Sjanger: Nyheter

Et intervju med Henrik Syse

PDF tilgjengelig

————–Illustrasjon: Øystein Bakke————–

Henrik Syse er ansatt som forsker på Institutt for fredsforskning og er også en populær foredragsholder og mediepersonlighet. Han er en av de få norske filosofene som aktivt tar del i filosofiske debatter i den offentlige arenaen. I boken Noe å tro på fra 2011, argumenterer han for at religion fortsatt er relevant og verdifullt i dagens samfunn. I oktober er Syse og Asbjørn Bjornes aktuelle med boken Med andakt, som han beskriver slik: «Den er et forsøk på å formidle korte andakter (de fleste av dem opprinnelig holdt av undertegnede i NRK) i en form som gir folk påfyll i hverdagen – også av filosofisk art». I dette intervjuet legger han ut om troens rolle i samfunnet og filosofien og erfaringens rolle i troen.

Ute nå: «Apologetikk» (#3/2014)

——-—-——Illustrasjon: Nora Brech————––

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Apologetikk (#3/2014), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Finnes Gud, eller er selve gudsbegrepet inkoherent? Er det rasjonelt å tro på Gud, eller er gudstro jevngodt med overtro? En apologet må svare på disse spørsmålene, og svare på en bestemt måte: For «apologetikk» betyr nettopp forsvar for tro eller, mer snevert, forsvar for kristen tro. Tradisjonell apologetikk har gjerne vært sentrert rundt det første spørsmålsparet. Siden middelalderen har vi hatt gudsbeviser og diskusjoner om gudsbegrepets logiske koherens. I senere tid, etter hvert som sekulariseringen av samfunnet og naturvitenskapenes suksess har bidratt til fremveksten av naturalistiske verdenssyn, har religiøse apologeter møtt nye utfordringer. Sammen med naturalisme har også en slags «omvendt apologetikk» oppstått, og mange røster argumenterer nå iherdig mot religion og gudstro. I dag er selv troens legitimitet som et rasjonelt fenomen under angrep, og for dem som tror på Gud, er kanskje apologetikk viktigere enn noensinne.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Henrik Syse, forsker ved Institutt for fredsforskning, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 9. oktober 2014, fra kl. 20

Sted: Den Gode Cafe

Vi søker tekster til #4/2014: «Bevissthet»!

——Bilde: Eugenie, Harald Sohlberg (1891)——

Du som leser dette, er i besittelse av en underlig egenskap: Du er bevisst! Bevissthet er et av de mest omdiskuterte og kontroversielle temaene i dagens filosofiske landskap, og er til og med beæret med sin egen subdisiplin, bevissthetsfilosofi. Dette er heller ikke et utelukkende akademisk tema – bevissthet er noe vi intuitivt føler at vi er i besittelse av, og de fleste vil si at det er en gjennomsyrende og essensiell del av våre liv.

I vestlig filosofi har bevissthet befunnet seg på dagsordenen helt siden 1600-tallet. René Descartes hevdet at det er vår bevissthet som gjør oss til det vi er. Etter Descartes’ tid er spørsmålene knyttet til bevissthet blitt stadig mer komplekse. Men rent bortsett fra introspeksjon, hvordan skal vi oppnå innsikt i bevissthetens natur? Flere forsøk er gjort på å plassere bevissthet inn i et vitenskapelig verdensbilde, men få har lyktes. Noen filosofer, deriblant David Chalmers, hevder at en utelukkende fysikalistisk forståelse av universet er ute av stand til å integrere bevissthet i verden. Andre, som Daniel Dennett og Patricia og Paul Churchland, mener at vitenskapene allerede er godt i gang med å nærme seg et svar på mysteriene knyttet til bevissthet. Et klassisk spørsmål er hvordan subjektive og mentale tilstander forholder seg til den fysiske verden. Filosofen og psykologen William James bemerket hvordan alle våre bevisste opplevelser er forbundet med elektriske signaler i nervesystemet. Selv var han imidlertid av en søkende natur og gikk heller ikke av veien for å antyde at kanskje alle ting, også ting helt uten nervesystem, kanskje kunne ha «litt» bevissthet.

På slutten av det 19. og i første halvdel av det 20. århundret undersøkte filosofer i den fenomenologiske tradisjonen strukturer i bevisstheten fra et førstepersonsperspektiv. Felles for dem er at de betoner intensjonalitetsprinsippet: at bevisstheten transcenderer seg selv ved at den alltid er bevissthet om noe som ikke selv er en del av den samme bevisstheten. Andre filosofer i samme periode, inspirert av bevegelser som fysikalisme, logisk positivisme og behaviorisme, så derimot på bevisstheten som et obskurt, unødvendig og utilnærmelig tema. I angloamerikansk filosofi ble ikke bevissthet tatt på alvor som et eget tema før i etterkrigstiden. En viktig impuls var Thomas Nagels «What Is It Like to Be a Bat?», hvor han diskuterer fysiske vitenskapers manglende evne til å gjøre rede for bevissthetstilstander: Vitenskapens objektive tredjepersonsperspektiv ser ut til å utelukke det subjektive perspektivet, som bare kan oppleves i førsteperson.

Forsøkene på å forklare forholdet mellom det mentale og det fysiske er blitt stadig mer sinnrike i de siste årene: Panpsykister hevder at all fundamental materie er bevisst, mens «mysterianere», som Colin McGinn, argumenterer for at vi rett og slett ikke kan forstå hvordan bevissthet henger sammen med det fysiske. Andre har gjenopplivet ulike former for dualisme – tanken om at bevissthet er noe grunnleggende ikke-materielt. Samtidig prøver filosofer som Dan Zahavi og Alva Noë å bringe innsikter fra fenomenologien inn i den analytiske filosofiens debatter om bevissthetens natur – og alt dette uten at vi har nevnt de enorme implikasjonene bevisstheten og diskusjonen av den har for etikken!

Hva må moderne filosofi og vitenskap gjøre for å løse gåten om bevissthet? Har du noen forslag? Kommer din artikkel eller ditt essay til å lede til en ny æra i spørsmål rundt bevissthet? Hvis du har en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast, eller ideer er 21. september 2014. Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

 

Infomøte, 9. september 2014

Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevne filosofitidsskrift. Vi søker nå etter nye redaksjonsmedlemmer og ny økonomiansvarlig, og arrangerer i den forbindelse et åpent og uforpliktende møte for å fortelle om hva vi holder på med.

Vil du vite hva det innebærer å være en del av redaksjonen? Lurer du på hvordan vi jobber med tekster? Eller er du bare nysgjerrig på Filosofisk supplement?

Tid: 9. september 2014, kl. 12.15-14

Sted: Rom 206, Georg Morgenstiernes hus

Filosofisk debatt, 26. august 2014

—–Bilde: Det sixtinske kapell, Michelangelo—–

Den 26. august kl. 18.15 er det duket for filosofisk debatt! Da møtes Atle Ottesen Søvik, førsteamanuensis i systematisk teologi på Det Teologiske Menighetsfakultet, og Anders Solli Sal, master i filosofi fra UiO, i Arne Næss’ auditorium på Georg Morgenstiernes hus til en heftig diskusjon om problemstillingen: «Finnes det en Gud?»

Vi stiller med snacks og bakervarer, ta med det du vil drikke og kom!

Tid: 26. august 2014, kl. 18.15-20
Sted: Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Finnes Gud?
Debattdeltagere: Atle Ottesen Søvik, førsteamanuensis i systematisk teologi ved MF (UiO), og Anders Solli Sal, MA i filosofi fra IFIKK (UiO)

Svar til Masvies «Immaterielle mennesker»

Debatten om menneskets natur er gammel, og finner fra tid til annen veien fra sin lite registrerte tilværelse i filosofiske fagtidsskrifter og inn i mer populære fora1. På Minervanett 6. august argumenterer Andreas Masvie for at visse «aspekter» ved mennesket er immaterielle, noe han mener å kunne føre et «logisk bevis» for. Vi vet ikke helt hva Masvie mener med «logisk bevis» ettersom argument hans har ikke-logiske premisser. Argumentet har rett nok en logisk gyldig form, i den forstand at konklusjonen følger dersom premissene er sanne, men det bør jo ethvert argument ha. For oss fremstår det som at Masvie bare har presentert et helt vanlig argument. Spørsmålet er da om premissene faktisk er sanne. Det har vi ikke funnet noen grunn til å tro.

Les mer

Abort, rettigheter og spedbarnsdrap: Et svar

I et relativt nylig innlegg på denne nettsiden besvarer Sivert Thomas Ellingsen mitt forsvar for abort. Ellingsen ønsker å vise hvorfor abort alltid er moralsk galt, og slik motbevise mitt argument for at abort ikke er moralsk forkastelig.

I første omgang fremlegger Ellingsen to antagelser. Den første antagelsen er at en entitets moralske rettigheter supervenerer på dens ikke-moralske egenskaper. Det vil si at dersom to entiteter er like hva angår deres ikke-moralske egenskaper, er de også nødvendigvis like hva angår deres moralske rettigheter. Den andre antagelsen er at et nyfødt spedbarn har en rettighet simpliciter til liv. Dersom denne antagelsen er sann vil det si at det alltid, og under alle omstendigheter, vil være galt å ta livet av et nyfødt spedbarn. Den videre argumentasjonen avhenger av at abortforkjemperen, godtar disse antagelsene.

Les mer

Gjensyn med Breivik: Psykotisk, men tilregnelig

Innledning

Mange trakk et lettelsens sukk den 24. august 2012, etter at Oslo tingrett hadde funnet den terrorsiktede Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig. Breivik kunne dermed idømmes norsk lovs strengeste straff – 21 års forvaring.1 I forkant av domsavsigelsen hadde to rettspsykiatriske ekspertrapporter kommet frem til stikk motsatt konklusjon med hensyn til Breiviks tilregnelighet. Den første rapporten konkluderte med at Breivik var psykotisk (nærmere bestemt paranoid schizofren) i gjerningsøyeblikket, og følgelig utilregnelig. Den andre rapporten konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk, men bare «led» av narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse.2 Det er ikke uforenlig med strafferettslig tilregnelighet, i følge gjeldende norsk lov.

Les mer

Et intervju med Alexej Kozyrev & Vladimir Mironov

PDF tilgjengelig

Den 12., 13. og 14. januar besøkte jeg Det statlige Lomonosovuniversitetet i Moskva (MSU) av interessse for den russiske filosofitradisjonen som jeg aldri har hørt noe om. Den er utelatt fra den typiske filosofiske kanon, men dette kan neppe bety at den ikke finnes. Jeg var ute etter nye vinklinger og tilnærminger til metafysiske og erkjennelsesteoretiske spørsmål, noe jeg tenkte ville være å finne i en annerledes kultur med en annerledes mentalitet. Skjønt ikke altfor annerledes: Fordi Russland har en fot plantet i Europa, burde hennes filosofi ikke være for fremmed – ikke så fjernt at det er vanskelig å knytte til problemstillinger en allerede er kjent med. Å finne kilder til nye perspektiver var altså min motivasjon. Dette mislyktes jeg i, men jeg fikk et nokså godt overblikk over russisk filosofi og et møte med kulturen. Derfor kom denne teksten til å handle mer om kultur og historie enn om metafysikk og erkjennelsesteori.

Nedenfor er å finne to intervjuer av filosofene Alexej Kozyrev og Vladimir Mironov. I ettertid ser jeg at deres ytringer står i samsvar med det jeg siden har lært om landets intellektuelle kultur. Forordet består av mine før-inntrykk av russisk tenkning, noen reiseskildringer, så noen ettertanker rundt de filosofiske samtalene som vi hadde. Samtalenes innhold skal plasseres i konteksten Russlands filosofi.