Sjanger: Nyheter

Ute nå: «Bevissthet» (#4/2014)

—–———Illustrasjon: Mats A. Larsen———––

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Bevissthet (#4/2014), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Bevissthet er et klassisk filosofisk tema: Spørsmålene som oppstår rundt denne mystiske, menneskelige egenskapen har opptatt filosofer fra tidenes morgen, og er minst like relevante i dag. Fra Aristoteles’ De Anima via Augustins og Aquinas’ spekulasjoner rundt den udødelige sjelens endelige skjebne og Descartes’ dualisme til fenomenologi og moderne, nevrovitenskapelig informert bevissthetsfilosofi, har filosofer på mange forskjellige måter angrepet spørsmål knyttet til bevissthet. Ikke minst har det vært en lang tradisjon for å forsøke å forklare hvordan vår bevissthet – som i utgangspunktet later til ĺ våre noe immaterielt, og som i alle fall er svært vanskelig å forklare i fysiske termer – henger sammen med den fysiske verden vi uomtvistelig hører til i. Denne utgaven av Filosofisk supplement fortsetter forhåpentligvis denne tradisjonen, og gir et bilde av mangfoldet i filosofisk tenkning rundt bevissthet.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Sebastian Watzl, forsker i filosofi ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Vi søker tekster til #1/2015: «Fiksjon»!

–Bilde: The Death of Sardanapalus, Delacroix–

Karl: Hva var det Hamlet sa igjen?

William: «To be or not to be».

Karl: Ja, det var det. Veldig eksistensielt til en engelskmann å være.

William: Hamlet er faktisk dansk.

Karl: Åja.

Denne lille fiksjonen om en fiksjon utløser et skred av filosofiske spørsmål: Hva vil det si å eksistere? Har Hamlet eksistert i noen forstand? I så fall, hvordan? Har Hamlet noen gang sagt noe i det hele tatt? Er det virkelig sant at Hamlet er dansk? Kan fiksjon si noe sant? Hvordan skiller vi fiksjon fra virkelighet? Trenger vi fiksjon? Og i så fall, hvilken verdi har fiksjon for oss?

Fiksjon knyttes i første omgang til kulturelle verker som for eksempel bøker, filmer og dataspill. Gjennom kunstverket kan fiksjonen fremstille og belyse filosofisk problemstillinger, samt problematisere forholdet mellom fiksjon og virkelighet. Hva kan The Matrix fortelle oss om menneskets forhold til en ytre virkelighet? Hvilke etiske problemstillinger møter vi i Forbrytelse og straff? Hva kan dataspill lære oss om kunstig intelligens? Hva sier Futurama om tidsreiser?

Det finnes også et vell av eksempler på at filosofer har tatt i bruk fiksjon i sin filosofi. Mange av Platons dialoger er fiktive. Politiske filosofer fra Hobbes til Nozick har brukt fiktive fortellinger om hvordan en stat kunne ha oppstått i sine argumenter for virkelige staters legitimitet. Analytiske filosofer bruker sinnrike fiksjoner i sine tankeeksperimenter for ĺ lokke frem intuisjoner hos sine lesere og illustrere sine poenger. Kan fiksjon være nødvendig for å få frem filosofiske poenger? Hva sier det i så fall om filosofiens natur? Flere filosofer er dessuten selv skjønnlitterære forfattere. Hvor går grensen mellom det fiktive og det filosofiske i Sartres roman Kvalmen og hans essay Vćren og intet?

En annen problemstilling er hvordan vi burde forholde oss til fiktive handlinger og karakterer: Må vi ta med oss våre etiske overbevisninger inn i fiksjonen? Martha Nussbaum mener at etiske vurderinger hører med i enhver forsvarlig lesning av en roman, mens Richard Posner mener at det estetiske er frikoblet fra det etiske, og at vi trenger fiksjonen som et moralsk frirom. Slike spørsmål er i dag aktualisert av stadig mer realistiske dataspill. Gir det mening ĺ si at Grand Theft Auto er et umoralsk spill, og finnes det etiske grenser for hva en spiller kan gjøre mot andre spillkarakterer?

Disse spørsmålene leder naturlig til et annet: Hva er fiktivt og hva er reelt, og hva består forskjellen egentlig i? At Shakespeares Hamlet er fiktiv, er ukontroversielt. Men hva med Bibelens Gud? Fiksjonalister innen religionsfilosofi mener at når religiøse snakker om Gud, mener de ikke å utsi noe sant i streng forstand; de uttrykker meningsfulle fiksjoner. På samme måte mener fiksjonalister innen metaetikk, vitenskapsfilosofi eller matematikkens filosofi at for eksempel verdier, kvarker eller tall er fiktive størrelser som det likevel kan våre gunstig ĺ snakke om, tenke på og handle ut ifra som om de eksisterte. Hvordan kan man egentlig skille det som er bokstavelig og virkelig fra det som er meningsfulle fiksjoner i vitenskapelige teorier om uobserverbare størrelser, som parallelle univers?

Dette er bare et fåtall av de mulige innfallsvinklene til denne utgavens tema. Har du en filosofisk tekst som løser noen av fiksjonens gåter, eller en fiksjonstekst som belyser en filosofisk problemstilling? Send den til oss!

Frist for innsending av tekster, utkast, eller ideer er 21. september 2013. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til ĺ arbeide videre med teksten.

 

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Filosofisk fredagsseminar, 21. november 2014

Spørsmålet om hvordan — og hvorvidt — eksistensen av en allmektig, allgod og allvitende Gud er forenelig med eksistensen av ondskap og lidelse i Hans skaperverk, har opptatt mennesker i tusenvis av år. Det såkalte argumentet fra ondskap tar utgangspunkt nettopp i tanken om at eksistensen av en slik Gud ikke er forenelig med eksistensen av ondskap, og regnes av mange som det beste argumentet mot Guds eksistens. Troende har på sin side fremmet mange såkalte teodicéer — forsøk på å vise hvorfor og hvordan Gud kan ha gode grunner til å tillate ondskap i Sitt skaperverk.

Jeg gir først en innføring i det ondes problem og dets betydelige rolle i filosofihistorien, samt den livlige debatten om det i vår egen tids filosofi. Deretter sier jeg noen ord om veien videre for denne debatten, og avslutter med å skissere min egen teodicé.

Tid: 21. november 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Det ondes problem
Foredragsholder: Sivert Thomas Ellingsen, BA-student i filosofi ved IFIKK, UiO

Om Thomas Nagels «What is it Like to Be a Bat?»

Hvordan er det å være en flaggermus?Dette spørsmålet stiller filosofen Thomas Nagel seg i sin artikkel «What is it Like to Be a Bat?» fra 1974. I artikkelen – som snudde opp ned på bevissthetsfilosofien – diskuterer Nagel bevissthet. Han hevder tidlig at for å forstå dette fenomenet, må man erkjenne at det er noe som er hvordan det er å være (something it is like) å være et bevisst vesen, eller for å si det litt enklere: Det er noe det føles som å være et bevisst vesen. Nagel forklarer at vi har gode grunnet for å anta at flaggermus er bevisste, og at det dermed må være noe som det føles som å være en flaggermus. Hvorfor har vi gode grunner for å tro at flaggermus er bevisste, og hvorfor velger han dette dyret for å eksemplifisere sin idé? Vel, flaggermus er som mennesker pattedyr, og vi befinner oss ikke mange grener bortenfor dem på det evolusjonære tre.

Les mer

The Logic of the Lewis Trilemma

—–Bilde: Ecce Homo, Antonio Ciseri (1871)—–

In his book Mere Christianity, C. S. Lewis writes the following:

I am trying here to prevent anyone saying the really foolish thing that people often say about Him: I’m ready to accept Jesus as a great moral teacher, but I don’t accept his claim to be God. That is the one thing we must not say. A man who was merely a man and said the sort of things Jesus said would not be a great moral teacher. He would either be a lunatic — on the level with the man who says he is a poached egg — or else he would be the Devil of Hell. You must make your choice. Either this man was, and is, the Son of God, or else a madman or something worse.

Les mer

Er alt verdifullt? Om panverdiisme

I denne teksten skal vi undersøke en mulig konsekvens av å være «ekte fysikalist» slik Galen Strawson er i sin artikkel («Realistic monism») om panpsykisme.1 Teksten er delt i fire. Vi starter med å undersøke Guy Kahanes argument (i «Our Cosmic Insignificance») for at menneskeheten har kosmisk betydelighet.2 Deretter, i del II, ser vi hvordan dette fører til panverdiisme (og muligens panmoralisme) hvis vi antar Strawsons ekte fysikalisme. I del III vurderer vi panverdiisme og sammenligner det med panpsykisme. Til slutt kommer jeg med noen motforestillinger til Strawsons «ekte fysikalisme» og hvordan dette forholder seg de foregående delene. Vi skal altså fra kosmisk betydelighet til panmoralisme, og så videre til emergens – så heng med!

Les mer

Å ha grunn til å tro

—-Bilde: Saint Paul…, Valentin de Boulogne—-

La meg begynne med å legge alle kort på bordet: Jeg er kristen, en som tror at Jesus fra Nasaret (ca. 0–33 e.Kr.) er Guds Sønn, ble menneske, drept ved korsfestelse, ble levende etter å ha vært død i tre dager og lever i dag.

Denne posisjonen kan selvsagt ikke betraktes som et nøytralt ståsted som enkelt kan aksepteres av alle og enhver: Min tro presenterer et bilde av virkeligheten som skyver ut mange andre virkelighetsoppfatninger. Nettopp derfor krever den en apologetikk.

Mitt første møte med ordet «apologetikk» kom ikke før jeg var i slutten av tenårene. Men da  konseptet kom min vei, ante jeg at en ny epoke kunne begynne. Selv om jeg hadde vært kristen hele livet, hadde jeg store utfordringer med å forstå min tro. Gjennom å ta høgskolestudier i apologetikk fikk jeg en av de beste gaver jeg noensinne har fått: ord for å beskrive troen og måter å forstå mer av hva det betyr når Jesus sier han er «veien, sannheten, og livet» (Joh 14,6, min kursivering).

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 19. september 2014

——Bilde: Transfigurasjonen, Rafael (1520)——
I anledning utgivelsen av vårt nyeste nummer «Apologetikk» arrangerer Filosofisk supplement det tradisjonelle Fredagsseminaret, der det i denne omgang skal snakkes om «apologetikk for allmenne sannheter» som også er navnet på en artikkel skrevet av Bjørn Are Davidsen i seneste nummer. Det skal blant annet bli tatt opp hvordan apologetikk er mer enn særkristne standpunkter, og mer om hvordan apologetikk kan fungere som redegjørelse for og forsvar av allmenne sannheter.

Tid: 19. september 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Apologetikk for allmenne sannheter
Foredragsholder: Bjørn Are Davidsen, ???

Et intervju med Henrik Syse

PDF tilgjengelig

————–Illustrasjon: Øystein Bakke————–

Henrik Syse er ansatt som forsker på Institutt for fredsforskning og er også en populær foredragsholder og mediepersonlighet. Han er en av de få norske filosofene som aktivt tar del i filosofiske debatter i den offentlige arenaen. I boken Noe å tro på fra 2011, argumenterer han for at religion fortsatt er relevant og verdifullt i dagens samfunn. I oktober er Syse og Asbjørn Bjornes aktuelle med boken Med andakt, som han beskriver slik: «Den er et forsøk på å formidle korte andakter (de fleste av dem opprinnelig holdt av undertegnede i NRK) i en form som gir folk påfyll i hverdagen – også av filosofisk art». I dette intervjuet legger han ut om troens rolle i samfunnet og filosofien og erfaringens rolle i troen.