Sjanger: Nettekst

Gjensyn med Breivik: Psykotisk, men tilregnelig

Innledning

Mange trakk et lettelsens sukk den 24. august 2012, etter at Oslo tingrett hadde funnet den terrorsiktede Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig. Breivik kunne dermed idømmes norsk lovs strengeste straff – 21 års forvaring.1 I forkant av domsavsigelsen hadde to rettspsykiatriske ekspertrapporter kommet frem til stikk motsatt konklusjon med hensyn til Breiviks tilregnelighet. Den første rapporten konkluderte med at Breivik var psykotisk (nærmere bestemt paranoid schizofren) i gjerningsøyeblikket, og følgelig utilregnelig. Den andre rapporten konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk, men bare «led» av narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse.2 Det er ikke uforenlig med strafferettslig tilregnelighet, i følge gjeldende norsk lov.

Les mer

Abort, rettigheter, og spedbarnsdrap

——Bilde: Medea, Frederick Sandys (1868)——

I et nylig innlegg på denne nettsiden argumenterte Maria Seim for at abort er moralsk riktig. Her skal jeg forsøke å begrunne den motsatte oppfatningen: At abort alltid er moralsk galt. I andre del av sitt innlegg, argumenterer Seim også for at abort kan være moralsk obligatorisk under alle eller noen omstendigheter. Her skal jeg ikke eksplisitt besvare denne delen; men hvis abort aldri er moralsk akseptabelt, er det vitterlig heller aldri moralsk obligatorisk.

Les mer

Ansvar og autonomi: Fotnoter til Miyata

—Bilde: Arlequin et Colombine, Degas (1884)—

I et innlegg tidligere på denne nettsiden diskuterte Ainar P. Miyata hva det vil si å ta ansvar for noe1. Innlegget har med andre ord et både viktig og vanskelig tema.2 Og jeg er enig i mye av det han skriver. Men ikke alt – det ville jo også ha vært litt for utrolig. Den gjenværende uenigheten er grunnen til denne lille kommentaren.

En annen grunn er at Miyatas innlegg fikk meg til å komme på ting jeg har tenkt en del på i årenes løp, men aldri fått klarhet i, nemlig betydningen av kategorien «kunne vite» og «burde vite». Ikke slik å forstå at jeg nå har oppnådd større klarhet her, men jeg har i hvert fall forsøkt å få fram hvorfor «kunne/burde vite» virker som en viktig kategori når vi diskuterer ansvar. Dessuten mener jeg at det underminerer en av Miyatas påstander. At jeg ut over dette ikke selv presenterer noen teori, men heller lufter noen halvferdige tanker, mener jeg ikke bare er forenlig, men i tråd, med bloggformatet.

Les mer

Ansvaret du tar ved å «ta ansvar»

Ytringer av typen «jeg tar ansvar for x» er nokså vanlige i menneskelig diskurs. Jeg vil her forsøke å redegjøre for noen forskjellige måter man kan «ta ansvar» på ved å analysere den illokusjonære kraften som kan ligge bak slike ytringer.1 Som vi skal se tar noen av disse ansvars-ytringene oss langt ut i moralfilosofiens jungel.

Les mer

Abort, interesser, og lidelse

I forbindelse med debatten om reservasjonsrett tenkte jeg det kunne være på sin plass å legge frem et filosofisk grunnet forsvar for abort. Jeg ønsker å vise at det ikke finnes noen moralske betenkeligheten ved å ta abort. Jeg vil argumentere ikke bare for at abort under enkelte omstendigheter er riktig, men for at det alltid er forsvarbart og at det faktisk kan være moralsk klanderverdig å ikke ta abort. Denne delen av argumentasjonen er sterkt inspirert av filosofen David Benatar (særlig hans bok Better Never to Have Been), og vil kanskje fremstå litt ekstrem for noen av våre lesere. Benatar forbindes ofte med en form for nihilisme,1 og argumentet jeg vil fremstille her konkluderer med at det er umoralsk å føde barn. Denne tesen er sterkt kontraintuitiv for de fleste. Argumentasjonen min har to lag, og man trenger ikke å akseptere denne konklusjonen for å akseptere argumentene for at det ikke er moralsk galt å ta abort. I hovedsak vil denne teksten fremstille et filosofisk fundament som kan komme til nytte for alle som ønsker å forsvare kvinners valgfrihet i møtet med spørsmålet om abort.

Les mer

I den analytiske filosofiens forsvar

Hva er den analytiske filosofien? Jeg skal ikke påstå at jeg har et godt svar på dette spørsmålet. All ære til Remi Nilsen for at han i sin kritikk av den analytiske filosofien på Salongen.no innrømmer at han heller ikke har det, og sågar at hans holdning til slik filosofi er «uvitende og fordomsfull». Dette bekreftes dessverre av resten av innlegget, der vi blant annet får høre at analytisk filosofi har «[antatt] en ’vitenskapelig’ form og [blåst] opp forskningselementet», og at den «i dag synes å hevde at formallogikken er alt vi trenger».

Les mer

Skisse til et forsvar for disposisjonelle egenskaper

—–Bilde: The Plum, Édouard Manet (1877)——

I dette lille innlegget ønsker jeg å si noe om disposisjonelle egenskaper, eller, snarere, om hva slags belegg vi har for å snakke om disposisjonelle egenskaper i det hele tatt, tatt i betraktning Humes kausale skeptisisme.

Når vi tillegger et objekt en disposisjonell egenskap, så sier vi at tingen, gitt de rette omstendighetene, vil oppføre seg seg på en viss måte. Hvis jeg legger en bit salt ned i kaffekoppen min, vil den gå i oppløsning. Hvis jeg kaster kaffekoppen ut av vinduet, så vil kaffekoppen knuses. Disposisjonelle egenskaper  synes dermed å spille en viktig rolle når vi ønsker å gi kausale forklaringer, ved at den disposisjonelle egenskapen til gjenstanden så å si binder en hendelse til en annen. For eksempel at kaffekoppen knuste fordi den ble utsatt for et tilstrekkelig stort «trykk» da den traff bakken etter å ha blitt defenestrert fra en hybel i sjette etasje, noe som fikk kaffekoppen til å manifestere sin knuselighet. Vi forklarer hvorfor en hendelse fant sted frem for en annen ved å peke på en disposisjonell egenskap ved tingen hendelsen angår, som muliggjorde nettopp dette utfallet og ikke et annet.

Les mer

Mye retorikk, lite logikk: Svar til Masvie og Ellingsens «Sammensurium av tankefeil»

Andreas Masvie gikk hardt ut i sin første kronikk, der han hevdet å «bevise» at mennesket har «immaterielle aspekter». Han sparer heller ikke på kruttet i sitt tilsvar til vår kritikk (i forkortet versjon her), hvor han har fått støtte fra Sivert Ellingsen. Man kan undre seg over om det er polemikk eller interesse for argumentene som ligger til grunn for disse tekstene; selv går de to forfatterne langt i å antyde at vårt tilsvar var motivert av at vi ikke «liker» Masvies konklusjon og derfor «ikke har lyst til å forstå» argumentene som ledet til den.

Uten å følge opp sporet med å fokusere på personlige hensikter, kan vi godt avsløre at ingen av oss er sikre på at konklusjonen er usann. Masvie og Ellingsen overser åpenbart at vi ikke på noe tidspunkt angriper påstanden at mennesket er noe «immaterielt». Det vi angriper, er premissene Masvie forsøker å utlede den fra. Faktisk «liker» vi konklusjonen i den forstand at vi skulle ønske den var sann. Ønsketenkning holder imidlertid ikke; desto viktigere var det for oss å undersøke argumentene. Det vil vi også gjøre her, og avstår altså fra å spekulere i Masvie og Ellingsens motivasjoner for sitt krasse motsvar.

Les mer

Er skatt ufridom?

Dei vanlegaste argumenta for skattelette i norsk politisk debatt er instrumentelle: Politikarar på høgresida ønskjer lågare skatt for å oppnå høgare arbeidsdeltaking, meir verdiskaping og liknande. Ideologiske liberalistar nøyer seg derimot ikkje med denne typen argument. Dei meiner at skatt er eit inngrep i fridomen vår, og at eit lågare skattenivå difor vil gi oss meir fridom, noko som er godt i seg sjølv. Det er denne prinsipielle argumentasjonen eg vil drøfta i dette innlegget. Spørsmålet som driv drøftinga er om det i det heile tatt finst ein haldbar måte å forstå argumentet på.

Les mer

Fornuft og følelser: Emotivisme i moralpsykologi og metaetikk

I disse dager er det mange som lurer på hva de skal gi bort til jul. Ekstra vanskelig blir det når man har bekjente som «har alt». Noen tenker da som følger: I stedet for å gi slike bekjente noe de mest sannsynlig ville fått relativt liten glede eller nytte av, burde man heller gi en gave til noen som virkelig trenger det. Dette er tanken bak veldedige gaver, hvor selve gaven blir gitt til et veldedig formål på vegne av julegavemottakeren. En medvirkende faktor til å velge å gi bort slike veldedige gaver kan være at man bedømmer det som moralsk riktig å hjelpe dem som har minst.

Les mer