Sjanger: Nyheter

Om Thomas Nagels «What is it Like to Be a Bat?»

Hvordan er det å være en flaggermus?Dette spørsmålet stiller filosofen Thomas Nagel seg i sin artikkel «What is it Like to Be a Bat?» fra 1974. I artikkelen – som snudde opp ned på bevissthetsfilosofien – diskuterer Nagel bevissthet. Han hevder tidlig at for å forstå dette fenomenet, må man erkjenne at det er noe som er hvordan det er å være (something it is like) å være et bevisst vesen, eller for å si det litt enklere: Det er noe det føles som å være et bevisst vesen. Nagel forklarer at vi har gode grunnet for å anta at flaggermus er bevisste, og at det dermed må være noe som det føles som å være en flaggermus. Hvorfor har vi gode grunner for å tro at flaggermus er bevisste, og hvorfor velger han dette dyret for å eksemplifisere sin idé? Vel, flaggermus er som mennesker pattedyr, og vi befinner oss ikke mange grener bortenfor dem på det evolusjonære tre.

Les mer

The Logic of the Lewis Trilemma

—–Bilde: Ecce Homo, Antonio Ciseri (1871)—–

In his book Mere Christianity, C. S. Lewis writes the following:

I am trying here to prevent anyone saying the really foolish thing that people often say about Him: I’m ready to accept Jesus as a great moral teacher, but I don’t accept his claim to be God. That is the one thing we must not say. A man who was merely a man and said the sort of things Jesus said would not be a great moral teacher. He would either be a lunatic — on the level with the man who says he is a poached egg — or else he would be the Devil of Hell. You must make your choice. Either this man was, and is, the Son of God, or else a madman or something worse.

Les mer

Er alt verdifullt? Om panverdiisme

I denne teksten skal vi undersøke en mulig konsekvens av å være «ekte fysikalist» slik Galen Strawson er i sin artikkel («Realistic monism») om panpsykisme.1 Teksten er delt i fire. Vi starter med å undersøke Guy Kahanes argument (i «Our Cosmic Insignificance») for at menneskeheten har kosmisk betydelighet.2 Deretter, i del II, ser vi hvordan dette fører til panverdiisme (og muligens panmoralisme) hvis vi antar Strawsons ekte fysikalisme. I del III vurderer vi panverdiisme og sammenligner det med panpsykisme. Til slutt kommer jeg med noen motforestillinger til Strawsons «ekte fysikalisme» og hvordan dette forholder seg de foregående delene. Vi skal altså fra kosmisk betydelighet til panmoralisme, og så videre til emergens – så heng med!

Les mer

Å ha grunn til å tro

—-Bilde: Saint Paul…, Valentin de Boulogne—-

La meg begynne med å legge alle kort på bordet: Jeg er kristen, en som tror at Jesus fra Nasaret (ca. 0–33 e.Kr.) er Guds Sønn, ble menneske, drept ved korsfestelse, ble levende etter å ha vært død i tre dager og lever i dag.

Denne posisjonen kan selvsagt ikke betraktes som et nøytralt ståsted som enkelt kan aksepteres av alle og enhver: Min tro presenterer et bilde av virkeligheten som skyver ut mange andre virkelighetsoppfatninger. Nettopp derfor krever den en apologetikk.

Mitt første møte med ordet «apologetikk» kom ikke før jeg var i slutten av tenårene. Men da  konseptet kom min vei, ante jeg at en ny epoke kunne begynne. Selv om jeg hadde vært kristen hele livet, hadde jeg store utfordringer med å forstå min tro. Gjennom å ta høgskolestudier i apologetikk fikk jeg en av de beste gaver jeg noensinne har fått: ord for å beskrive troen og måter å forstå mer av hva det betyr når Jesus sier han er «veien, sannheten, og livet» (Joh 14,6, min kursivering).

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 19. september 2014

——Bilde: Transfigurasjonen, Rafael (1520)——
I anledning utgivelsen av vårt nyeste nummer «Apologetikk» arrangerer Filosofisk supplement det tradisjonelle Fredagsseminaret, der det i denne omgang skal snakkes om «apologetikk for allmenne sannheter» som også er navnet på en artikkel skrevet av Bjørn Are Davidsen i seneste nummer. Det skal blant annet bli tatt opp hvordan apologetikk er mer enn særkristne standpunkter, og mer om hvordan apologetikk kan fungere som redegjørelse for og forsvar av allmenne sannheter.

Tid: 19. september 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Apologetikk for allmenne sannheter
Foredragsholder: Bjørn Are Davidsen, ???

Et intervju med Henrik Syse

PDF tilgjengelig

————–Illustrasjon: Øystein Bakke————–

Henrik Syse er ansatt som forsker på Institutt for fredsforskning og er også en populær foredragsholder og mediepersonlighet. Han er en av de få norske filosofene som aktivt tar del i filosofiske debatter i den offentlige arenaen. I boken Noe å tro på fra 2011, argumenterer han for at religion fortsatt er relevant og verdifullt i dagens samfunn. I oktober er Syse og Asbjørn Bjornes aktuelle med boken Med andakt, som han beskriver slik: «Den er et forsøk på å formidle korte andakter (de fleste av dem opprinnelig holdt av undertegnede i NRK) i en form som gir folk påfyll i hverdagen – også av filosofisk art». I dette intervjuet legger han ut om troens rolle i samfunnet og filosofien og erfaringens rolle i troen.

Ute nå: «Apologetikk» (#3/2014)

——-—-——Illustrasjon: Nora Brech————––

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Apologetikk (#3/2014), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Finnes Gud, eller er selve gudsbegrepet inkoherent? Er det rasjonelt å tro på Gud, eller er gudstro jevngodt med overtro? En apologet må svare på disse spørsmålene, og svare på en bestemt måte: For «apologetikk» betyr nettopp forsvar for tro eller, mer snevert, forsvar for kristen tro. Tradisjonell apologetikk har gjerne vært sentrert rundt det første spørsmålsparet. Siden middelalderen har vi hatt gudsbeviser og diskusjoner om gudsbegrepets logiske koherens. I senere tid, etter hvert som sekulariseringen av samfunnet og naturvitenskapenes suksess har bidratt til fremveksten av naturalistiske verdenssyn, har religiøse apologeter møtt nye utfordringer. Sammen med naturalisme har også en slags «omvendt apologetikk» oppstått, og mange røster argumenterer nå iherdig mot religion og gudstro. I dag er selv troens legitimitet som et rasjonelt fenomen under angrep, og for dem som tror på Gud, er kanskje apologetikk viktigere enn noensinne.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Henrik Syse, forsker ved Institutt for fredsforskning, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 9. oktober 2014, fra kl. 20

Sted: Den Gode Cafe

Vi søker tekster til #4/2014: «Bevissthet»!

——Bilde: Eugenie, Harald Sohlberg (1891)——

Du som leser dette, er i besittelse av en underlig egenskap: Du er bevisst! Bevissthet er et av de mest omdiskuterte og kontroversielle temaene i dagens filosofiske landskap, og er til og med beæret med sin egen subdisiplin, bevissthetsfilosofi. Dette er heller ikke et utelukkende akademisk tema – bevissthet er noe vi intuitivt føler at vi er i besittelse av, og de fleste vil si at det er en gjennomsyrende og essensiell del av våre liv.

I vestlig filosofi har bevissthet befunnet seg på dagsordenen helt siden 1600-tallet. René Descartes hevdet at det er vår bevissthet som gjør oss til det vi er. Etter Descartes’ tid er spørsmålene knyttet til bevissthet blitt stadig mer komplekse. Men rent bortsett fra introspeksjon, hvordan skal vi oppnå innsikt i bevissthetens natur? Flere forsøk er gjort på å plassere bevissthet inn i et vitenskapelig verdensbilde, men få har lyktes. Noen filosofer, deriblant David Chalmers, hevder at en utelukkende fysikalistisk forståelse av universet er ute av stand til å integrere bevissthet i verden. Andre, som Daniel Dennett og Patricia og Paul Churchland, mener at vitenskapene allerede er godt i gang med å nærme seg et svar på mysteriene knyttet til bevissthet. Et klassisk spørsmål er hvordan subjektive og mentale tilstander forholder seg til den fysiske verden. Filosofen og psykologen William James bemerket hvordan alle våre bevisste opplevelser er forbundet med elektriske signaler i nervesystemet. Selv var han imidlertid av en søkende natur og gikk heller ikke av veien for å antyde at kanskje alle ting, også ting helt uten nervesystem, kanskje kunne ha «litt» bevissthet.

På slutten av det 19. og i første halvdel av det 20. århundret undersøkte filosofer i den fenomenologiske tradisjonen strukturer i bevisstheten fra et førstepersonsperspektiv. Felles for dem er at de betoner intensjonalitetsprinsippet: at bevisstheten transcenderer seg selv ved at den alltid er bevissthet om noe som ikke selv er en del av den samme bevisstheten. Andre filosofer i samme periode, inspirert av bevegelser som fysikalisme, logisk positivisme og behaviorisme, så derimot på bevisstheten som et obskurt, unødvendig og utilnærmelig tema. I angloamerikansk filosofi ble ikke bevissthet tatt på alvor som et eget tema før i etterkrigstiden. En viktig impuls var Thomas Nagels «What Is It Like to Be a Bat?», hvor han diskuterer fysiske vitenskapers manglende evne til å gjøre rede for bevissthetstilstander: Vitenskapens objektive tredjepersonsperspektiv ser ut til å utelukke det subjektive perspektivet, som bare kan oppleves i førsteperson.

Forsøkene på å forklare forholdet mellom det mentale og det fysiske er blitt stadig mer sinnrike i de siste årene: Panpsykister hevder at all fundamental materie er bevisst, mens «mysterianere», som Colin McGinn, argumenterer for at vi rett og slett ikke kan forstå hvordan bevissthet henger sammen med det fysiske. Andre har gjenopplivet ulike former for dualisme – tanken om at bevissthet er noe grunnleggende ikke-materielt. Samtidig prøver filosofer som Dan Zahavi og Alva Noë å bringe innsikter fra fenomenologien inn i den analytiske filosofiens debatter om bevissthetens natur – og alt dette uten at vi har nevnt de enorme implikasjonene bevisstheten og diskusjonen av den har for etikken!

Hva må moderne filosofi og vitenskap gjøre for å løse gåten om bevissthet? Har du noen forslag? Kommer din artikkel eller ditt essay til å lede til en ny æra i spørsmål rundt bevissthet? Hvis du har en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast, eller ideer er 21. september 2014. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

 

Infomøte, 9. september 2014

Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevne filosofitidsskrift. Vi søker nå etter nye redaksjonsmedlemmer og ny økonomiansvarlig, og arrangerer i den forbindelse et åpent og uforpliktende møte for å fortelle om hva vi holder på med.

Vil du vite hva det innebærer å være en del av redaksjonen? Lurer du på hvordan vi jobber med tekster? Eller er du bare nysgjerrig på Filosofisk supplement?

Tid: 9. september 2014, kl. 12.15-14

Sted: Rom 206, Georg Morgenstiernes hus