Sjanger: Nyheter

Aisthesis – Film og filosofi: «Edvard Munch»

Torsdag 16. mai inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofiCinemateket i Oslo. Gustav Jørgen Pedersen, seniorrådgiver i forskning og utviklingsavdelingen til Kulturtanken, kommer for å holde et foredrag om Peter Watkins’ kritikerroste film om Edvard Munch. I sitt foredrag vil Pedersen gi en innledning til de filosofiske dimensjonene ved Munchs kunstnerskap og diskutere Watkins kunstneriske tolkning av disse.

Edvard Munch (1974), med dets eksperimentelle formspråk og utstrakte bruk av amatørskuespillere, var i sin tid ikke videre godt likt av dets norske produsenter på Marienlyst. Ifølge Watkins hindret faktisk NRK-filmen i å bli vist som del av hovedkonkurransen ved filmfestivalen i Cannes i 1976, hvor filmen likevel fikk sin kinopremiere. Watkins ble med andre ord, som Munch tidligere i århundret, møtt med skepsis og kritikk fra et konservativt norsk borgerskap. Ingmar Bergman omtalte, på den annen side, Watkins som et geni og anså filmen for å være et mesterverk.

Vi håper mange av dere velger å ta turen dagen før nasjonaldagen for et dypdykk i både filmens og maleriets billedlige tenkning og filosofi!

Tid: 16. mai 2019, kl. 18-22
Sted: Cinemateket
Film: Edvard Munch

Foredragsholder: Gustav Jørgen Pedersen, seniorrådgiver i Kulturtanken.

Les mer

Vi søker tekster til #3/2019: «Arendt»!

Hannah Arendt (1906-1975) var en av de mest prominente og innflytelsesrike politiske teoretikere i det 20. århundre, hvis filosofiske arbeid strekker seg over mangfoldige områder som politisk filosofi, epistemologi, fenomenologi, moral- og sosialfilosofi. For det større publikum er hun kanskje mest kjent gjennom sine verker om totalitarisme, makt, vold, demokrati og autoritet. Spesielt verkene om ondskap, kjennetegnet bl.a. av skillet mellom «radikal» og «banal» ondskap, er blitt stående som noen av det forrige århundrets viktigste bidrag til politisk teori i lys av verdenskrigene og totalitære ideologier.

Arendts betraktninger om forholdet mellom individ og kollektiv som er karakteristisk for det moderne industrisamfunn, især hennes kritikk av avpersonaliserte samfunnsstrukturer som en forutsetning for totalitære regimers fremvekst, fortsetter å være en tankevekkende og relevant analyse vel inn i det 21. århundret. Til tross for at Arendts politiske tenkning er vanskelig å klassifisere, blir hun ofte plassert i en klassisk republikansk tradisjon á Aristoteles, Montesquieu og Tocqueville, hovedsakelig som følger av hennes fokus på aktiv borgerdeltakelse og kollektiv deliberasjon.

Som student av Husserl, Heidegger og Jaspers, samt nære personlige vennskap med andre filosofer som f.eks. Hans Jonas, har Arendts tenkning røtter i en tysk intellektuell tradisjon karakterisert av en interdisiplinær og sektorovergripende tilnærming til komplekse filosofiske spørsmål. Den mangefasetterte tilnærmingen har i ettertid vist seg å gjøre Arendts innsikter til like relevante studieobjekter for teoretisk og praktisk filosofi som statsvitenskap, feministisk teori, og psykologi. Det hersker ingen tvil om at Hannah Arendt er et nødvendig tillegg til litteraturlisten for den som ønsker å forstå det forrige århundrets politisk-ideologiske mylder, samt de filosofiske problemstillinger det brakte med seg.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til Arendt. Fristen for innsending av tekster er mandag 1. juli 2019.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Lenke til egen side med krav for bidrag:

Filosofisk fredagsseminar, 10. mai 2019

Fredag den 10. mai skal Hilde Vinje, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO), holde vårsemesterets tredje og siste Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på norsk.

Sammendrag:
 I Den nikomakiske etikk gjør Aristoteles det klart at dyd alene ikke er nok for å bli lykkelig. Vi trenger også et liv som er «fullstendig», «perfekt», eller «helt virkeliggjort» – på gammelgresk: bios teleios. Dessverre gir han aldri en definisjon av dette livet, og følgende spørsmål melder seg: Hva gjør et liv «fullstendig», «perfekt» eller «helt virkeliggjort»?
Flere filosofihistorikere mener at et «fullstendig liv» viser til hele vår levetid – fra start til slutt, uansett når døden måtte inntreffe. Gitt denne tolkningen, er Aristoteles enig i de kjente ordene til den athenske lovgiveren og vismannen Solon: «Kall ingen mann lykkelig før han er død». Tanken er at vårt liv må være godt til det siste og at et grusomt endelikt vil ruinere lykken til den mest fremgangsrike blant oss. Andre filosofihistorikere mener at livet blir fullstendig når vi oppnår et bestemt mål i vår levetid, selv om det er uenighet om hva dette målet er. Gitt denne tolkningen, trenger vi ikke se slutten av et liv før vi vet om lykken er reell. I dette foredraget forsvarer jeg sistnevnte tolkning og gir en ny lesning av hvilket mål vi må nå for å gjøre livet fullstendig: nemlig, å bruke ytre goder til å utrette det Aristoteles beskriver som en «edel og storslagen handling».

Tid: 10. mai 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hva gjør et liv fullstendig?
Foredagsholder: Hilde Vinje, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Aliefs are explanatorily valuable


In her paper “Alief and Belief” from 2007 Tamar Gendler has argued for a distinction between belief and what she calls “alief.” She holds that this distinction is indispensable for explaining certain phenomena which involve “belief-behavior-mismatch” (Gendler 2007:5).

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 29. mars 2019

-Bilde: Two points of Seeing, Hearing, C. Marin-

Fredag den 29. mars skal Joanna Pollock, post.doc. i filosofi ved IFIKK (UiO), holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk.

Abstract:

How well do we need to understand a speaker in order to gain knowledge from her speech? One attractive answer to this question is that we do not need a very sophisticated understanding of the content of a speaker’s testimony in order to gain knowledge from this testimony: so long as we grasp the right content, it does not matter how poorly we understand this content. Such a view looks especially promising when combined with the thesis that we share a public language that makes it very easy to grasp the content of a speaker’s testimony. Call this the ‘Liberal View’ of testimony. This view is attractive because it allows us to claim that we often and easily gain knowledge from others. In this talk, I argue that this picture is epistemically problematic. Unless a hearer possesses a relatively good understanding of what a speaker’s asserts, her resultant testimonial belief will lack sufficient warrant to qualify as knowledge. Given that we often do not possess a sufficiently good understanding of the testimony we consume, I argue that we acquire far less knowledge from testimony than the Liberal View suggests.

Tid: 29. mars 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: «Can we gain knowledge through testimony that we do not understand?»
Foredagsholder: Joanna Pollock, post.doc. i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

An Interview with Karen M. Nielsen

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Karen Margrethe Nielsen is an Associate Professor in the Faculty of Philosophy and a Tutorial Fellow of Somerville College, Oxford. She received her PhD in 2006 at Cornell University with a dissertation on Aristotle’s theory of decision, supervised by Terry Irvin. Since then, she has published extensively on Aristotle, focusing especially on his ethical works. The topics of her research range from the role of principles in Aristotle’s ethics, to the reception history of the Nicomachean Ethics. In 2015, Karen Margrethe co-edited (together with Devin Henry) a volume entitled Bridging the Gap between Aristotle’s Science and Ethics, a collection of papers that explore to what extent Aristotle deploys scientific concepts and methods in his ethical works. I met Karen Margrethe at Somerville College Oxford to have a conversation on Aristotle’s ethics, touching upon topic such as Aristotle’s relevance today, the relation between practical wisdom and other forms of knowledge and his conception of vice.

Les mer

Ute nå: «Aristoteles» (#1/2019)

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Aristoteles (#1/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Aristoteles (384-322 f.Kr.) ble født i Stageira i kongeriket Makedonia, og reiste som ungdom til antikkens kulturelle hovedstad Athen for å studere filosofi ved Platons akademi. Fra å være hans elev, har Aristoteles i dag blitt kjent som en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Karen Margrethe Nielsen, førsteamanuensis i filosofi ved University of Oxford, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Vi søker tekster til #2/2019: «Marx»!

Karl Marx (1818-1883) er en av de mest innflytelsesrike filosofene fra det 19. århundre og frem til i dag. Sammen med sin livslange venn og partner Friedrich Engels skrev han grunnleggende verk i fag som blant annet økonomi, samfunnsgeografi, sosiologi og statsvitenskap, og la viktige grunnsteiner for den kommende moderne psykologien. Marx mente at ideer bare er en refleksjon av de samfunnsforholdene som den tenkende befinner seg i, og at de som sådan ikke alene kan forandre verden. I stedet blir filosofiske problemer et praktisk anliggende som finner sin løsning i forandringen av samfunnsforholdene. Marx snudde seg derfor tidlig bort fra ren filosofi i retning av empirisk samfunnsvitenskap, men hans filosofiske utdannelse er synlig gjennom hele hans livsverk. Hovedverket Kapitalen – et verk som i streng forstand omhandler økonomisk teori – har blant annet blitt kalt en «levende replikk» til Hegels Åndens fenomenologi, av filosofen Jean Hyppolite.

Mange prominente filosofer og samfunnsvitere har arbeidet i direkte relasjon til Marx og marxismen. Eksempler på dette er blant andre György Lukàcs’ teorier om tingliggjøring; sosiologen Karl Mannheim og filosofen Louis Althussers teorier om ideologiens rolle i skapelsen og opprettholdelsen av sosiale strukturer, hvor den første presenterer et brudd og den andre kontinuitet med Marx; Hannah Arendts teorier om makt og vold i politikk; Statsviteren Nancy Frasers teorier om feminisme og sosial reproduksjon under kapitalismen; og post-marxistene Michael Hardt og Antonio Negris teori om en postmoderne imperialisme. Marx har også vært vesentlig i utviklingen av skoler og tankeretninger som Kritisk Teori, postkoloniale studier, feminisme og poststrukturalisme. Den som vil forstå filosofiens utvikling gjennom det 20. århundre og frem til vår tid må nødvendigvis møte på Marx. Enhver som ønsker å forstå vår egen samtid gjør derfor klokt i å sette seg inn i Marx.

Siden Sovjetunionens kollaps i 1991 har Marx’ teorier fått fornyet popularitet, spesielt i etterkant av finanskrisen i 2008. For mange er Marx fremdeles uvurderlig for å forstå dynamikken i den kapitalistiske produksjonsmåten og han brukes stadig som rammeverk for å forklare fenomener som globalisering, klimakrisen, global skjevfordeling og New Public Management. På grunn av dette er Karl Marx kanskje den filosofen som leses mest utenfor akademia.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til Marx. Fristen for innsending av tekster er søndag, 17. mars 2019.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Til neste nummer av Filosofisk supplement vil alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med redaksjonens utprøvelse av «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Lenke til egen side med krav for bidrag:

Filosofisk debatt, 5. februar 2019

—Bilde: Battle of Anghiari, Leonardo da Vinci—

Filosofisk supplement inviterer til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved professor Franco Trivigno og forsker Henrik Syse! Temaet er for denne spennende debatten er krig og dyd. Det finnes en lang tradisjon med teorier om «rettferdig krig», som skal spesifisere kriteriene for når det er etisk forsvarlig å gå til krig. Disse teoriene har vært knyttet til tenkere innen den dydsetiske tradisjon, men det er også noen som argumenterer for at krigføring er uforenlig med dydig oppførsel fordi det krever at soldatene har en lastefull vilje til å utføre dødelig vold mot andre mennesker. Trivigno og Syse kommer til å diskutere hvorvidt rettferdig krig er mulig eller om en form for pasifisme er mer forenlig med et dydsetisk utgangspunkt.

Tid: 5. februar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Sophus Lies auditorium (OPPDATERING 28.1.: Flyttet til Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus)
Tema: Krig og dyd
Debattanter: Franco Trivigno, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), og Henrik Syse, forsker ved Insitutt for fredsforskning (PRIO)

Alle interesserte er velkomne

Lyopptak av debatten er tilgjengelig her:

Filosofisk fredagsseminar, 25. januar 2019

Fredag den 25. januar skal Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO), holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:

There is a widespread intuition that in some sense, all human beings share the same basic — and unusually strong — moral rights simply in virtue of being human. Among other things, this intuition seems to be the basis for much of our current concern and preoccupation with human rights. Philosophers, however, often discount it, accusing it of having its roots in irrational biases like speciesism — our purportedly unresonable privileging of our own species over other species. And indeed, it has proven difficult to identify any properties that could plausibly ground such a strong form of human moral equality. Assuming that mere membership in the human species has no intrinsic moral relevance, what sort of morally relevant difference could it make? What sort of «rightsmaking» property could be had, and had to the same degree, by all human beings? Recently, however, S. Matthew Liao has suggested that what he calls the genetic basis for moral agency (which, he argues, is plausibly had by all human organisms) is a strong candidate for such a «rightsmaking» property. Notably, Liao gives no positive arguments for this view, and questions whether such arguments are even possible or necessary. In this talk, I explain, defend, and develop Liao’s genetic account of rightholding. I also break with it in places, most notably by sketching out a positive argument for it.

Tid: 25. januar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: «The Genetic Account of Rightholding»
Foredagsholder: Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.