Sjanger: Nyheter

Aliefs are explanatorily valuable


In her paper “Alief and Belief” from 2007 Tamar Gendler has argued for a distinction between belief and what she calls “alief.” She holds that this distinction is indispensable for explaining certain phenomena which involve “belief-behavior-mismatch” (Gendler 2007:5).

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 29. mars 2019

Fredag den 29. mars skal Joanna Pollock, post.doc. i filosofi ved IFIKK (UiO), holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk.

Abstract:

How well do we need to understand a speaker in order to gain knowledge from her speech? One attractive answer to this question is that we do not need a very sophisticated understanding of the content of a speaker’s testimony in order to gain knowledge from this testimony: so long as we grasp the right content, it does not matter how poorly we understand this content. Such a view looks especially promising when combined with the thesis that we share a public language that makes it very easy to grasp the content of a speaker’s testimony. Call this the ‘Liberal View’ of testimony. This view is attractive because it allows us to claim that we often and easily gain knowledge from others. In this talk, I argue that this picture is epistemically problematic. Unless a hearer possesses a relatively good understanding of what a speaker’s asserts, her resultant testimonial belief will lack sufficient warrant to qualify as knowledge. Given that we often do not possess a sufficiently good understanding of the testimony we consume, I argue that we acquire far less knowledge from testimony than the Liberal View suggests.

Tid: 29. mars 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: «Can we gain knowledge through testimony that we do not understand?»
Foredagsholder: Joanna Pollock, post.doc. i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

An Interview with Karen M. Nielsen

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Karen Margrethe Nielsen is an Associate Professor in the Faculty of Philosophy and a Tutorial Fellow of Somerville College, Oxford. She received her PhD in 2006 at Cornell University with a dissertation on Aristotle’s theory of decision, supervised by Terry Irvin. Since then, she has published extensively on Aristotle, focusing especially on his ethical works. The topics of her research range from the role of principles in Aristotle’s ethics, to the reception history of the Nicomachean Ethics. In 2015, Karen Margrethe co-edited (together with Devin Henry) a volume entitled Bridging the Gap between Aristotle’s Science and Ethics, a collection of papers that explore to what extent Aristotle deploys scientific concepts and methods in his ethical works. I met Karen Margrethe at Somerville College Oxford to have a conversation on Aristotle’s ethics, touching upon topic such as Aristotle’s relevance today, the relation between practical wisdom and other forms of knowledge and his conception of vice.

Les mer

Ute nå: «Aristoteles» (#1/2019)

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Aristoteles (#1/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Aristoteles (384-322 f.Kr.) ble født i Stageira i kongeriket Makedonia, og reiste som ungdom til antikkens kulturelle hovedstad Athen for å studere filosofi ved Platons akademi. Fra å være hans elev, har Aristoteles i dag blitt kjent som en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Karen Margrethe Nielsen, førsteamanuensis i filosofi ved University of Oxford, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Vi søker tekster til #2/2019: «Marx»!

Karl Marx (1818-1883) er en av de mest innflytelsesrike filosofene fra det 19. århundre og frem til i dag. Sammen med sin livslange venn og partner Friedrich Engels skrev han grunnleggende verk i fag som blant annet økonomi, samfunnsgeografi, sosiologi og statsvitenskap, og la viktige grunnsteiner for den kommende moderne psykologien. Marx mente at ideer bare er en refleksjon av de samfunnsforholdene som den tenkende befinner seg i, og at de som sådan ikke alene kan forandre verden. I stedet blir filosofiske problemer et praktisk anliggende som finner sin løsning i forandringen av samfunnsforholdene. Marx snudde seg derfor tidlig bort fra ren filosofi i retning av empirisk samfunnsvitenskap, men hans filosofiske utdannelse er synlig gjennom hele hans livsverk. Hovedverket Kapitalen – et verk som i streng forstand omhandler økonomisk teori – har blant annet blitt kalt en «levende replikk» til Hegels Åndens fenomenologi, av filosofen Jean Hyppolite.

Mange prominente filosofer og samfunnsvitere har arbeidet i direkte relasjon til Marx og marxismen. Eksempler på dette er blant andre György Lukàcs’ teorier om tingliggjøring; sosiologen Karl Mannheim og filosofen Louis Althussers teorier om ideologiens rolle i skapelsen og opprettholdelsen av sosiale strukturer, hvor den første presenterer et brudd og den andre kontinuitet med Marx; Hannah Arendts teorier om makt og vold i politikk; Statsviteren Nancy Frasers teorier om feminisme og sosial reproduksjon under kapitalismen; og post-marxistene Michael Hardt og Antonio Negris teori om en postmoderne imperialisme. Marx har også vært vesentlig i utviklingen av skoler og tankeretninger som Kritisk Teori, postkoloniale studier, feminisme og poststrukturalisme. Den som vil forstå filosofiens utvikling gjennom det 20. århundre og frem til vår tid må nødvendigvis møte på Marx. Enhver som ønsker å forstå vår egen samtid gjør derfor klokt i å sette seg inn i Marx.

Siden Sovjetunionens kollaps i 1991 har Marx’ teorier fått fornyet popularitet, spesielt i etterkant av finanskrisen i 2008. For mange er Marx fremdeles uvurderlig for å forstå dynamikken i den kapitalistiske produksjonsmåten og han brukes stadig som rammeverk for å forklare fenomener som globalisering, klimakrisen, global skjevfordeling og New Public Management. På grunn av dette er Karl Marx kanskje den filosofen som leses mest utenfor akademia.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til Marx. Fristen for innsending av tekster er søndag, 17. mars 2019.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Lenke til egen side med krav for bidrag:

Filosofisk debatt, 5. februar 2019

—Bilde: Battle of Anghiari, Leonardo da Vinci—

Filosofisk supplement inviterer til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved professor Franco Trivigno og forsker Henrik Syse! Temaet er for denne spennende debatten er krig og dyd. Det finnes en lang tradisjon med teorier om «rettferdig krig», som skal spesifisere kriteriene for når det er etisk forsvarlig å gå til krig. Disse teoriene har vært knyttet til tenkere innen den dydsetiske tradisjon, men det er også noen som argumenterer for at krigføring er uforenlig med dydig oppførsel fordi det krever at soldatene har en lastefull vilje til å utføre dødelig vold mot andre mennesker. Trivigno og Syse kommer til å diskutere hvorvidt rettferdig krig er mulig eller om en form for pasifisme er mer forenlig med et dydsetisk utgangspunkt.

Tid: 5. februar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Sophus Lies auditorium (OPPDATERING 28.1.: Flyttet til Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus)
Tema: Krig og dyd
Debattanter: Franco Trivigno, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), og Henrik Syse, forsker ved Insitutt for fredsforskning (PRIO)

Alle interesserte er velkomne

Lyopptak av debatten er tilgjengelig her:

Filosofisk fredagsseminar, 25. januar 2019

Fredag den 25. januar skal Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO), holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:

There is a widespread intuition that in some sense, all human beings share the same basic — and unusually strong — moral rights simply in virtue of being human. Among other things, this intuition seems to be the basis for much of our current concern and preoccupation with human rights. Philosophers, however, often discount it, accusing it of having its roots in irrational biases like speciesism — our purportedly unresonable privileging of our own species over other species. And indeed, it has proven difficult to identify any properties that could plausibly ground such a strong form of human moral equality. Assuming that mere membership in the human species has no intrinsic moral relevance, what sort of morally relevant difference could it make? What sort of «rightsmaking» property could be had, and had to the same degree, by all human beings? Recently, however, S. Matthew Liao has suggested that what he calls the genetic basis for moral agency (which, he argues, is plausibly had by all human organisms) is a strong candidate for such a «rightsmaking» property. Notably, Liao gives no positive arguments for this view, and questions whether such arguments are even possible or necessary. In this talk, I explain, defend, and develop Liao’s genetic account of rightholding. I also break with it in places, most notably by sketching out a positive argument for it.

Tid: 25. januar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: «The Genetic Account of Rightholding»
Foredagsholder: Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Infomøte, 17. januar 2019

Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevne filosofitidsskrift. Vi søker nå etter nye redaksjonsmedlemmer, og arrangerer i den forbindelse et åpent og uforpliktende møte for å fortelle om hva vi holder på med.

Vil du vite hva det innebærer å være en del av redaksjonen? Lurer du på hvordan vi jobber med tekster? Eller er du bare nysgjerrig på Filosofisk supplement? Møt opp på vårt infomøte!

Tid: Torsdag 17. januar 2019, kl. 16

Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus

Alle interesserte er velkomne til å delta.

An Interview with Lois McNay

PDF tilgjengelig

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Why do critical theorists in general fail to address forms of structural oppression that are inherent in modernity, such as race, class and gender oppression, and their relation to the capitalist framework? Lois McNay argues that contemporary critical theorists have lost touch with critical theory’s initial stance, where theorizing starts from experience. She finds that their overriding concern with justificatory issues means that they fail to produce sociologically grounded accounts of oppression.

McNay is Professor of Political Theory at Oxford University and Fellow of Somerville College. She has written extensively on Michel Foucault, Pierre Bourdieu, and the Frankfurt School of Critical Theorists, and pursues questions concerned with continental philosophy, political thought and feminist theory. She was recently appointed Professor II at the Centre for Gender Research at the University in Oslo in collaboration with the Faculty for Social Science. In September, she was the keynote speaker at a symposium hosted by the Centre on theorizing from experience, feminism, and critical theory.

In addition to a long list of published articles, McNay is the author of Foucault and Feminism: Power, Gender and the Self (1992), Foucault: A Critical Introduction (1994), Gender and Agency: Reconfiguring the Subject in Feminist and Social Theory (2000), Against Recognition (2007) and The Misguided Search for the Political (2014).
Articles by McNay that most prominently feature her investigation of critical theory and its difficulty accounting for structural oppression include “The Limits of Justification: critique, disclosure and reflexivity” in the European Journal of Political Theory (2016) and “The politics of exemplarity: Ferrara on the disclosure of new political worlds” in Philosophy & Social Criticism (2018).

Les mer

Ute nå: «Kritisk teori» (#4/2018)

-————Illustrasjon: Rasmus Gaare————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Kritisk teori (#4/2018), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Kritisk teori har sitt opphav ved den såkalte Frankfurterskolen grunnlagt på 1930-tallet, som var tilknyttet Institut für Sozialforschung (Institutt for sosialforskning) i Frankfurt am Main, Tyskland. Blant kritiske teoretikere finner vi figurer som Theodor W. Adorno, Marx Horkheimer, Herbert Marcuse, Erich Fromm, Walter Benjamin, og Jürgen Habermas. Deres verker omtales gjerne i første omgang som «dunkle» grunnet dere bruk av idiosynkratiske vokabularer og ikke minst overlange setninger som nærmest kan gi lesere en følelse av klastrofobi. Filosofien deres kan med andre ord virke ugjennomtrengbar, men forhåpentligvis har vi unngått å falle i de samme fellene med artiklene vi har valgt å trykke i denne utgaven av Filosofisk supplement. Den intellektuelle arven til kritisk teori har i ettertid skapt ringvirkninger over flere deler av det filosofiske landskapet, og dette kan merkes i en rekke filosofiske områder, for ikke å nevne kritisk teoris innflytelse på andre forskningsområder, som sosiologi og rettssosiologi.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Lois McNay, professor i politisk teori ved Oxford og professor II ved STK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Slippfest for Kritisk teori vil holdes på Vespa & Humla den 17. januar 2019, fra kl. 19.