we frequently re-interpret historical mathematicians who we consider to have «partially grasped» something. I suggest that this offers an argument for an attributive, projective theory of concepts, and against more Fregean theories of grasping fixed concepts.

Tid: 19. oktober 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Partial Mastery of Mathematics
Foredagsholder: Joost Vecht, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO) og medlem av ConceptLab

Alle interesserte er velkomne.

Et intervju med Frode Kjosavik

PDF tilgjengelig

-—————Illustrasjon: Mari Hole—————-

Frode Kjosavik er professor i filosofi ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I 2015/2016 var han gruppeleder (sammen med Camilla Serck-Hanssen) for prosjektet «Disclosing the Fabric of Reality – The Possibility of Metaphysics in the Age of Science» ved Senter for grunnforskning (CAS). Senere i år gir han ut, som redaktør, boken Phenomenology of Intersubjectivity. Historical Interpretations and Contemporary Applications ved Routledge, sammen med Christian Beyer og Christel Fricke. I dette intervjuet undersøkes forholdet mellom Kants transcendentale filosofi og Husserls fenomenologi. Først diskuteres Kant og Husserls prosjekter. Begge kan de sies å representere kritiske prosjekter, i den forstand de undersøker grensene og mulighetene for kunnskap. Vi kan også si at begge prosjekter er transcendentale undersøkelser. Det viser seg dog å være viktige forskjeller mellom de to prosjektene: Der Kant er mer opptatt av vitenskapene og hvordan det er subjektet selv som gjør det mulig å ha syntetisk a priori kunnskap om vitenskap, så er Husserl mer fokusert på hva det vil si å være et subjekt overhodet. Det diskutereres også hvordan Husserl mener at Kant ikke er kritisk nok i sine undersøkelser av subjektet, og hvordan dette leder Husserl til å utvikle sin fenomenologi.

Les mer

Ute nå: «Fenomenologi» (#3/2018)

-Bilde: La Plaine d’Auvers, V. van Gogh (1890)-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Fenomenologi (#3/2018), er snart på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

«Fenomenologi» (fra gammelgresk, phainomenon, altså «det som fremtrer», og logos, som ofte oversettes med «læren om») regnes ofte som læren om fenomenene slik de fremtrer, før enhver fortolkning av deres natur eller ontologiske status. Edmund Husserl, som ofte regnes som grunnleggeren av fenomenologi, hevdet at vår bevissthet alltid er rettet mot noe, at en opplevelse alltid er av noe. Denne «rettetheten» kalte Husserl for intensjonalitet. Som fenomenologien ofte har påpekt, så fremtrer alltid fenomener «for noen». Så man kan like gjerne si at fenomenologien er opptatt av å undersøke opplevelser fra et førstepersons perspektiv. Som Maurice Merleau-Ponty sier i Phenomenologie de la Perception (1945), er en opplevelse alltid en opplevelse fra et ståsted. Når det er sagt har fenomenologien helt siden dens innføring vært opptatt av mulighetsbetingelsene for våre opplevelser, altså ikke bare en subjektiv undersøkelse av interne mentale tilstander, slik noen kritikere har hevdet. Heidegger for eksempel, fokuserte på de historiske og kulturelle betingelsene for intensjonalitet overhodet – for subjekter som oss, eller som han valgte å kalle det, for Dasein – og kalte sitt prosjekt i sitt tidlige hovedverk Sein und Zeit (1927), for «fundamentalontologi».

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Frode Kjosavik, professor i filosofi ved NMBU (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Fenomenologi vil holdes på Vespa & Humla den 27. september 2018, fra kl. 19

Vi søker tekster til #4/2018: «Kritisk teori»!

I dagligtale brukes ordet «kritikk» ofte om en nedvurderende kommentar. Innen filosofien har kritikk også en teknisk betydning. Det betyr å utforske, vise begrensningene til – og mulighetene for – noe ved å anvende dets egne standarder på seg selv.

Den blandingen av samfunnsvitenskap, sosiologi, psykologi, rettsvitenskap og filosofi som forsøker denne typen kritikk på samfunnet, heter kritisk teori. Den kritiske teorien begynner enten med Immanuel Kant, Karl Marx eller G. W. F. Hegel, avhengig av hvem man spør, og tradisjonen strekker seg til dagens teoretikere, som Axel Honneth eller Jürgen Habermas. De første til å kalle seg kritiske teoretikere var den såkalte Frankfurterskolen, ledet av Theodor W. Adorno og Max Horkheimer.

Spennet i metode, mål og nedslagsfelt mellom disse teoretikerne er stort, men utgangspunktet er det samme: Å beskrive samfunnets helhet på en slik måte at det kan bedømmes, og forandres, ut fra sine egne forutsetninger.

Det kritiske prosjektet er normativt og deskriptivt. Det er en tradisjon som forsøker å forbedre og beskrive samfunnet med alle tilgjengelige midler, og den lar samfunnet stå, nakent, der Kant lot fornuften regjere – som dommer, jury, tiltalt, aktor og forsvarer i sin egen rettssal.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til fenomenologi. Fristen for innsending av tekster er tirsdag, 10. oktober 2018.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.