Sjanger: Nyheter

Utlysning – Religion (#3/2022)

I Auch eine Geschichte der Philosophie (2019) forteller Jürgen Habermas filosofiens historie som en kamp mellom tro og viten. Filosofien har siden sin begynnelse i antikken blitt ansett som mytologiens og tradisjonens vitenskapelige motstykke. I løpet av middelalderen og opprettelsen av de første universitetene var derimot filosofien og teologien dypt sammenflettet. Tidenes viktigste skolastiker, St. Thomas Aquinas, kalte Aristoteles simpelthen for Filosofen. Som reaksjon på dette skilte Martin Luther sterkt mellom tro og viten. Luther skal blant annet ha sagt at «fornuften er en hore», og at «den hellige ånd er større enn Aristoteles». I filosofihistorien ser vi Luthers tanker videreført i Immanuel Kants radikale skille mellom den praktiske og den teoretiske fornuft, i tillegg til Søren Kierkegaards eksistensialistiske begrep om det kvalitative sprang.

Spørsmål om godt og ondt, sannhet, erkjennelse, metafysikk, verdens opprinnelse og i det hele tatt menneskets mening i universet –  alt dette er filosofiske så vel som religiøse spørsmål. Man kan da lure på om det er en grads- eller vesensforskjell mellom religionen og filosofien. I G.W.F. Hegels filosofiske system anses både filosofien og religionen som deler av det absolutte. Derfor kan man problematisere skillelinjene mellom filosofien og religionen, og undre seg over hvor de eventuelt overlapper. Ja, for hva består forholdet mellom tro og viten i? Har det særegent religiøse en plass i moderne samfunn etter opplysningstiden? Er det sekulære samfunn her for å bli, eller beveger vi oss mot en post-sekulær tid, der selv sekularisme og naturalisme blir trosformer blant mange?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som tar opp slike og lignende spørsmål tilknyttet religionsfilosofi, systematisk teologi og diskusjoner om forholdet mellom tro og viten. Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send en e-post med idéutkast, skisser eller ferdige tekster til bidrag@filosofisksupplement.no. Vi tar også inn bidrag fra andre fagdisipliner, så lenge teksten beskjeftiger seg med et filosofisk tema, én eller flere spesifikke filosofer, eller på andre måter kan sies å ha en filosofisk brodd.

Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending.

Innsendingsfrist: 1 oktober.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:

Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten

Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)

Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Illustrasjon: The Vision of Saint Jerome, artist er ukjent, men muligens Caravaggio eller en av hans elever. Wikimedia Commons.

Ute nå: Frihet

Endelig har neste nummer kommet ut. Det tar for seg begrepet frihet og er 130 sider langt. Bladet sendes i skrivende stund til utsalgssteder og abonnenter.

For de som ønsker å bestille et nummer kan dere gjøre det ved å følge denne lenken. Dere kan også tegne et abonnement her, eller bestille via Tekstallmenningen her.

Lederen ligger her og her er intervjuet og et bokessay fra bladet.

Det vil også bli avholdt en slippfest for nummeret. Mer informasjon kommer plutselig.

Utlysning – Film (#2/2022)

«Verken en kunstform eller en teknologi» sier Jean-Luc Godard i Histoire(s) du cinema. Hva er filmen? Tilbyr
den flukt fra eller en erkjennelsesmessig tilgang til verden, på ulikt vis enn andre kunstarter? Filmen har siden sin
opprinnelse forsøkt å definere seg selv vis-à-vis andre kunstformer. Er den bare et Gesamtkunstwerk, eller er den
en selvstendig kunstform? Hva kjennetegner den filmatiske erfaringen, og hvilket begrepsapparat har vi for å sette
ord på denne? Og ikke minst: Er filmen – selve modernitetens kunstform – en mottese til Hegels erklæring om
kunstens død? Har kunstformen, som har vokst ut av den moderne tidsepoken, muligheten til å stille oss «utenfor» dennes ideologiske rammeverk, eller er den bare en samfunnsmaskin, en garantist for denne?

Les mer

Ute nå: Følelser

Atter et dobbeltnummer, som denne gangen omhandler følelser, er sendt til trykken og skal sendes til abonnenter og andre i løpet av kort tid. Bladet teller 152 sider. 

Jonas Bakkeli Eides bokessay om boken The Knowledge We Have Lost in Information: The History of Information in Modern Economics av Philip Mirowski og Edward Nik-Khah kan allerede leses ved å følge denne lenken.

Charlotte Ekrolls artikkel «Forstyrrende følelser, rasjonelle reaksjoner: Et forsvar for stoisk følelsesteori» kan leses her.

Lederen kan leses her, og bladet kan bestilles ved å følge denne lenken eller ved å sende en mail til redaksjon [at] filosofisksupplement.no.

Denne gangen gleder vi oss også til å avholde en slippfest i anledning publikasjonen. Mer informasjon kommer snart.