Sjanger: Nyheter

Filosofisk fredagsseminar, 11. april 2014

———Bilde: Saint John…, Albrecht Dürer———

Korleis må verda vere for at livet skal ha ei meining? Mange, både truande og ateistar, har meint at livet objektivt sett må vera meiningslaust om det ikkje finst ein allmektig gud. Men sjølv om Gud finst, korleis kan Han gjere livet vårt meiningsfullt om det ikkje finst ein uavhengig standard for meining og verdi?
Ronald Dworkin har i sine siste verk argumentert for at verken naturalistiske eller teistiske verdssyn kan gi oss tilfredsstillande svar. Han hevdar at meininga med livet er å leve godt – og at kva det vil seie å leve godt ikkje kan utleiast frå naturvitskaplege eller teologiske fakta. Dworkins eige alternativ er, etter hans eige utsegn, både religiøst og ateistisk, og grunnlagt på ein ikkje-naturalistisk form for etisk realisme.

Seminaret vil rekonstruere og motivere Dworkins syn på meininga med livet og plassere dette synet i ein større filosofisk kontekst. Dette vil mellom anna innebere å ta opp kva etisk refleksjon kan og bør vere og korleis slik refleksjon kan bidra til eit meiningsfullt liv.

Tid: 11. april 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Naturalismen, religion og meininga med livet
Foredragsholder: Runar Mæland, ???

Ansvar og autonomi: Fotnoter til Miyata

—Bilde: Arlequin et Colombine, Degas (1884)—

I et innlegg tidligere på denne nettsiden diskuterte Ainar P. Miyata hva det vil si å ta ansvar for noe1. Innlegget har med andre ord et både viktig og vanskelig tema.2 Og jeg er enig i mye av det han skriver. Men ikke alt – det ville jo også ha vært litt for utrolig. Den gjenværende uenigheten er grunnen til denne lille kommentaren.

En annen grunn er at Miyatas innlegg fikk meg til å komme på ting jeg har tenkt en del på i årenes løp, men aldri fått klarhet i, nemlig betydningen av kategorien «kunne vite» og «burde vite». Ikke slik å forstå at jeg nå har oppnådd større klarhet her, men jeg har i hvert fall forsøkt å få fram hvorfor «kunne/burde vite» virker som en viktig kategori når vi diskuterer ansvar. Dessuten mener jeg at det underminerer en av Miyatas påstander. At jeg ut over dette ikke selv presenterer noen teori, men heller lufter noen halvferdige tanker, mener jeg ikke bare er forenlig, men i tråd, med bloggformatet.

Les mer

Ansvaret du tar ved å «ta ansvar»

Ytringer av typen «jeg tar ansvar for x» er nokså vanlige i menneskelig diskurs. Jeg vil her forsøke å redegjøre for noen forskjellige måter man kan «ta ansvar» på ved å analysere den illokusjonære kraften som kan ligge bak slike ytringer.1 Som vi skal se tar noen av disse ansvars-ytringene oss langt ut i moralfilosofiens jungel.

Les mer

Abort, interesser, og lidelse

I forbindelse med debatten om reservasjonsrett tenkte jeg det kunne være på sin plass å legge frem et filosofisk grunnet forsvar for abort. Jeg ønsker å vise at det ikke finnes noen moralske betenkeligheten ved å ta abort. Jeg vil argumentere ikke bare for at abort under enkelte omstendigheter er riktig, men for at det alltid er forsvarbart og at det faktisk kan være moralsk klanderverdig å ikke ta abort. Denne delen av argumentasjonen er sterkt inspirert av filosofen David Benatar (særlig hans bok Better Never to Have Been), og vil kanskje fremstå litt ekstrem for noen av våre lesere. Benatar forbindes ofte med en form for nihilisme,1 og argumentet jeg vil fremstille her konkluderer med at det er umoralsk å føde barn. Denne tesen er sterkt kontraintuitiv for de fleste. Argumentasjonen min har to lag, og man trenger ikke å akseptere denne konklusjonen for å akseptere argumentene for at det ikke er moralsk galt å ta abort. I hovedsak vil denne teksten fremstille et filosofisk fundament som kan komme til nytte for alle som ønsker å forsvare kvinners valgfrihet i møtet med spørsmålet om abort.

Les mer

Et intervju med Einar Duenger Bøhn

PDF tilgjengelig

Spørsmålet om meningen med livet har, med noen hederlige unntak, blitt ignorert av filosofer innenfor den analytiske tradisjonen de siste hundre årene. Det mener i hvert fall Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved UiO, som nå ønsker å bringe spørsmålet på banen igjen. Selv er han i ferd med å skrive en monografi om dette emnet, som vil utgis på norsk. Det vil også være tema for et PhD-kurs han skal holde i mai i år. I dette intervjuet diskuterer han hva spørsmålet egentlig innebærer, i det han forsøker å rydde plass i vårt normative begrepsrom for poenget med det hele.

Les mer

Ute nå: «Mening» (#1/2014)

————–Illustrasjon: Mats A. Larsen————–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Mening (#1/2014), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Søken etter mening synes å være et av de mest fremtredende trekkene ved hva det vil si å være menneske: Vi vil gjerne at livene vi lever skal være meningsfylte, og aller helst skal det vi sier og gjør også gi mening. Men hva er mening, og hvor finner man det? Filosofien virker nok for mange å være det naturlige sted å vende seg med slike spørsmål – men hvilke svar får man der? I dette nummeret ønsker vi å gi et innblikk i ulike filosofiske perspektiver på mening – enten det gjelder meningen til ord eller meningen med livet.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 27. mars 2014, fra kl. 20

Sted: Waldemars Cafe

Vi søker tekster til #2/2014: «Dyr»!

—-Bilde: Young Hare, Albrecht Dürer (1502)—-

Begrepet «dyr» har en splittet personlighet, med i hovedsak to betydninger: Den ene er knyttet til biologien og omfatter medlemmer av dyreriket, inkludert mennesker. Dyr i denne betydningen blir ofte kontrastert med planter og encellede organismer. Den andre betydningen brukes oftere i dagligtalen og sikter til levende vesener som ikke er mennesker, såkalt ikke-menneskelige dyr. Ordets tvetydighet speiler menneskets forhold til seg selv – vi vet på den ene siden at også vi er dyr, men samtidig har vi vanskelig for å helhjertet se oss selv som et dyr blant andre.

Helt siden Platon har filosofer derfor forsøkt å fange de essensielle forskjellene mellom mennesker og andre dyr, gjennom termer som «zōon politikon» («det politiske dyr», Aristoteles), «animal rationabile» («dyret med fornuftskapasitet», Immanuel Kant) og «homo faber» («det redskapsbrukende menneske», Hannah Arendt), for å nevne noen. Hva skiller egentlig oss mennesker fra andre dyr, og finnes det i det hele tatt et kategorisk skille?

Tradisjonelt har altså filosofien vært mest opptatt av å etablere forskjeller mellom mennesker og andre dyr, men i senere tid har det blitt like viktig å utforske det motsatte: «Hvordan er dyr og mennesker like?» Forsøk på å besvare dette spřrsmĺlet har blant annet resultert i oppblomstringen av temaet dyreetikk. På bakgrunn av antagelsen av at ogsĺ ikke-menneskelige dyr har kapasitet til ĺ lide, argumenterer blant andre Peter Singer for at dyrs moralske status har vært sterkt nedvurdert. I den grad vi kan dømme en handlings moralitet etter mengden lidelse den vil medføre, bør vi ikke se bort ifra et individs lidelse kun på bakgrunn av at det ikke er et menneske. Å gjøre dette vil, ifølge Singer, være analogt med rasisme, sexisme og andre former for diskriminering på bakgrunn av irrelevante egenskaper; det vil være «spesiesisme». Dette reiser spørsmålet: Hvordan burde vi forholde oss til andre dyr?

To andre områder der ikke-menneskelige dyr har vært et viktig tema, er bevissthetsfilosofi og handlingsfilosofi. Mens René Descartes hevdet at dyr er «automater» uten egen bevissthet, et syn som hadde sin begrunnelse i hans dualistiske ontologi, deler nok de fleste filosofer i dag den folkelige oppfatningen om at mange dyr er bevisste. Likevel finnes det også kontemporære teorier som benekter at dyr har bevissthet, for eksempel Peter Carruthers «higher-order thought»-teori. Hvem har rett? Ofte er det slik at generelle teorier om bevissthet har implikasjoner for synet på bevissthet hos dyr, noe som betyr at innsikter om dyrs bevissthet vil kunne gi verdifulle bidrag til søken etter en slik teori. Evolusjonsteoriens inntog har gjort den nære sammenhengen mellom mennesker og dyr tydeligere enn noensinne, og dette har også åpnet opp for nye måter å forstå en rekke fenomener på, som handling, rasjonalitet, moral og språk. Siden disse menneskelige evnene alle har oppstått på bakgrunn av en evolusjonær utvikling, vil det være naturlig å forvente å finne «prototyper» på disse kapasitetene hos andre arter. Undersøkelser som forsøker å avdekke disse hos dyr, kan – i tillegg til å være interessante i seg selv – gi oss innsikt i de samme evnene hos mennesket.

Har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 14. mars 2014. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

I den analytiske filosofiens forsvar

Hva er den analytiske filosofien? Jeg skal ikke påstå at jeg har et godt svar på dette spørsmålet. All ære til Remi Nilsen for at han i sin kritikk av den analytiske filosofien på Salongen.no innrømmer at han heller ikke har det, og sågar at hans holdning til slik filosofi er «uvitende og fordomsfull». Dette bekreftes dessverre av resten av innlegget, der vi blant annet får høre at analytisk filosofi har «[antatt] en ’vitenskapelig’ form og [blåst] opp forskningselementet», og at den «i dag synes å hevde at formallogikken er alt vi trenger».

Les mer

Skisse til et forsvar for disposisjonelle egenskaper

—–Bilde: The Plum, Édouard Manet (1877)——

I dette lille innlegget ønsker jeg å si noe om disposisjonelle egenskaper, eller, snarere, om hva slags belegg vi har for å snakke om disposisjonelle egenskaper i det hele tatt, tatt i betraktning Humes kausale skeptisisme.

Når vi tillegger et objekt en disposisjonell egenskap, så sier vi at tingen, gitt de rette omstendighetene, vil oppføre seg seg på en viss måte. Hvis jeg legger en bit salt ned i kaffekoppen min, vil den gå i oppløsning. Hvis jeg kaster kaffekoppen ut av vinduet, så vil kaffekoppen knuses. Disposisjonelle egenskaper  synes dermed å spille en viktig rolle når vi ønsker å gi kausale forklaringer, ved at den disposisjonelle egenskapen til gjenstanden så å si binder en hendelse til en annen. For eksempel at kaffekoppen knuste fordi den ble utsatt for et tilstrekkelig stort «trykk» da den traff bakken etter å ha blitt defenestrert fra en hybel i sjette etasje, noe som fikk kaffekoppen til å manifestere sin knuselighet. Vi forklarer hvorfor en hendelse fant sted frem for en annen ved å peke på en disposisjonell egenskap ved tingen hendelsen angår, som muliggjorde nettopp dette utfallet og ikke et annet.

Les mer

Hvorfor kvinner har blitt oversett i filosofihistorien

Nylig ga studenttidsskriftet Filosofisk supplement ut et nummer om feminisme. I den anledning inviterer FS i samarbeid med Feministisk forum til foredrag ved Eilin Dehli, master i filosofi og filosofisk praktiker, om hvorfor kvinnelige filosofer ser ut til å være fraværende i filosofihistorien.

Dehlis hovedfokus er om kvinnelige filosofer ikke har levert bidrag av god nok filosofisk kvalitet. Hun mener det er viktig å stille spørsmålstegn ved hva som skal telle som filosofiske verk og hvem som bestemmer hva god filosofi er og bør være. Selv om filosofiske spørsmål og problemer anses som grunnleggende og allmenne, reflekteres ikke dette alltid like godt gjennom de kanoniserte tekstene.

Videre mener hun at den filosofiske kanon ikke er dannet på et objektivt og nøytralt grunnlag, snarere reflekterer den ofte anliggende og dilemmaene til en gruppe fremstående menn. Det er derfor ikke uproblematisk og bruke kanonisert filosofi som en standard for god filosofi, som vi kan ”måle” kvinnelige filosofers bidrag opp mot.

Både kvinnelighet, tradisjonelle kvinnelige sfærer og uttrykksmåter har blitt skjøvet ut av filosofiens område som lite relevante eller mindre viktige. Kvinner ble ikke tilskrevet fornuftsevner slik som mannen, de hadde ikke tilgang til utdanningsinstitusjoner og ble ofte utsatt for hets hvis de deltok i offentlige debatter om filosofi, politikk og vitenskap. På tross av dette var det flere kvinner som skrev filosofi, noen anerkjente i sin samtid, allikevel har de blitt glemt når filosofihistorien ble skrevet. Dehli tror ikke denne glemselen kommer av at bidragene deres er faglig dårligere. Snarere handler det om at kvinnelighet og filosofi har blitt regnet som to uforenelige størrelser.

Etter foredraget blir det satt av tid til spørsmål og diskusjon. Arrangementet vil finne sted i Biblioteket på Chateau Neuf onsdag 29. januar 2014, fra kl. 19.00.

Vi gleder oss til å se deg der!
Redaksjonene til Filosofisk supplement og Feministisk forum