Sjanger: Nyheter

In accordance with nature: An interview with Gregory B. Sadler

PDF tilgjengelig

—————Portrait: Erik Løvhaugen—————–

Greg Sadler holds a PhD in philosophy from Southern Illinois University, and was a Faculty Fellow at the University of Notre Dame University’s Earsmus Institute, where he studied under Alasdair Macintyre. Since then, he has taught philosophy and religion at several different institutions in the United States. He is also the editor of Stoicism Today, and is a leading voice in the modern Stoic community. He also has a YouTube-channel, with almost 2000 videos, covering a wide range of philosophical topics and thinkers.
In this interview, we discuss the history of Stoicism, the Stoics conception of nature, as well as what the Stoics meant with “living in accordance with nature”, and more.Les mer

Ute nå: “Stoisisme” (#3/2020)

Neste nummer av Filosofisk supplement er i skrivende stund på vei til trykken og vil bli sendt ut til abonnenter i løpet av kort tid.

Lederen kan dere lese her:

SORG, LIDENSKAPENS PRIS?
OM DET STOISKE FØLELSESLIV
Emil Faugli

STOIC NATURAL LAW THEORY AND POLITICAL CONSERVATISM
Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

DIKTET SOM STOISK LEIK
STOISK LIVSPRAKSIS I OLAV H. HAUGE SI DIKTING
Johne Eide

STOICISM: A RELIGIOUS OR A PHILOSOPHICAL DOCTRINE?
Bendik Berntsen-Øybø

THE CONSOLATION OF CONSTANCY
JUSTUS LIPSIUS AS A STOIC PHILOSOPHER
Igor Novokreshchenov

INTERVJU MED GREGORY SADLER
IN ACCORDANCE WITH NATURE
Harald Langslet Kavli

BOKOMTALE AV DA MENNESKER REGJERTE KLODEN
MILJØETIKK, RETTIGHETER OG DINOSAURER
Sindre Brennhagen

FRA FORSKNINGSFRONTEN
ENGASJEMENTER OG EMOSJONER I STOISK FILOSOFI
Håvard Løkke

OVERSETTELSE VED HARALD LANGSLET KAVLI
OM FRIHET
Epiktet

UTDRAG FRA DEN LEKSIKRYPTISKE ENCYKLOPEDI
OIKEIŌSIS

MESTERBREV
Aimée M. R. Povel

MESTERBREV
Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

Etter villmarken, i det postnaturlige

Finnes det konsolidasjon i aksepteringen av den postnaturlige tilstand? En trøst, om enn aldeles så skinnmager, lik en fugl frarøvet sin fjærdrakt? Er det en nøktern erkjennelse av den tid vi befinner oss i, den situasjonen vi står overfor – de økologiske, geofysiske og klimatiske alvorligheter vi konfronteres av? Kan overgangen til en presumptiv tid «etter naturen», i menneskets tidsalder (antropocen), virke som en dialektisk ansats, hvor vi fra asken av en forgangen epoke kan rehabilitere og gjenoppbygge en ny og kvalitativt bedre verden, et bedre samfunn – ja, et bedre menneske? Eller mister vi noe av syne, noe som i sitt vesen er umistelig? Er det mer å tape enn å vinne ved å omfavne skiftet, som ikke bare er et konseptuelt skifte, men som også innehar en ontologisk (værensmessig) komponent som uttrykker noe mer fundamentalt om det eksistensmodus, den virkelighet, vi er prisgitt?Les mer

Vi søker tekster til “Kvinner i filosofien” (#4-2020)

HVOR ER ALLE KVINNENE?

Mens nærmest samtlige akademiske disipliner de siste årene har hatt en drastisk økning av kvinner i andelen studenter og akademisk ansatte, virker kjønnsfordelingen i filosofifaget de siste årene å ha stått på stedet hvil. I 2019 ansatte NTNU ti nye filosofer, hvorav alle var menn. Dette igangsatte opphetede diskusjoner om kjønnsfordelinga i filosofifaget, som representert i andelen ansatte kvinner ved universitetene, men også om hvordan kjønnsfordelinga kom til uttrykk i den filosofiske kanon, deriblant på ex.phil-pensumet.

Som et studentdrevet tidsskrift myntet på formidling av filosofi, både på og utenfor universitet, ønsker vi å benytte vår posisjon til å reflektere over hvilket fagmiljø vi ønsker å ha, og hva filosofiens funksjon er i samfunnet forøvrig.

Er det noe med måten fagfilosofi drives på som mislykkes i å appellere til enkelte demografier, mens den prioriterer andre? Reflekteres dette i måten faget undervises og formidles på? Hvordan arter skillene seg innad i de forskjellige grenene av fagfilosofien? Finnes det noen kjønnsstereotypier i kulturen som antyder at filosofi er en maskulin virksomhet? Hvordan spiller kjønn, sosioøkonomisk klasse og etnisitet inn i dette bildet? Er filosofiens utrettelige søken etter objektivitet, og bidragene signert primært mannlige filosofer som beviselig har produsert store innsikter, noe som indikerer at fagfilosofien har epistemiske krav som er godt nok utarbeidet til å kunne heve seg over spørsmål om hvem som står bak noe, og rette oppmerksomheten mot «saken i seg selv»?

Vi ønsker å invitere til en nyansert debatt som inkluderer flere perspektiver på hvorfor det er som det er, og om dette i det hele tatt er et problem. Metafilosofiske perspektiver på filosofi som virksomhet er spesielt velkomne.

Denne utlysningen drives av genuin undring og nysgjerrighet over filosofi som fagdisiplin og hvilke mekanismer som gjør at faget har artet seg som det har gjort gjennom historien.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler disse spørsmålene og andre beslektede problemstillinger. Fristen for innsending av tekster er 7.10. Tekstene skal være klare til å trykkes senest 7.11. Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med idéutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending av bidrag.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:
• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Mer informasjon vedrørende innsending av bidrag finner du her.

Bildekilde: Franc Kavčič – Sokrat z učencem in Diotimo, Wikimedia Commons. 

Ute nå: Litteraturens filosofi (#2/2020)

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Litteraturens filosofi (#2/2020), er omsider på vei til abonnenter og butikkene!

Leder kan man lese her. Nummerets intervju med Franco Trivigno er allerede tilgjengelig på nett, og kan leses her.

Tidligere utgaver kan kjøpes her. Du kan bli abonnent her.

Denne gangen kan man finne følgende tekster:

REASSESING THE NEOPLATONIC THEORY OF IMITATION

av Øyvind J.V. Evenstad

DIONYSOS OG SOFIA. EN DIALOG

av Eirik Fevang

RAWLS’ AMBIGUOUS UTOPIA

av Bernt Ivar Barkved

DET ESTETISERTE MØRKET. OM OVERSKRIDELSE, FORTAPELSE OG PESSIMISME I STIG SÆTERBAKKENS VERKER

av Sindre Brennhagen

KOMEDIEN SOM FILOSOFISK EKSPERIMENT

av Johne Eide

INTERVJU MED FRANCO TRIVIGNO. LITTERATUR OG KOMIKK I ANTIKKEN

av Øyvind J.V. Evenstad og Harald Langslet Kavli

BOKOMTALE AV ANTONIO GRAMSCIS UTVALGTE TEKSTER 1916 – 1926. SOSIALISMEN MELLOM MUSSOLINI OG LENIN

av Tormod Fjeld Lie

FRA FORSKNINGSFRONTEN. «TRUE JUDGES»: EXPERTISE AND JUSTIFICATION

av Ole Martin Skilleås

I PRAKSIS: Å BETRAKTE PORTRETTFOTOGRAFIER

av Marit Grøtta

OVERSETTELSE: SAPFOS FRAGMENT 31

av Harald Langslet Kavli

OVERSETTELSE: LUKIANS TIL DEN SOM SA: «DU ER EN ORDENES PROMETHEUS»

av Astrid Grindeland

UTRAG FRA DEN LEKSIKRYPTISKE ENCYKLOPEDI: KATARSIS

MESTERBREV VED BENDIK BERNTSEN-ØYBØ

MESTERBREV VED MARIONA EIREN MIYATA-STURM

God lesning!

Vi søker tekster til “Stoisisme” (#3-2020)

Stoisismen var en av de hellenistiske filosofiske skolene, og ble grunnlagt av Zenon av Citium en gang før 300 f.Kr. Stoikerne gikk imot mange av de andre filosofiske retningene, og ble på et tidspunkt den dominerende tankeretningen innenfor antikkens filosofi.

Stoikerne beskjeftiget seg med det meste som en filosof kan bedrive. De utviklet en teori for formallogikk som er bemerkelsesverdig moderne, teorier om Gud og kosmos, en epistemologi som tjente som den foretrukne skyteskiven for antikkens skeptikere, og et sett med etiske teorier som har inspirert mennesker helt frem til vår tid, for å nevne noe. Det er særlig etikken som har fått oppmerksomhet de senere år, og den stoiske etikk har i likhet med Aristoteles’ etiske teori vært en viktig bidragsyter til den moderne dydsetikken. Stoikerne hevdet at dyd er både nødvendig og tilstrekkelig for å leve et godt liv, og at andre faktorer som penger, nytelse og helse ikke er nødvendige for å bli lykkelig.

Les mer

Litteratur og komikk i antikken

PDF tilgjengelig

———Portrett av: Jenny Hjertaas Ljønes———-

Introduksjon

Filosofi og skjønnlitteratur har hatt et svært skiftende forhold opp gjennom historien. Tidvis har det vært steile fronter, tidvis har filosofer ignorert skjønnlitteraturen, og atter andre ganger har det vært vanskelig å se hvor grensen mellom skjønnlitteratur og filosofi går. Det har også vært svært omstridt hva man eventuelt kan lære av skjønnlitteratur, og hvilken påvirkning dette kan ha på vår moralske utvikling. For, hva skjer egentlig med oss når vi leser et skjønnlitterært verk? Én ting er selve opplevelsen vi får ved å sitte å lese en bok, men hva skjer når vi legger fra oss boken og går ut i den virkelige verdenen?  Dersom vi antar at påvirkningen fra skjønnlitteraturen er betydelig, som ikke virker urimelig, hvor frie tøyler bør da forfattere ha i en ideell stat?Les mer

Ute nå: “Biologiens filosofi” (#1/2020)

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Biologiens filosofi (#1/2020), er tilbake fra trykkeriet! Dessverre stoppet leddet mellom våre hender og abonnenters postkasse brått da universitetet stengte for å forhindre spredning av små mikroorganismer som truer med å infisere biologisk liv, men bladene vil bli sendt så snart driften er i gang igjen. I påvente av at fysisk menneskelig kontakt igjen blir mulig, publiserer vi hele nummeret på nett. 

Tidligere utgaver kan kjøpes her. Du kan bli abonnent her

INNHOLD:

LEDER

DEN YTRE NATURS INDRE LIV: EN INTRODUKSJON TIL HANS JONAS’ FILOSOFISKE BIOLOGI
Av Sindre Brennhagen

ZAPFFES EVOLUSJONÆRE EKSISTENSIALISME
Av Ole Johnny Yttri

ARISTOTLE ON THE SUBSTANTIAL EQUALITY OF THE SEXES
Av Øyvind J. V. Evenstad

SHARED INTENTIONS AS MENTAL STATES: A NATURALISTIC CRITIQUE OF BRATMAN’S THEORY OF SHARED INTENTIONS
Av Erik Kjos Fonn

Intervju med Monica Roland:
AWESOME, PAINFUL LOVE. Del en kan leses her, del to her.
Av Wendy N. Sloan & Patrick J. Winther-Larsen

Bokomtale av «Kaos, territorium, kunst» (Elisabeth Grosz):
KUNSTEN I LIVET
Av Maia Nielsen

Fra forskningsfronten
BIOETHICS AND BIOLOGICAL KNOWLEDGE: A CONFLICTED RELATIONSHIP
Av Søren Holm

I praksis:
GENMODIFISERING – EN TEKNOLOGISK EVOLUSJON
Av Hanne C. Winther-Larsen

Oversettelse ved Harald Langslet Kavli:
OM DYRS DELER
Aristoteles

Utdrag fra Den leksikryptiske encyklopedi:
ANTINATALISME

Mesterbrev:
SVERRE GRANMO HERTZBERG

Mesterbrev:
INGER BAKKEN PEDERSEN

Stipendiatbrev:
KIM PEDERSEN PHILLIPS

An Interview with Monica Roland (2)

—————-Portrett: Marte Lindholm—————-

In the second and final part of our interview with Monica Roland (PhD in philosophy from UiO), Roland sounds off on such topics as parental duties; self-love; love for artificial intelligence; ‘love drugs’; and many more. Read the introduction and Part 1 here. Please enjoy.

The printed version will appear in the fortcoming issue entitled “Biologiens filosofi” (“the Philosophy of Biology”) [#1/2020], which is due out in the beginning of March. You can pre-order a copy here.

Les mer