Sjanger: Nyheter

Utlysning – Frihet (#5/2021)

Få emner har opptatt filosofer i like stor grad som frihet, og få andre emner har den egenskapen at måten det blir behandlet på, hviler på såpass mange etiske, rettslige og politiske antakelser.  Sammen med fornuft- og språkevnen er det nok evnen til å leve fritt – være autonom og selvlovgivende –som filosofer oftest har henvist til for å hevde menneskets særegenhet. Spørsmålet om frihetens vesen tar således ofte utgangspunkt i det menneskelige enkeltindivid: Hva vil det si for et menneske å handle med fri vilje? I hvilken relasjon må denne viljen stå til ens drifter, begjær, grad av opplysning, og lignende, for å kunne karakteriseres som virkelig fri?

Disse spørsmålene er naturligvis nært knyttet til overveielser om aktørskap, ansvar og klanderverdighet; kort fortalt, til moralske anliggender. Men med en gang spørsmålene reises, oppstår raskt behovet etter å gå til omstendigheter utenfor det menneskelige enkeltindivid for å finne svar – eksempelvis sosiale og samfunnsmessige faktorer. Utvider man perspektivet enda mer, begynner etter hvert de klassiske metafysiske og/eller teologiske problemene å melde seg: Hvordan passer menneskets frihet inn i et univers som angivelig er gjennomdeterminert av allmenne naturlover, eller hvis gange er forutbestemt av gudommelig forsyn?

Problemstillinger av denne sorten har avfødt mange ulike og motstridende posisjoner. Politisk og sosialt finnes eksempelvis liberalistiske retninger som vektlegger enkeltindividet og den negativ frihetens primat (Mill, Nozick), samt retninger som har et mer kommunitaristisk preg (Hegel, Taylor, MacIntyre), der fellesskapet og den positive friheten får en grunnleggende betydning. På det metafysiske og handlingsfilosofiske planet pågår det stadig debatter mellom dem som forfekter hard determinisme, indeterminisme og kompatibilisme, men det finnes alltid filosofer som utfordrer rammeverket disse diskusjonene foregår innenfor.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som tar opp slike og lignende spørsmål tilknyttet frihet. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisser eller ferdige tekster til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, en eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd.

Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending.

Innsendingsfrist: 20. oktober 2021.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

  • Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
  • Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
  • Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Illustrasjon: Caspar David Friedrich, “Frau vor der untergehenden Sonne” (1818)

Utlysning – Følelser (#03/2021)

(Maleri: Caravaggio Concerto di giovani 1595)

(English below.)

Skyld, skam, glede, tristhet, kjærlighet, redsel, sinne. Følelsene kommer i mange forskjellige former. Men hva innebærer det egentlig å føle noe, og hvordan kan et overskudd eller en mangel på følelser påvirke oss, positivt som negativt? I hvilke sammenhenger er spesifikke følelser berettigede, nødvendige eller til og med påkrevde, og i hvilke situasjoner er de fullstendig uønskede, nytteløse og malplasserte? Hvilken rolle spiller følelser for våre verdier og moralske oppfatninger? Gir følelsene oss en unik tilgang til moralske innsikter, slik enkelte hevder?

Les mer

Stoisk latter: Eit forsøk på å vise at humor kan vere ein nyttig stoisk reiskap

(Illustrasjon: Giuseppe Porta 1540)

I denne teksten prøver eg å vise at stoisk praksis kan utvidast med humor. Stoisismen har som mål å frigjere oss frå makta til uvesentlege ting som rikdom og ære, frå dominerande negative kjensler og frå ønsket om å kontrollere det som ikkje er opp til oss. Min hypotese er at humor kan ha same mål, for vi kan le av oss sjølv og andre når vi jagar etter vind, eller lèt oss styre av kjensleimpulsane. Humor har også ein komplementær effekt fordi den er sosial, mens stoisk tanke er individuell, og humoren har dessutan lisens til å operere i ei gråsone mellom sanning og løgn. Den som kan kombinere stoisk ro med humor har to reiskapar å ty til her i livets kamp.     

Les mer

Hvorfor bør kvinnelige tenkere inkluderes i den filosofiske kanon?

PDF tilgjengelig

(Illustrasjon: Susanne Fernløf Arntzen)

Kvinnelige tenkere har tradisjonelt blitt ignorert i fremstillinger av filosofiens historie. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot denne diskriminerende praksisen og drøfter de tre mest sentrale grunnene jeg mener finnes for at det er viktig å endre den. For det første vil en inkludering av kvinnelige tenkere i den filosofiske kanon bidra til at jenter får kvinnelige forbilder og rollemodeller, noe som igjen forhåpentligvis vil føre til at flere kvinner velger filosofi som studium og yrkeskarriere. For det andre er det viktig å rette opp skjevheten i filosofihistoriske fremstillinger rett og slett fordi det finnes flere kvinner som fortjener en plass i kanon, men som har blitt ignorert på grunn av sitt kjønn. For det tredje er det avgjørende å inkludere kvinner ettersom de gjerne behandler filosofiske problemstillinger på litt andre måter enn menn, samtidig som de introduserer nye problemstillinger, noe som er berikende og bidrar til større mangfold.

Les mer

Intervju med Ingvild Torsen: om kvinner og kanon

PDF tilgjengelig

(Portrett av Erik Løvhaugen)

Ingvild Torsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i filosofi fra Boston University, med en avhandling om Martin Heideggers kunstfilosofi, og er cand.philol. fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet ved Florida International University og Marquette University. Torsen arbeider primært med Heidegger og estetikk, og er særlig interessert i estetikkens rolle i den postkantianske tradisjonen. Denne høsten er hun blant annet aktuell med boken Philosophy of Sculpture: Historical Problems, Contemporary Approaches på forlaget Routledge, som hun har redigert sammen med Kristin Gjesdal og Fred Rush.

Torsen har også vært fagansvarlig for utarbeidingen av et nytt pensum i exphil-emnet ved UiO. Boken Vite, være, gjøre ble publisert nå i januar. Kvinneandelen på dette pensumet har blitt sterkt kritisert gjennom årene, samtidig som kritikerne selv har møtt anklager om akademisk aktivisme og historisk revisjonisme. Vi har spurt Torsen om hennes syn på den filosofiske kanonen og måten den undervises på, hvordan de har gått frem i prosessen med å revidere exphil-pensumet, samt hvilke reaksjoner prosjektet har avfødt.

Les mer

The Trivigno-Syse Debate Two Years On: Who Is the Happy Warrior?

(Image: A section from the Bayeux Tapestry. Source: Wikimedia..)

[T]here must be arms, for the members of a community have need of them, and in their own hands, too, in order to maintain authority both against disobedient subjects and against external assailants.

Aristotle, Politics VII.8, 1328b7–10.

It has been said that time is a strange dimension, and so it is. Unbelievably, it has already been two years since I helped organize the debate between Franco Trivigno and Henrik Syse on war and virtue (I thought of the title as a subtle nod to Tolstoy’s War and Peace), which was held at the University of Oslo on February 5, 2019. In this essay for the student journal Filosofisk supplement, I share some of the background for the debate and offer my own point of view on the disputed question: Can there be a virtuous warrior? Since “happiness” (eudaimonia) is defined by Aristotle as “activity of soul in accordance with excellence” or virtue (Nic. Eth. I.7, 1098a16–17), we may restate this question in line with Wordsworth’s famous poem: Can there be a happy warrior?

Les mer

Aristoteles’ tolkning av de første filosofene

Aristoteles er vår hovedkilde til de første filosofene, de vi kaller «førsokratikere», og var i to tusen år en ubestridt autoritet på vår forståelse av disse tenkerne. Han grunnla tanken om at de første filosofene var rene materialister, på intellektuell søken etter urstoffet. Men i løpet av det siste århundret har det blitt rettet tungt skyts mot Aristoteles som filosofihistoriker, og innflytelsesrike filosofihistorikere har hevdet at hans tolkning av førsokratikerne er historisk og filosofisk uholdbar. Dette er hovedsakelig fordi Aristoteles’ tolkning gjennomgående er basert på begreper og kategorier som Aristoteles selv innførte, som førsokratikerne ikke kjente til og ikke kan ha benyttet seg av, verken eksplisitt eller implisitt.

Les mer