Sjanger: Nettekst

The Logic of the Lewis Trilemma

—–Bilde: Ecce Homo, Antonio Ciseri (1871)—–

In his book Mere Christianity, C. S. Lewis writes the following:

I am trying here to prevent anyone saying the really foolish thing that people often say about Him: I’m ready to accept Jesus as a great moral teacher, but I don’t accept his claim to be God. That is the one thing we must not say. A man who was merely a man and said the sort of things Jesus said would not be a great moral teacher. He would either be a lunatic — on the level with the man who says he is a poached egg — or else he would be the Devil of Hell. You must make your choice. Either this man was, and is, the Son of God, or else a madman or something worse.

Les mer

Er alt verdifullt? Om panverdiisme

I denne teksten skal vi undersøke en mulig konsekvens av å være «ekte fysikalist» slik Galen Strawson er i sin artikkel («Realistic monism») om panpsykisme.1 Teksten er delt i fire. Vi starter med å undersøke Guy Kahanes argument (i «Our Cosmic Insignificance») for at menneskeheten har kosmisk betydelighet.2 Deretter, i del II, ser vi hvordan dette fører til panverdiisme (og muligens panmoralisme) hvis vi antar Strawsons ekte fysikalisme. I del III vurderer vi panverdiisme og sammenligner det med panpsykisme. Til slutt kommer jeg med noen motforestillinger til Strawsons «ekte fysikalisme» og hvordan dette forholder seg de foregående delene. Vi skal altså fra kosmisk betydelighet til panmoralisme, og så videre til emergens – så heng med!

Les mer

Å ha grunn til å tro

—-Bilde: Saint Paul…, Valentin de Boulogne—-

La meg begynne med å legge alle kort på bordet: Jeg er kristen, en som tror at Jesus fra Nasaret (ca. 0–33 e.Kr.) er Guds Sønn, ble menneske, drept ved korsfestelse, ble levende etter å ha vært død i tre dager og lever i dag.

Denne posisjonen kan selvsagt ikke betraktes som et nøytralt ståsted som enkelt kan aksepteres av alle og enhver: Min tro presenterer et bilde av virkeligheten som skyver ut mange andre virkelighetsoppfatninger. Nettopp derfor krever den en apologetikk.

Mitt første møte med ordet «apologetikk» kom ikke før jeg var i slutten av tenårene. Men da  konseptet kom min vei, ante jeg at en ny epoke kunne begynne. Selv om jeg hadde vært kristen hele livet, hadde jeg store utfordringer med å forstå min tro. Gjennom å ta høgskolestudier i apologetikk fikk jeg en av de beste gaver jeg noensinne har fått: ord for å beskrive troen og måter å forstå mer av hva det betyr når Jesus sier han er «veien, sannheten, og livet» (Joh 14,6, min kursivering).

Les mer

Svar til Masvies «Immaterielle mennesker»

Debatten om menneskets natur er gammel, og finner fra tid til annen veien fra sin lite registrerte tilværelse i filosofiske fagtidsskrifter og inn i mer populære fora1. På Minervanett 6. august argumenterer Andreas Masvie for at visse «aspekter» ved mennesket er immaterielle, noe han mener å kunne føre et «logisk bevis» for. Vi vet ikke helt hva Masvie mener med «logisk bevis» ettersom argument hans har ikke-logiske premisser. Argumentet har rett nok en logisk gyldig form, i den forstand at konklusjonen følger dersom premissene er sanne, men det bør jo ethvert argument ha. For oss fremstår det som at Masvie bare har presentert et helt vanlig argument. Spørsmålet er da om premissene faktisk er sanne. Det har vi ikke funnet noen grunn til å tro.

Les mer

Abort, rettigheter og spedbarnsdrap: Et svar

I et relativt nylig innlegg på denne nettsiden besvarer Sivert Thomas Ellingsen mitt forsvar for abort. Ellingsen ønsker å vise hvorfor abort alltid er moralsk galt, og slik motbevise mitt argument for at abort ikke er moralsk forkastelig.

I første omgang fremlegger Ellingsen to antagelser. Den første antagelsen er at en entitets moralske rettigheter supervenerer på dens ikke-moralske egenskaper. Det vil si at dersom to entiteter er like hva angår deres ikke-moralske egenskaper, er de også nødvendigvis like hva angår deres moralske rettigheter. Den andre antagelsen er at et nyfødt spedbarn har en rettighet simpliciter til liv. Dersom denne antagelsen er sann vil det si at det alltid, og under alle omstendigheter, vil være galt å ta livet av et nyfødt spedbarn. Den videre argumentasjonen avhenger av at abortforkjemperen, godtar disse antagelsene.

Les mer

Gjensyn med Breivik: Psykotisk, men tilregnelig

Innledning

Mange trakk et lettelsens sukk den 24. august 2012, etter at Oslo tingrett hadde funnet den terrorsiktede Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig. Breivik kunne dermed idømmes norsk lovs strengeste straff – 21 års forvaring.1 I forkant av domsavsigelsen hadde to rettspsykiatriske ekspertrapporter kommet frem til stikk motsatt konklusjon med hensyn til Breiviks tilregnelighet. Den første rapporten konkluderte med at Breivik var psykotisk (nærmere bestemt paranoid schizofren) i gjerningsøyeblikket, og følgelig utilregnelig. Den andre rapporten konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk, men bare «led» av narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse.2 Det er ikke uforenlig med strafferettslig tilregnelighet, i følge gjeldende norsk lov.

Les mer

Abort, rettigheter, og spedbarnsdrap

——Bilde: Medea, Frederick Sandys (1868)——

I et nylig innlegg på denne nettsiden argumenterte Maria Seim for at abort er moralsk riktig. Her skal jeg forsøke å begrunne den motsatte oppfatningen: At abort alltid er moralsk galt. I andre del av sitt innlegg, argumenterer Seim også for at abort kan være moralsk obligatorisk under alle eller noen omstendigheter. Her skal jeg ikke eksplisitt besvare denne delen; men hvis abort aldri er moralsk akseptabelt, er det vitterlig heller aldri moralsk obligatorisk.

Les mer

Ansvar og autonomi: Fotnoter til Miyata

—Bilde: Arlequin et Colombine, Degas (1884)—

I et innlegg tidligere på denne nettsiden diskuterte Ainar P. Miyata hva det vil si å ta ansvar for noe1. Innlegget har med andre ord et både viktig og vanskelig tema.2 Og jeg er enig i mye av det han skriver. Men ikke alt – det ville jo også ha vært litt for utrolig. Den gjenværende uenigheten er grunnen til denne lille kommentaren.

En annen grunn er at Miyatas innlegg fikk meg til å komme på ting jeg har tenkt en del på i årenes løp, men aldri fått klarhet i, nemlig betydningen av kategorien «kunne vite» og «burde vite». Ikke slik å forstå at jeg nå har oppnådd større klarhet her, men jeg har i hvert fall forsøkt å få fram hvorfor «kunne/burde vite» virker som en viktig kategori når vi diskuterer ansvar. Dessuten mener jeg at det underminerer en av Miyatas påstander. At jeg ut over dette ikke selv presenterer noen teori, men heller lufter noen halvferdige tanker, mener jeg ikke bare er forenlig, men i tråd, med bloggformatet.

Les mer

Ansvaret du tar ved å «ta ansvar»

Ytringer av typen «jeg tar ansvar for x» er nokså vanlige i menneskelig diskurs. Jeg vil her forsøke å redegjøre for noen forskjellige måter man kan «ta ansvar» på ved å analysere den illokusjonære kraften som kan ligge bak slike ytringer.1 Som vi skal se tar noen av disse ansvars-ytringene oss langt ut i moralfilosofiens jungel.

Les mer