Sjanger: Nyheter

Ute nå: Følelser

Atter et dobbeltnummer, som denne gangen omhandler følelser, er sendt til trykken og skal sendes til abonnenter og andre i løpet av kort tid. Bladet teller 152 sider. 

Jonas Bakkeli Eides bokessay om boken The Knowledge We Have Lost in Information: The History of Information in Modern Economics av Philip Mirowski og Edward Nik-Khah kan allerede leses ved å følge denne lenken.

Charlotte Ekrolls artikkel “Forstyrrende følelser, rasjonelle reaksjoner: Et forsvar for stoisk følelsesteori” kan leses her.

Lederen kan leses her, og bladet kan bestilles ved å følge denne lenken eller ved å sende en mail til redaksjon [at] filosofisksupplement.no.

Denne gangen gleder vi oss også til å avholde en slippfest i anledning publikasjonen. Mer informasjon kommer snart.

Utlysning – Frihet (#5/2021)

Få emner har opptatt filosofer i like stor grad som frihet, og få andre emner har den egenskapen at måten det blir behandlet på, hviler på såpass mange etiske, rettslige og politiske antakelser.  Sammen med fornuft- og språkevnen er det nok evnen til å leve fritt – være autonom og selvlovgivende –som filosofer oftest har henvist til for å hevde menneskets særegenhet. Spørsmålet om frihetens vesen tar således ofte utgangspunkt i det menneskelige enkeltindivid: Hva vil det si for et menneske å handle med fri vilje? I hvilken relasjon må denne viljen stå til ens drifter, begjær, grad av opplysning, og lignende, for å kunne karakteriseres som virkelig fri?

Disse spørsmålene er naturligvis nært knyttet til overveielser om aktørskap, ansvar og klanderverdighet; kort fortalt, til moralske anliggender. Men med en gang spørsmålene reises, oppstår raskt behovet etter å gå til omstendigheter utenfor det menneskelige enkeltindivid for å finne svar – eksempelvis sosiale og samfunnsmessige faktorer. Utvider man perspektivet enda mer, begynner etter hvert de klassiske metafysiske og/eller teologiske problemene å melde seg: Hvordan passer menneskets frihet inn i et univers som angivelig er gjennomdeterminert av allmenne naturlover, eller hvis gange er forutbestemt av gudommelig forsyn?

Problemstillinger av denne sorten har avfødt mange ulike og motstridende posisjoner. Politisk og sosialt finnes eksempelvis liberalistiske retninger som vektlegger enkeltindividet og den negativ frihetens primat (Mill, Nozick), samt retninger som har et mer kommunitaristisk preg (Hegel, Taylor, MacIntyre), der fellesskapet og den positive friheten får en grunnleggende betydning. På det metafysiske og handlingsfilosofiske planet pågår det stadig debatter mellom dem som forfekter hard determinisme, indeterminisme og kompatibilisme, men det finnes alltid filosofer som utfordrer rammeverket disse diskusjonene foregår innenfor.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som tar opp slike og lignende spørsmål tilknyttet frihet. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisser eller ferdige tekster til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, en eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd.

Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending.

Innsendingsfrist: 20. oktober 2021.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

  • Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
  • Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
  • Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Illustrasjon: Caspar David Friedrich, “Frau vor der untergehenden Sonne” (1818)

Utlysning – Følelser (#03/2021)

(Maleri: Caravaggio Concerto di giovani 1595)

(English below.)

Skyld, skam, glede, tristhet, kjærlighet, redsel, sinne. Følelsene kommer i mange forskjellige former. Men hva innebærer det egentlig å føle noe, og hvordan kan et overskudd eller en mangel på følelser påvirke oss, positivt som negativt? I hvilke sammenhenger er spesifikke følelser berettigede, nødvendige eller til og med påkrevde, og i hvilke situasjoner er de fullstendig uønskede, nytteløse og malplasserte? Hvilken rolle spiller følelser for våre verdier og moralske oppfatninger? Gir følelsene oss en unik tilgang til moralske innsikter, slik enkelte hevder?

Les mer

Stoisk latter: Eit forsøk på å vise at humor kan vere ein nyttig stoisk reiskap

(Illustrasjon: Giuseppe Porta 1540)

I denne teksten prøver eg å vise at stoisk praksis kan utvidast med humor. Stoisismen har som mål å frigjere oss frå makta til uvesentlege ting som rikdom og ære, frå dominerande negative kjensler og frå ønsket om å kontrollere det som ikkje er opp til oss. Min hypotese er at humor kan ha same mål, for vi kan le av oss sjølv og andre når vi jagar etter vind, eller lèt oss styre av kjensleimpulsane. Humor har også ein komplementær effekt fordi den er sosial, mens stoisk tanke er individuell, og humoren har dessutan lisens til å operere i ei gråsone mellom sanning og løgn. Den som kan kombinere stoisk ro med humor har to reiskapar å ty til her i livets kamp.     

Les mer