Sjanger: Nyheter

Ute nå: «Dyr» (#2/2014)

————–Illustrasjon: Mats A. Larsen————–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Dyr (#2/2014), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Dette nummeret oppfordrer oss til å vende blikket og tanken mot dyrene. De fleste av oss har et forhold til dem: Vi bruker dem som mat, klær, underholdning, og forsøksobjekter, og vi tar dem inn i familien som kjæledyr. Dette er et tema som i tillegg krever at vi tar innover oss at også vi mennesker er dyr – enten vi liker det eller ikke. En grundig refleksjon over dette burde resultere i et mer nyansert svar på hvilket forhold vi har, og burde ha, til dyrene som ikke er mennesker – dyrene vi har på tallerkenen, kleshengerne, eller i sofaen en sen lørdagskveld.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Bjørn T. Ramberg, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, og intervjuene med Alexej Kozyrev og Vladimir Mironov ved Det statlige Lomonosovuniversitetet i Moskva (MSU), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

 

Vi søker tekster til #3/2014: «Apologetikk»!

—Bilde: God Blessing…, William Blake (1805)—

Ordet «apologetikk» kommer fra det greske «apologia («forsvarstale»). Apologetikk i bred forstand betyr da også nettopp å gi et rasjonelt forsvar for en oppfatning eller et verdensbilde, mens det i en snevrere og vanligere forstand betegner å forsvare et religiøst verdensbilde.

I Vesten kan apologetikken sies å ha oppstått tidlig i kristendommens historie, da jødisk religiøsitet ble forenet med gresk filosofi. Fra jødisk side fikk man tanken om at det finnes allmenngyldige religiøse sannheter, mens greske tenkere bidro med tanken om at disse sannhetene kan forsvares rasjonelt. På 300- og 400-tallet argumenterte Augustin blant annet for at menneskelig språk og fornuft er fåfengt uten Gud, mens Thomas Aquinas på 1200-tallet ga et filosofisk forsvar av kristendommen som var uovertruffent i bredde og raffinement. Middelalderen var også en gullalder for islamsk filosofi og apologetikk, representert av figurer som Averroes og Avicenna, mens Maimonides var den ruvende jødiske tenkeren. I kjølvannet av opplysningstiden forsvarte forfattere som William Paley og Samuel Clarke religiøse oppfatninger på den nye tidsalderens premisser, og i det 20. århundret befant apologeter som C. S. Lewis og G. K. Chesterton seg på skjæringspunktet mellom litteratur, teologi, og filosofi.

Religion hadde ingen stor plass i tidlig analytisk filosofi, og ble sjelden sett på som et korpus av allment og objektivt sanne proposisjoner som kan diskuteres fornuftig. Den tidlige Wittgenstein ga for eksempel plass til «det mystiske» i sitt verdensbilde, men hevdet samtidig at vi er ute av stand til å snakke om det, mens enkelte etterfølgere av den sene Wittgenstein ser på religion (og det meste annet) som et kulturelt betinget «språkspill». Men i 1960- og 1970-årene, da analytiske filosofer «gjenoppdaget» metafysikken, gjorde også den filosofiske apologetikken comeback og satte sine spor innenfor anglo-amerikansk filosofi. Blant nyere anglo-amerikanske tenkere kan Alvin Plantinga og Peter van Inwagen nevnes blant de som har foreslått løsninger på det ondes problem. Richard Swinburne og William Lane Craig har reformulert og forsvart tradisjonelle gudsargumenter, mens blant andre John Haldane og David Oderberg har prøvd seg på en syntese av analytisk filosofi og middelalderskolastikk. Religiøse tenkere var heller ikke fraværende i fransk og tysk tenkning i det tyvende århundre. Noen eksempler er Karl Jaspers, Gabriel Marcel, og Hans Jonas.

Temaet «apologetikk» gir altså opphav til mange spørsmål som bør interessere filosofer. Et eksempel er: Er apologetikk i det hele tatt mulig? Det er ingen overraskelse at religionskritikere svarer nei. Mer interessant er det at religionskritikerne har enkelte av sine motstandere med seg. «Reformerte epistemologer» som Plantinga argumenterer for at gudstro er en «properly basic belief» på linje med tro på at det finnes andre sinn, og derfor ikke trenger en rasjonell begrunnelse. Guds eksistens er et annet sentralt tema: Kan klassiske gudsargumenter som Aristoteles’ og Aquinas’ forsøk på å bevise eksistensen av en «første beveger» fortsatt forsvares? Gir relativt nye vitenskapelige oppdagelser som at universet later til å være finjustert for eksistensen av liv, belegg for at det finnes en skapergud? Så er det motargumentene: Er kristen treenighets- og inkarnasjonslære logisk inkoherent? Er eksistensen av ondskap og lidelse i verden uforenelig med eksistensen av en allmektig og allgod Skaper? Er den berømmelige konflikten mellom religion og vitenskap reell? Hva med ikke-vestlige religioner? Er buddhismen for eksempel forenelig med et naturalistisk verdensbilde, slik Owen Flanagan har påstått?

Har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast, eller ideer er 16. juli 2014. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Filosofisk fredagsseminar, 23. mai 2014

Levende vesener er alltid involvert med en verden utenfor seg selv. Organismer gir og tar av omgivelsene for å fortsette å leve. Slik er det for dyr, så vel som mennesker og planter. Det hevder Hans Jonas, som i Tyskland er en kjent størrelse, mens det i Norge er på tide å lokke ham frem fra gjemselen. Hans innsikter i fenomenet liv har implikasjoner for mange av filosofiens områder. Sigurd Hverven er særlig opptatt av hva Jonas kan bidra med i politisk filosofi.

Tid: 23. mai 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hans Jonas: Livsfilosofi og politisk filosofi
Foredragsholder: Sigurd Hverven, ???

Infomøte, 20. mai 2014

Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevne filosofitidsskrift. Vi søker nå etter nye redaksjonsmedlemmer og ny økonomiansvarlig, og arrangerer i den forbindelse et åpent og uforpliktende møte for å fortelle om hva vi holder på med.

Vil du vite hva det innebærer å være en del av redaksjonen? Lurer du på hvordan vi jobber med tekster? Eller er du bare nysgjerrig på Filosofisk supplement?

Tid: 20. mai 2014, kl. 12-14

Sted: Rom 218, Georg Morgenstiernes hus

Aisthesis – Film og filosofi: «In a Lonely Place»

Onsdag den 7. mai er det igjen duket for Aisthesis. Denne gangen kommer Eivind Røssaak til Cinemateket for å holde foredraget «Er kjæresten en morder? En introduksjon til filosofisk skeptisisme», og vi vil vise Nicolas Rays «In a Lonely Place» (1950).
«In a Lonely Place» regnes gjerne som en av film noir genrens fremste, men er mer enn det: Filmens plot er nærmest bare et påskudd for å gå så dypt som mulig inn i et menneskes sinn. I foredraget vil Røssaak se på forholdet mellom historiene som fortelles i filmen og karakterenes ønsker om å trenge inn i hverandres psyke. Filmen stiller det moderne filosofiske spørsmålet: Hvordan kan jeg vite at den andre er et menneske som meg? Samtidig fremstår ikke filmen helt som hva den gir seg ut for å være, og ender opp med på mange måter å være like upålitelig i forhold til seg selv som hovedpersonen er i forhold til egen selverkjennelse.

Foredragsholder: Eivind Røssaak, førsteamanuensis i film og mediefag ved Nasjonalbiblioteket
Tid: 7. mai 2014, kl. 18-20
Sted: Cinemateket
Film: In a Lonely Place

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Abort, rettigheter, og spedbarnsdrap

——Bilde: Medea, Frederick Sandys (1868)——

I et nylig innlegg på denne nettsiden argumenterte Maria Seim for at abort er moralsk riktig. Her skal jeg forsøke å begrunne den motsatte oppfatningen: At abort alltid er moralsk galt. I andre del av sitt innlegg, argumenterer Seim også for at abort kan være moralsk obligatorisk under alle eller noen omstendigheter. Her skal jeg ikke eksplisitt besvare denne delen; men hvis abort aldri er moralsk akseptabelt, er det vitterlig heller aldri moralsk obligatorisk.

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 11. april 2014

———Bilde: Saint John…, Albrecht Dürer———

Korleis må verda vere for at livet skal ha ei meining? Mange, både truande og ateistar, har meint at livet objektivt sett må vera meiningslaust om det ikkje finst ein allmektig gud. Men sjølv om Gud finst, korleis kan Han gjere livet vårt meiningsfullt om det ikkje finst ein uavhengig standard for meining og verdi?
Ronald Dworkin har i sine siste verk argumentert for at verken naturalistiske eller teistiske verdssyn kan gi oss tilfredsstillande svar. Han hevdar at meininga med livet er å leve godt – og at kva det vil seie å leve godt ikkje kan utleiast frå naturvitskaplege eller teologiske fakta. Dworkins eige alternativ er, etter hans eige utsegn, både religiøst og ateistisk, og grunnlagt på ein ikkje-naturalistisk form for etisk realisme.

Seminaret vil rekonstruere og motivere Dworkins syn på meininga med livet og plassere dette synet i ein større filosofisk kontekst. Dette vil mellom anna innebere å ta opp kva etisk refleksjon kan og bør vere og korleis slik refleksjon kan bidra til eit meiningsfullt liv.

Tid: 11. april 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Naturalismen, religion og meininga med livet
Foredragsholder: Runar Mæland, ???

Ansvar og autonomi: Fotnoter til Miyata

—Bilde: Arlequin et Colombine, Degas (1884)—

I et innlegg tidligere på denne nettsiden diskuterte Ainar P. Miyata hva det vil si å ta ansvar for noe1. Innlegget har med andre ord et både viktig og vanskelig tema.2 Og jeg er enig i mye av det han skriver. Men ikke alt – det ville jo også ha vært litt for utrolig. Den gjenværende uenigheten er grunnen til denne lille kommentaren.

En annen grunn er at Miyatas innlegg fikk meg til å komme på ting jeg har tenkt en del på i årenes løp, men aldri fått klarhet i, nemlig betydningen av kategorien «kunne vite» og «burde vite». Ikke slik å forstå at jeg nå har oppnådd større klarhet her, men jeg har i hvert fall forsøkt å få fram hvorfor «kunne/burde vite» virker som en viktig kategori når vi diskuterer ansvar. Dessuten mener jeg at det underminerer en av Miyatas påstander. At jeg ut over dette ikke selv presenterer noen teori, men heller lufter noen halvferdige tanker, mener jeg ikke bare er forenlig, men i tråd, med bloggformatet.

Les mer

Ansvaret du tar ved å «ta ansvar»

Ytringer av typen «jeg tar ansvar for x» er nokså vanlige i menneskelig diskurs. Jeg vil her forsøke å redegjøre for noen forskjellige måter man kan «ta ansvar» på ved å analysere den illokusjonære kraften som kan ligge bak slike ytringer.1 Som vi skal se tar noen av disse ansvars-ytringene oss langt ut i moralfilosofiens jungel.

Les mer

Abort, interesser, og lidelse

I forbindelse med debatten om reservasjonsrett tenkte jeg det kunne være på sin plass å legge frem et filosofisk grunnet forsvar for abort. Jeg ønsker å vise at det ikke finnes noen moralske betenkeligheten ved å ta abort. Jeg vil argumentere ikke bare for at abort under enkelte omstendigheter er riktig, men for at det alltid er forsvarbart og at det faktisk kan være moralsk klanderverdig å ikke ta abort. Denne delen av argumentasjonen er sterkt inspirert av filosofen David Benatar (særlig hans bok Better Never to Have Been), og vil kanskje fremstå litt ekstrem for noen av våre lesere. Benatar forbindes ofte med en form for nihilisme,1 og argumentet jeg vil fremstille her konkluderer med at det er umoralsk å føde barn. Denne tesen er sterkt kontraintuitiv for de fleste. Argumentasjonen min har to lag, og man trenger ikke å akseptere denne konklusjonen for å akseptere argumentene for at det ikke er moralsk galt å ta abort. I hovedsak vil denne teksten fremstille et filosofisk fundament som kan komme til nytte for alle som ønsker å forsvare kvinners valgfrihet i møtet med spørsmålet om abort.

Les mer