Sjanger: Nyheter

Filosofisk fredagsseminar, 4. oktober, 2019

—Maleri: Temperantia av Luca Giordano—

 

Fredag den 4. oktober skal Sverre Hertzberg, som har mastergrad i filosofi fra IFIKK (UiO) og er tidligere redaktør av Filosofisk supplement, holde høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk.

 

Abstrakt: 

 

The Morality of Self-control

This talk will explore the notion of self-control and the various conflicting intuitions we have about self-control in moral situations. Within psychology, self-control is regarded as a positive trait associated with success in life across all sorts of domains, such as better academic performances, higher earnings, better psychical health, and better social relationships. Kant also places a high value of self-control and sees moral virtue as the strength of will needed for fulfilling one’s duty. On the other hand, in Aristotle and many neo-Aristotelian theories of virtue, self-control is regarded as the ‘next best thing’. Within such theories, virtuous people should not need to exercise self-control in order to do the right thing, but should already desire to do good things. Thus, self-control reflects a conflict between desires and reason. I want to argue, drawing on Hursthouse and Foot, that we can unite these conflicting intuitions by qualifying Aristotle’s distinction between self-control and full virtue: Sometimes the need to exercise self-control in order to do the right thing undermines virtue, whereas in other circumstances it is required.

Tid: 4. oktober 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: TBA
Foredagsholder: Sverre Hertzberg, som har mastergrad i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Som fanden leser Bibelen

Svar til Øyvind J. V. Evenstads Marx-kritikk

Introduksjon

Øyvind J. V. Evenstad skrev i forbindelse med utgivelsen av Marx-nummeret til Filosofisk Supplement en undersøkelse av Det kommunistiske manifest (heretter bare ‘Manifestet’). I innlegget hans inviterer han marxister og andre som har sympati for Marx’ teorier til å skrive motsvar og debattere innlegget. Jeg var redaktør på Marx-nummeret og mener Marx stadig er relevant, men jeg tolker samtidig Marx mye mindre doktrinært enn Evenstad. Når tilhengere av marxismen ikke har flokket til for å svare på Evenstads innlegg tror jeg dette kan skyldes at kritikken hans ikke er så mye en kritikk av Marx som den er en kritikk av Evenstads egne misforståelser.

Les mer

Hannah Arendt and the Notion of Plurality

PDF tilgjengelig

In this article I argue that plurality becomes Arendt’s key concept both for the vita activa and for the vita contemplativa. I first present her understanding of politics that arises between men thus creating a space. This space is the common world where human beings can appear and experience their plurality. I then turn to Arendt’s critique of Cartesian introspection in order to illustrate the danger of “common-sense in retreat”. I continue with Socrates and his fundamental discovery of the implicit plurality existing when one is involved in the activity of thinking. Finally, I move to Arendt’s reading of Kant’s third critique, the Critique of Judgment and argue that our capacity to form opinions in the manner of aesthetic judgments, as taste, illustrate that not only thinking and plurality are related, also judging is rooted in human plurality.

Følgende artikkel ble opprinnelig trykket i Pluralisme (#2/2018) som et innlegg i spalten Fra forskningsfronten. Spalteartikkelen gjenpubliseres i nettformat for å sammenfalle med vår kommende utgave, Arendt (#3/2019), som blir tilgjengelig i begynnelsen av september. Informasjon om utgavens innhold annonseres snart!

Les mer

Vi søker tekster til “Kant” (#5/2019)!

Den siste tenkeren, og kanskje også den eneste, som har påvirket alle nåtidens betydelige metafilosofier – som analytisk filosofi, fenomenologi og kritisk teori – er antageligvis Immanuel Kant (1724 – 1804). Med utgivelsen av Kritikk av den rene fornuft mente Kant å ha iverksatt en kritisk vending innen filosofien. Kritisk filosofi – eller transcendentalfilosofi – skulle studere gjenstander for så vidt som de stemmer overens med (det vil si, kan oppfattes av) de menneskelige sjelsevner, av sansning og forstand.

Les mer

Notis om kjøp, salg, og medlemskap

————Illustrasjon: Siv Jakobsen Gran———-

De siste 14 årene har de mange utgavene av redaksjonen i Filosofisk supplement hatt gleden av at våre utgivelser har blitt distribuert rundt i landet, opprinnelig som et (bokstavelig) supplement til det litteraturvitenskapelige tidsskriftet Bøygen, deretter av Interpress, og senere Tidsam, som absorberte Interpress rundt sommeren 2015. Etter utgivelsen av «Arendt» (#3-4/2019), derimot, utløper vår kontrakt med Tidsam, og Filosofisk supplement blir derfor ikke lengre å finne på hyllene i Narvesenbutikker. Vi blir imidlertid å finne i andre utvalgte forretninger (se denne lenken). Fremtidige utgivelser som «Kant» (#5/2019) kan for øvrig enten bestilles gjennom et skjema på vår nettside filosofisksupplement.no, eller på e-post via adressen redaksjon@filosofisksupplement.no. Heldigvis er frakt gratis, og prisen på løssalg kommer ikke til å stige, men forbli på 65 kr per utgave.

Les mer

En filosofisk undersøkelse av Det kommunistiske manifest

I forbindelse med utgivelsen av Filosofisk supplement #2/2019: «Marx» har jeg skrevet denne filosofiske undersøkelsen av Det kommunistiske manifest (1848), verket som la grunnlaget for den marxistiske ideologien (selv om dette ordet har en annen definisjon blant marxister). Jeg skal ikke legge skjul på at dette innlegget vil ha tydelig kritisk brodd mot marxismen, og jeg håper at det kan oppmuntre til en livlig, men respektfull debatt.

Les mer

Et intervju med Åsmund Birkeland

PDF tilgjengelig

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——– 

Åsmund Birkeland er høgskolelektor ved Politihøgskolen. Han har redigert Marx-antologien Arbeid, kapital, fremmedgjøring: Sentrale tekster av Karl Marx (Falken Forlag, 1992) og antologien Den moderne staten (Pax Forlag, 1997). I dette intervjuet snakker Birkeland om grunnleggende begreper i Marx’ tenking: forholdet mellom arbeid og kapital, hvem som er arbeiderklassen, rollen til praksis og hva dialektikk går ut på. I tillegg svarer han på noen vanlige innvendinger mot Marx. Disse strekker seg fra anklager om økonomisk reduksjonisme og historisk determinisme, at arbeiderklassens relevans i dag er forsvinnende, og at Marx sine teorier er uforenlige med et klimaperspektiv. Til sist redegjør Birkeland kort for hva han anser som de viktigste skillelinjene mellom den føydale og den moderne, kapitalistiske staten.

Les mer

Ute nå: “Marx” (#2/2019)

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——– 

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Marx (#2/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Karl Marx (1818-1883) ble født i den tyske byen Trier og døde i London. Han studerte juss ved Universitetet i Berlin, men lente seg tidlig mot filosofi, særlig Hegel. Etter at han fullførte doktorgraden sin om Demokrits og Epiktets filosofi, fant han ikke en akademisk stilling på grunn av sine radiakale, liberale synspunkter. Marx begynte da å jobbe som journalist, og gjennom dette kom han nærme det fremvoksende, urbane proletariatet. Gjennom denne kontakten forlat han liberalismen, og utviklet han en ny filosofisk, politisk, og økonomisk, doktrine med Friedrich Engels. Resultet ble Marx’ hovedverk Kapitalen (1867-1883).

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Åsmund Birkeland, her på internett, tilgjengelig for alle interesserte.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Innhold

ON ALIENATION:
A RECONSTRUCTIVE ANALYSIS OF THE CONCEPT OF ALIENATION 
Paal Fredrik S. Kvarberg 

DET KOMMUNISTISKE MANIFEST OG UTVIKLINGEN AV KOMMUNISME SOM BEGREP 
Ivar Dillan 

EN MARX FOR VÅR TID? 
Svein Jåvold 

Intervju med Åsmund Birkeland 
MARX OM STAT OG KAPITAL 
Tormod Fjeld Lie & Martin Nyberg 

Bokomtale av «Marx and Hegel on the Dialectic between the Individual and the Social” av Sevgi Dogan 
DIALEKTIKKEN MELLOM INDIVID OG SAMFUNN 
Oscar Dybedahl 

Fra forskningsfronten 
MARX OG MENNESKERETTIGHETER 
Cathrine V. Felix 

I praksis 
MARXISME I OG MOT PSYKOLOGI 
Salman Türken 

Oversettelse ved Henrik Voldstad 
ARBEIDERKLASSENS FORHOLD I ENGLAND I 1844 
Friedrich Engels 

Utdrag fra Den leksikryptiske encyklopedi
UTOPI 

Mesterbrev 
DAG AUGUST SCHMEDLING DRAMER 

Mesterbrev 
LUDVIG FÆHN FUGLESTVEDT 

Reisebrev fra Oxford 
EN GANSKE SÅ MAGISK PLASS 
Hans Robin Solberg 

Lengde: 90 sider

Slippfest

Slippfest for Marx vil holdes på Valkyrien den 7. juni 2019, fra kl. 19.

Aisthesis – Film og filosofi: “Edvard Munch”

Torsdag 16. mai inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofiCinemateket i Oslo. Gustav Jørgen Pedersen, seniorrådgiver i forskning og utviklingsavdelingen til Kulturtanken, kommer for å holde et foredrag om Peter Watkins’ kritikerroste film om Edvard Munch. I sitt foredrag vil Pedersen gi en innledning til de filosofiske dimensjonene ved Munchs kunstnerskap og diskutere Watkins kunstneriske tolkning av disse.

Les mer

Vi søker tekster til #3/2019: “Arendt”!

Hannah Arendt (1906-1975) var en av de mest prominente og innflytelsesrike politiske teoretikere i det 20. århundre, hvis filosofiske arbeid strekker seg over mangfoldige områder som politisk filosofi, epistemologi, fenomenologi, moral- og sosialfilosofi. For det større publikum er hun kanskje mest kjent gjennom sine verker om totalitarisme, makt, vold, demokrati og autoritet. Spesielt verkene om ondskap, kjennetegnet bl.a. av skillet mellom «radikal» og «banal» ondskap, er blitt stående som noen av det forrige århundrets viktigste bidrag til politisk teori i lys av verdenskrigene og totalitære ideologier.

Les mer