Sjanger: Nyheter

I den analytiske filosofiens forsvar

Hva er den analytiske filosofien? Jeg skal ikke påstå at jeg har et godt svar på dette spørsmålet. All ære til Remi Nilsen for at han i sin kritikk av den analytiske filosofien på Salongen.no innrømmer at han heller ikke har det, og sågar at hans holdning til slik filosofi er «uvitende og fordomsfull». Dette bekreftes dessverre av resten av innlegget, der vi blant annet får høre at analytisk filosofi har «[antatt] en ’vitenskapelig’ form og [blåst] opp forskningselementet», og at den «i dag synes å hevde at formallogikken er alt vi trenger».

Les mer

Skisse til et forsvar for disposisjonelle egenskaper

—–Bilde: The Plum, Édouard Manet (1877)——

I dette lille innlegget ønsker jeg å si noe om disposisjonelle egenskaper, eller, snarere, om hva slags belegg vi har for å snakke om disposisjonelle egenskaper i det hele tatt, tatt i betraktning Humes kausale skeptisisme.

Når vi tillegger et objekt en disposisjonell egenskap, så sier vi at tingen, gitt de rette omstendighetene, vil oppføre seg seg på en viss måte. Hvis jeg legger en bit salt ned i kaffekoppen min, vil den gå i oppløsning. Hvis jeg kaster kaffekoppen ut av vinduet, så vil kaffekoppen knuses. Disposisjonelle egenskaper  synes dermed å spille en viktig rolle når vi ønsker å gi kausale forklaringer, ved at den disposisjonelle egenskapen til gjenstanden så å si binder en hendelse til en annen. For eksempel at kaffekoppen knuste fordi den ble utsatt for et tilstrekkelig stort «trykk» da den traff bakken etter å ha blitt defenestrert fra en hybel i sjette etasje, noe som fikk kaffekoppen til å manifestere sin knuselighet. Vi forklarer hvorfor en hendelse fant sted frem for en annen ved å peke på en disposisjonell egenskap ved tingen hendelsen angår, som muliggjorde nettopp dette utfallet og ikke et annet.

Les mer

Hvorfor kvinner har blitt oversett i filosofihistorien

Nylig ga studenttidsskriftet Filosofisk supplement ut et nummer om feminisme. I den anledning inviterer FS i samarbeid med Feministisk forum til foredrag ved Eilin Dehli, master i filosofi og filosofisk praktiker, om hvorfor kvinnelige filosofer ser ut til å være fraværende i filosofihistorien.

Dehlis hovedfokus er om kvinnelige filosofer ikke har levert bidrag av god nok filosofisk kvalitet. Hun mener det er viktig å stille spørsmålstegn ved hva som skal telle som filosofiske verk og hvem som bestemmer hva god filosofi er og bør være. Selv om filosofiske spørsmål og problemer anses som grunnleggende og allmenne, reflekteres ikke dette alltid like godt gjennom de kanoniserte tekstene.

Videre mener hun at den filosofiske kanon ikke er dannet på et objektivt og nøytralt grunnlag, snarere reflekterer den ofte anliggende og dilemmaene til en gruppe fremstående menn. Det er derfor ikke uproblematisk og bruke kanonisert filosofi som en standard for god filosofi, som vi kan ”måle” kvinnelige filosofers bidrag opp mot.

Både kvinnelighet, tradisjonelle kvinnelige sfærer og uttrykksmåter har blitt skjøvet ut av filosofiens område som lite relevante eller mindre viktige. Kvinner ble ikke tilskrevet fornuftsevner slik som mannen, de hadde ikke tilgang til utdanningsinstitusjoner og ble ofte utsatt for hets hvis de deltok i offentlige debatter om filosofi, politikk og vitenskap. På tross av dette var det flere kvinner som skrev filosofi, noen anerkjente i sin samtid, allikevel har de blitt glemt når filosofihistorien ble skrevet. Dehli tror ikke denne glemselen kommer av at bidragene deres er faglig dårligere. Snarere handler det om at kvinnelighet og filosofi har blitt regnet som to uforenelige størrelser.

Etter foredraget blir det satt av tid til spørsmål og diskusjon. Arrangementet vil finne sted i Biblioteket på Chateau Neuf onsdag 29. januar 2014, fra kl. 19.00.

Vi gleder oss til å se deg der!
Redaksjonene til Filosofisk supplement og Feministisk forum