Sjanger: Nettekst

Tidsreisers metafysikk

Tidsreiser finner man i både litteratur og film.1 Variantene er mange: Helten som oppdager at en yngre versjon av sin mor er forelsket i ham («Tilbake til fremtiden»), helten som kaster stein i hodet på seg selv («Harry Potter og fangen fra Azkabahn») og helten som ender med å bli far til han som sendte ham tilbake i tid («Terminator») er blant de mange scenarioene som forutsetter tidsreise. Men bak alle tidsreiser i film og litteratur skjuler det seg et metafysisk spørsmål: Er tidsreiser mulig og i så fall, under hvilke betingelser? Dette blogginnlegget forsøker å si noe, men langt fra alt, om dette spørsmålet. En senere bloggpost vil ta for seg betydningen av disse metafysiske betraktningene på verkenes estetikk.

Les mer

Baksnakkingens betenkeligheter

For en tid tilbake fortalte en venn av meg, her kaller jeg ham Hans, en selvopplevd historie.1, 2 I forbindelse med studiet sitt samarbeider han av og til med tre andre i en gruppe. En dag møttes denne gruppen for å diskutere et skoleprosjekt. De var blitt enige om å forberede hver sin del, som de utvekslet med hverandre og leste i forkant av møtet. Hans gjorde sin del av forarbeidet raskt og overfladisk. Da han mottok de øvrige gruppemedlemmenes bidrag, så han at de hadde gjort en grundigere jobb enn ham. På vei til møtet bestemmer han seg derfor for å anstrenge seg for å være velvillig og deltakende i den felles diskusjonen.

Les mer