Sjanger: Nyheter

Svar til Masvies «Immaterielle mennesker»

Debatten om menneskets natur er gammel, og finner fra tid til annen veien fra sin lite registrerte tilværelse i filosofiske fagtidsskrifter og inn i mer populære fora1. På Minervanett 6. august argumenterer Andreas Masvie for at visse «aspekter» ved mennesket er immaterielle, noe han mener å kunne føre et «logisk bevis» for. Vi vet ikke helt hva Masvie mener med «logisk bevis» ettersom argument hans har ikke-logiske premisser. Argumentet har rett nok en logisk gyldig form, i den forstand at konklusjonen følger dersom premissene er sanne, men det bør jo ethvert argument ha. For oss fremstår det som at Masvie bare har presentert et helt vanlig argument. Spørsmålet er da om premissene faktisk er sanne. Det har vi ikke funnet noen grunn til å tro.

Les mer

Abort, rettigheter og spedbarnsdrap: Et svar

I et relativt nylig innlegg på denne nettsiden besvarer Sivert Thomas Ellingsen mitt forsvar for abort. Ellingsen ønsker å vise hvorfor abort alltid er moralsk galt, og slik motbevise mitt argument for at abort ikke er moralsk forkastelig.

I første omgang fremlegger Ellingsen to antagelser. Den første antagelsen er at en entitets moralske rettigheter supervenerer på dens ikke-moralske egenskaper. Det vil si at dersom to entiteter er like hva angår deres ikke-moralske egenskaper, er de også nødvendigvis like hva angår deres moralske rettigheter. Den andre antagelsen er at et nyfødt spedbarn har en rettighet simpliciter til liv. Dersom denne antagelsen er sann vil det si at det alltid, og under alle omstendigheter, vil være galt å ta livet av et nyfødt spedbarn. Den videre argumentasjonen avhenger av at abortforkjemperen, godtar disse antagelsene.

Les mer

Gjensyn med Breivik: Psykotisk, men tilregnelig

Innledning

Mange trakk et lettelsens sukk den 24. august 2012, etter at Oslo tingrett hadde funnet den terrorsiktede Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig. Breivik kunne dermed idømmes norsk lovs strengeste straff – 21 års forvaring.1 I forkant av domsavsigelsen hadde to rettspsykiatriske ekspertrapporter kommet frem til stikk motsatt konklusjon med hensyn til Breiviks tilregnelighet. Den første rapporten konkluderte med at Breivik var psykotisk (nærmere bestemt paranoid schizofren) i gjerningsøyeblikket, og følgelig utilregnelig. Den andre rapporten konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk, men bare «led» av narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse.2 Det er ikke uforenlig med strafferettslig tilregnelighet, i følge gjeldende norsk lov.

Les mer

Et intervju med Alexej Kozyrev & Vladimir Mironov

PDF tilgjengelig

Den 12., 13. og 14. januar besøkte jeg Det statlige Lomonosovuniversitetet i Moskva (MSU) av interessse for den russiske filosofitradisjonen som jeg aldri har hørt noe om. Den er utelatt fra den typiske filosofiske kanon, men dette kan neppe bety at den ikke finnes. Jeg var ute etter nye vinklinger og tilnærminger til metafysiske og erkjennelsesteoretiske spørsmål, noe jeg tenkte ville være å finne i en annerledes kultur med en annerledes mentalitet. Skjønt ikke altfor annerledes: Fordi Russland har en fot plantet i Europa, burde hennes filosofi ikke være for fremmed – ikke så fjernt at det er vanskelig å knytte til problemstillinger en allerede er kjent med. Å finne kilder til nye perspektiver var altså min motivasjon. Dette mislyktes jeg i, men jeg fikk et nokså godt overblikk over russisk filosofi og et møte med kulturen. Derfor kom denne teksten til å handle mer om kultur og historie enn om metafysikk og erkjennelsesteori.

Nedenfor er å finne to intervjuer av filosofene Alexej Kozyrev og Vladimir Mironov. I ettertid ser jeg at deres ytringer står i samsvar med det jeg siden har lært om landets intellektuelle kultur. Forordet består av mine før-inntrykk av russisk tenkning, noen reiseskildringer, så noen ettertanker rundt de filosofiske samtalene som vi hadde. Samtalenes innhold skal plasseres i konteksten Russlands filosofi.

 

Ute nå: «Dyr» (#2/2014)

————–Illustrasjon: Mats A. Larsen————–

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Dyr (#2/2014), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Dette nummeret oppfordrer oss til å vende blikket og tanken mot dyrene. De fleste av oss har et forhold til dem: Vi bruker dem som mat, klær, underholdning, og forsøksobjekter, og vi tar dem inn i familien som kjæledyr. Dette er et tema som i tillegg krever at vi tar innover oss at også vi mennesker er dyr – enten vi liker det eller ikke. En grundig refleksjon over dette burde resultere i et mer nyansert svar på hvilket forhold vi har, og burde ha, til dyrene som ikke er mennesker – dyrene vi har på tallerkenen, kleshengerne, eller i sofaen en sen lørdagskveld.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Bjørn T. Ramberg, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, og intervjuene med Alexej Kozyrev og Vladimir Mironov ved Det statlige Lomonosovuniversitetet i Moskva (MSU), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

 

Vi søker tekster til #3/2014: «Apologetikk»!

—Bilde: God Blessing…, William Blake (1805)—

Ordet «apologetikk» kommer fra det greske «apologia («forsvarstale»). Apologetikk i bred forstand betyr da også nettopp å gi et rasjonelt forsvar for en oppfatning eller et verdensbilde, mens det i en snevrere og vanligere forstand betegner å forsvare et religiøst verdensbilde.

I Vesten kan apologetikken sies å ha oppstått tidlig i kristendommens historie, da jødisk religiøsitet ble forenet med gresk filosofi. Fra jødisk side fikk man tanken om at det finnes allmenngyldige religiøse sannheter, mens greske tenkere bidro med tanken om at disse sannhetene kan forsvares rasjonelt. På 300- og 400-tallet argumenterte Augustin blant annet for at menneskelig språk og fornuft er fåfengt uten Gud, mens Thomas Aquinas på 1200-tallet ga et filosofisk forsvar av kristendommen som var uovertruffent i bredde og raffinement. Middelalderen var også en gullalder for islamsk filosofi og apologetikk, representert av figurer som Averroes og Avicenna, mens Maimonides var den ruvende jødiske tenkeren. I kjølvannet av opplysningstiden forsvarte forfattere som William Paley og Samuel Clarke religiøse oppfatninger på den nye tidsalderens premisser, og i det 20. århundret befant apologeter som C. S. Lewis og G. K. Chesterton seg på skjæringspunktet mellom litteratur, teologi, og filosofi.

Religion hadde ingen stor plass i tidlig analytisk filosofi, og ble sjelden sett på som et korpus av allment og objektivt sanne proposisjoner som kan diskuteres fornuftig. Den tidlige Wittgenstein ga for eksempel plass til «det mystiske» i sitt verdensbilde, men hevdet samtidig at vi er ute av stand til å snakke om det, mens enkelte etterfølgere av den sene Wittgenstein ser på religion (og det meste annet) som et kulturelt betinget «språkspill». Men i 1960- og 1970-årene, da analytiske filosofer «gjenoppdaget» metafysikken, gjorde også den filosofiske apologetikken comeback og satte sine spor innenfor anglo-amerikansk filosofi. Blant nyere anglo-amerikanske tenkere kan Alvin Plantinga og Peter van Inwagen nevnes blant de som har foreslått løsninger på det ondes problem. Richard Swinburne og William Lane Craig har reformulert og forsvart tradisjonelle gudsargumenter, mens blant andre John Haldane og David Oderberg har prøvd seg på en syntese av analytisk filosofi og middelalderskolastikk. Religiøse tenkere var heller ikke fraværende i fransk og tysk tenkning i det tyvende århundre. Noen eksempler er Karl Jaspers, Gabriel Marcel, og Hans Jonas.

Temaet «apologetikk» gir altså opphav til mange spørsmål som bør interessere filosofer. Et eksempel er: Er apologetikk i det hele tatt mulig? Det er ingen overraskelse at religionskritikere svarer nei. Mer interessant er det at religionskritikerne har enkelte av sine motstandere med seg. «Reformerte epistemologer» som Plantinga argumenterer for at gudstro er en «properly basic belief» på linje med tro på at det finnes andre sinn, og derfor ikke trenger en rasjonell begrunnelse. Guds eksistens er et annet sentralt tema: Kan klassiske gudsargumenter som Aristoteles’ og Aquinas’ forsøk på å bevise eksistensen av en «første beveger» fortsatt forsvares? Gir relativt nye vitenskapelige oppdagelser som at universet later til å være finjustert for eksistensen av liv, belegg for at det finnes en skapergud? Så er det motargumentene: Er kristen treenighets- og inkarnasjonslære logisk inkoherent? Er eksistensen av ondskap og lidelse i verden uforenelig med eksistensen av en allmektig og allgod Skaper? Er den berømmelige konflikten mellom religion og vitenskap reell? Hva med ikke-vestlige religioner? Er buddhismen for eksempel forenelig med et naturalistisk verdensbilde, slik Owen Flanagan har påstått?

Har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast, eller ideer er 16. juli 2014. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Filosofisk fredagsseminar, 23. mai 2014

Levende vesener er alltid involvert med en verden utenfor seg selv. Organismer gir og tar av omgivelsene for å fortsette å leve. Slik er det for dyr, så vel som mennesker og planter. Det hevder Hans Jonas, som i Tyskland er en kjent størrelse, mens det i Norge er på tide å lokke ham frem fra gjemselen. Hans innsikter i fenomenet liv har implikasjoner for mange av filosofiens områder. Sigurd Hverven er særlig opptatt av hva Jonas kan bidra med i politisk filosofi.

Tid: 23. mai 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hans Jonas: Livsfilosofi og politisk filosofi
Foredragsholder: Sigurd Hverven, ???

Infomøte, 20. mai 2014

Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevne filosofitidsskrift. Vi søker nå etter nye redaksjonsmedlemmer og ny økonomiansvarlig, og arrangerer i den forbindelse et åpent og uforpliktende møte for å fortelle om hva vi holder på med.

Vil du vite hva det innebærer å være en del av redaksjonen? Lurer du på hvordan vi jobber med tekster? Eller er du bare nysgjerrig på Filosofisk supplement?

Tid: 20. mai 2014, kl. 12-14

Sted: Rom 218, Georg Morgenstiernes hus

Aisthesis – Film og filosofi: «In a Lonely Place»

Onsdag den 7. mai er det igjen duket for Aisthesis. Denne gangen kommer Eivind Røssaak til Cinemateket for å holde foredraget «Er kjæresten en morder? En introduksjon til filosofisk skeptisisme», og vi vil vise Nicolas Rays «In a Lonely Place» (1950).
«In a Lonely Place» regnes gjerne som en av film noir genrens fremste, men er mer enn det: Filmens plot er nærmest bare et påskudd for å gå så dypt som mulig inn i et menneskes sinn. I foredraget vil Røssaak se på forholdet mellom historiene som fortelles i filmen og karakterenes ønsker om å trenge inn i hverandres psyke. Filmen stiller det moderne filosofiske spørsmålet: Hvordan kan jeg vite at den andre er et menneske som meg? Samtidig fremstår ikke filmen helt som hva den gir seg ut for å være, og ender opp med på mange måter å være like upålitelig i forhold til seg selv som hovedpersonen er i forhold til egen selverkjennelse.

Foredragsholder: Eivind Røssaak, førsteamanuensis i film og mediefag ved Nasjonalbiblioteket
Tid: 7. mai 2014, kl. 18-20
Sted: Cinemateket
Film: In a Lonely Place

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.