Sjanger: Nettekst

Internettets fallgruver

Internett er raskt blitt en så allestedsnærværende og gjennomsyrende del av våre liv at vi finner det vanskelig å leve uten. Og ikke bare det; vi finner det i større og større grad vanskelig å forestille oss en tilværelse uten. Hva er det internettet gjør med oss og hva er dets potensiale? Er det en kilde til økt kunnskap, et demokratiseringsverktøy der verdensborgere kan møtes for å videreutvikle rasjonelle og kosmopolitiske tendenser, slik tenkere som Jürgen Habermas hevder? En kilde til transcendens? Eller er det snarere en undergraver av kritisk tenkning og en «gjørmekanal» av arbitrære meninger og drittkasting? I dette innlegget skal jeg diskutere internettet i lys av Hubert Dreyfus’ bok On the Internet fra 2009, der han i lys av tenkere som Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger og Merleau-Ponty kritiserer visse ideer om internettet.Les mer

Mooreanske argumenter og metaetikk

—Bilde: Das Almosen, Ary Johannes Lamme—

Introduksjon

I 1939 holdt G. E. Moore et foredrag der han presenterte et av den moderne filosofihistoriens mest beryktede argumenter. Moores argument blir ofte tatt for å være et vågalt svar til skeptisisme omkring eksistensen av den ytre verden, av den typen som fremmes av kartesianske skeptikere. Denne typen skeptisisme er blant annet forsvart i det såkalte drømmeargumentet, som stammer fra Descartes, men finnes i ulike varianter. En enkel versjon går slik:

Les mer

(Hvorfor) er det galt å krenke?

«Krenke» er ett av begrepene som har definert første halvdel av 2015. Ja, begrepet er i det siste blitt brukt så ofte og så frimodig at det har stått i fare for å miste all mening. Uklart er også krenkelsesbegrepets moralske relevans. I den nye karikaturstriden som oppstod etter Charlie Hebdo-angrepet, hørte man for eksempel ofte at man ikke burde trykke Muhammed-tegninger fordi muslimer oppfatter dette som krenkende. Noen av disse argumentene var nok pragmatiske, og gikk kun på at slike provokasjoner er en trussel mot fred og stabilitet; men andre virket prinsipielle, og lot til å hvile på et premiss om at det er iboende galt å krenke. Så, hva vil det si å krenke? Kan det være galt å krenke, slik våre intuisjoner later til å tilsi – og i så fall, når og hvorfor? Her skal jeg forsøke å skissere svar på disse spørsmålene, for så å bruke disse svarene til å undersøke en bestemt problematikk som er særlig relevant akkurat nå: forholdet mellom krenkelsesbegrepet og blasfemibegrepet.

Les mer

Svar til leserinnlegg

Kjære Hege Dypedokk,

Takk for at du tar opp denne problemstillingen. Vi er enige med deg, dette er helt klart noe vi bør ta tak i. Kun to av i alt tretti krediterte bidragsytere i numrene «Fiksjon», «Bevissthet» og «Apologetikk», er kvinner (3/2014; 4/2014; 1/2015). Tallene forblir like dystre om oppmerksomheten rettes kun mot antall artikkelbidrag forfattet av kvinner. Av i alt tolv artikkelbidrag publisert i Filosofisk supplement i denne perioden, var det kun ett med en kvinnelig forfatter. At denne skjevheten ikke ble tatt opp og problematisert internt i redaksjonen under arbeidet med disse numrene, er kritikkverdig. Ditt leserinnlegg har følgelig blitt utgangspunkt for et sårt tiltrengt øyeblikk av selvransakelse.

Les mer

Leserinnlegg: Klage

Som tidligere redaktør av Filosofisk supplement er tidsskriftet et av mine hjertebarn. Når jeg nå ser barnet vanskjøttes ser jeg på det som min plikt å melde ifra. Omsorgssvikten skyldes det store fraværet av kvinnelige redaksjonsmedlemmer og bidragsytere.

Les mer

Er Samantha fra “Her” bevisst?

I filmen Her av Spike Jonze, innleder hovedpersonen Theodore Twombly et forhold med et operativsystem ved navn Samantha. Det spørsmålet jeg stiller i dette blogginnlegget er ganske enkelt: Er Samantha bevisst? I så fall, på hvilken måte er hun det? Slik vi skal se, har jeg mine grunner til å være skeptisk til hennes status som bevisst entitet.

Les mer

Menn og abort

17. mars falt dommen i en bisarr sak for Sør-Trøndelag tingrett: En mann er dømt til seks års fengsel for å ha fremtvunget abort hos ekskjæresten mot hennes vilje. Hans ønske om å ikke bli far var så sterkt at han blandet abortmiddel i kvinnens smoothie.

Saken reiser flere vanskelige juridisk-filosofiske spørsmål. Ett er om det ved tiltale og straffeutmåling skal tillegges selvstendig betydning at et svangerskap – i en eller annen forstand et potensielt liv – ble avsluttet. I lys av mannens motstand mot å bli far, aktualiseres også spørsmålet om menn bør ha en viss juridisk rolle i beslutningen av om det skal aborteres – i dag har de ingen. Her vil jeg diskutere det siste spørsmålet.

Les mer

Den lovmessige frihets garanti

-Bilde: Eidsvold 1814, Oscar Wergeland (1885)-

I år har me feira 200-årsjubileet for den norske Grunnlova – ei grunnlov me ofte har fått høyra var ei av dei mest moderne og radikale i Europa for si tid. Korleis var det mogleg for eidsvollsmennene, som var valde til Riksforsamlinga på svært kort tid og som berre var samla til drøftingar i litt over ein månad, å utarbeida ei forfatning som har stått seg med gradvise endringar heilt fram til i dag?

Les mer

Some Thoughts on the Second Gettier Case

In his seminal paper “Is justified true belief knowledge?” Edmund Gettier shows how the classical definition of knowledge which all philosophy students now know by heart, JTB, is not a sufficient definition. In case you haven’t heard the definition I’ll give it here:

S knows p if and only if

(i)                 p is true

(ii)               S believes that p

(iii)             S is justified in believing that p

Gettier gave two counter-examples where the three conditions listed are met but for some reason or other most would deny S knowledge. In this text I’ll willfully forget and ignore most of the discussion that Gettier spawned and only investigate Gettier’s second counter-example or case II.1

Les mer

Om Thomas Nagels «What is it Like to Be a Bat?»

Hvordan er det å være en flaggermus?Dette spørsmålet stiller filosofen Thomas Nagel seg i sin artikkel «What is it Like to Be a Bat?» fra 1974. I artikkelen – som snudde opp ned på bevissthetsfilosofien – diskuterer Nagel bevissthet. Han hevder tidlig at for å forstå dette fenomenet, må man erkjenne at det er noe som er hvordan det er å være (something it is like) å være et bevisst vesen, eller for å si det litt enklere: Det er noe det føles som å være et bevisst vesen. Nagel forklarer at vi har gode grunnet for å anta at flaggermus er bevisste, og at det dermed må være noe som det føles som å være en flaggermus. Hvorfor har vi gode grunner for å tro at flaggermus er bevisste, og hvorfor velger han dette dyret for å eksemplifisere sin idé? Vel, flaggermus er som mennesker pattedyr, og vi befinner oss ikke mange grener bortenfor dem på det evolusjonære tre.

Les mer