Sjanger: Nettekst

Er Samantha fra «Her» bevisst?

I filmen Her av Spike Jonze, innleder hovedpersonen Theodore Twombly et forhold med et operativsystem ved navn Samantha. Det spørsmålet jeg stiller i dette blogginnlegget er ganske enkelt: Er Samantha bevisst? I så fall, på hvilken måte er hun det? Slik vi skal se, har jeg mine grunner til å være skeptisk til hennes status som bevisst entitet.

Les mer

Menn og abort

17. mars falt dommen i en bisarr sak for Sør-Trøndelag tingrett: En mann er dømt til seks års fengsel for å ha fremtvunget abort hos ekskjæresten mot hennes vilje. Hans ønske om å ikke bli far var så sterkt at han blandet abortmiddel i kvinnens smoothie.

Saken reiser flere vanskelige juridisk-filosofiske spørsmål. Ett er om det ved tiltale og straffeutmåling skal tillegges selvstendig betydning at et svangerskap – i en eller annen forstand et potensielt liv – ble avsluttet. I lys av mannens motstand mot å bli far, aktualiseres også spørsmålet om menn bør ha en viss juridisk rolle i beslutningen av om det skal aborteres – i dag har de ingen. Her vil jeg diskutere det siste spørsmålet.

Les mer

Den lovmessige frihets garanti

-Bilde: Eidsvold 1814, Oscar Wergeland (1885)-

I år har me feira 200-årsjubileet for den norske Grunnlova – ei grunnlov me ofte har fått høyra var ei av dei mest moderne og radikale i Europa for si tid. Korleis var det mogleg for eidsvollsmennene, som var valde til Riksforsamlinga på svært kort tid og som berre var samla til drøftingar i litt over ein månad, å utarbeida ei forfatning som har stått seg med gradvise endringar heilt fram til i dag?

Les mer

Some Thoughts on the Second Gettier Case

In his seminal paper “Is justified true belief knowledge?” Edmund Gettier shows how the classical definition of knowledge which all philosophy students now know by heart, JTB, is not a sufficient definition. In case you haven’t heard the definition I’ll give it here:

S knows p if and only if

(i)                 p is true

(ii)               S believes that p

(iii)             S is justified in believing that p

Gettier gave two counter-examples where the three conditions listed are met but for some reason or other most would deny S knowledge. In this text I’ll willfully forget and ignore most of the discussion that Gettier spawned and only investigate Gettier’s second counter-example or case II.1

Les mer

Om Thomas Nagels «What is it Like to Be a Bat?»

Hvordan er det å være en flaggermus?Dette spørsmålet stiller filosofen Thomas Nagel seg i sin artikkel «What is it Like to Be a Bat?» fra 1974. I artikkelen – som snudde opp ned på bevissthetsfilosofien – diskuterer Nagel bevissthet. Han hevder tidlig at for å forstå dette fenomenet, må man erkjenne at det er noe som er hvordan det er å være (something it is like) å være et bevisst vesen, eller for å si det litt enklere: Det er noe det føles som å være et bevisst vesen. Nagel forklarer at vi har gode grunnet for å anta at flaggermus er bevisste, og at det dermed må være noe som det føles som å være en flaggermus. Hvorfor har vi gode grunner for å tro at flaggermus er bevisste, og hvorfor velger han dette dyret for å eksemplifisere sin idé? Vel, flaggermus er som mennesker pattedyr, og vi befinner oss ikke mange grener bortenfor dem på det evolusjonære tre.

Les mer

The Logic of the Lewis Trilemma

—–Bilde: Ecce Homo, Antonio Ciseri (1871)—–

In his book Mere Christianity, C. S. Lewis writes the following:

I am trying here to prevent anyone saying the really foolish thing that people often say about Him: I’m ready to accept Jesus as a great moral teacher, but I don’t accept his claim to be God. That is the one thing we must not say. A man who was merely a man and said the sort of things Jesus said would not be a great moral teacher. He would either be a lunatic — on the level with the man who says he is a poached egg — or else he would be the Devil of Hell. You must make your choice. Either this man was, and is, the Son of God, or else a madman or something worse.

Les mer

Er alt verdifullt? Om panverdiisme

I denne teksten skal vi undersøke en mulig konsekvens av å være «ekte fysikalist» slik Galen Strawson er i sin artikkel («Realistic monism») om panpsykisme.1 Teksten er delt i fire. Vi starter med å undersøke Guy Kahanes argument (i «Our Cosmic Insignificance») for at menneskeheten har kosmisk betydelighet.2 Deretter, i del II, ser vi hvordan dette fører til panverdiisme (og muligens panmoralisme) hvis vi antar Strawsons ekte fysikalisme. I del III vurderer vi panverdiisme og sammenligner det med panpsykisme. Til slutt kommer jeg med noen motforestillinger til Strawsons «ekte fysikalisme» og hvordan dette forholder seg de foregående delene. Vi skal altså fra kosmisk betydelighet til panmoralisme, og så videre til emergens – så heng med!

Les mer

Å ha grunn til å tro

—-Bilde: Saint Paul…, Valentin de Boulogne—-

La meg begynne med å legge alle kort på bordet: Jeg er kristen, en som tror at Jesus fra Nasaret (ca. 0–33 e.Kr.) er Guds Sønn, ble menneske, drept ved korsfestelse, ble levende etter å ha vært død i tre dager og lever i dag.

Denne posisjonen kan selvsagt ikke betraktes som et nøytralt ståsted som enkelt kan aksepteres av alle og enhver: Min tro presenterer et bilde av virkeligheten som skyver ut mange andre virkelighetsoppfatninger. Nettopp derfor krever den en apologetikk.

Mitt første møte med ordet «apologetikk» kom ikke før jeg var i slutten av tenårene. Men da  konseptet kom min vei, ante jeg at en ny epoke kunne begynne. Selv om jeg hadde vært kristen hele livet, hadde jeg store utfordringer med å forstå min tro. Gjennom å ta høgskolestudier i apologetikk fikk jeg en av de beste gaver jeg noensinne har fått: ord for å beskrive troen og måter å forstå mer av hva det betyr når Jesus sier han er «veien, sannheten, og livet» (Joh 14,6, min kursivering).

Les mer

Svar til Masvies «Immaterielle mennesker»

Debatten om menneskets natur er gammel, og finner fra tid til annen veien fra sin lite registrerte tilværelse i filosofiske fagtidsskrifter og inn i mer populære fora1. På Minervanett 6. august argumenterer Andreas Masvie for at visse «aspekter» ved mennesket er immaterielle, noe han mener å kunne føre et «logisk bevis» for. Vi vet ikke helt hva Masvie mener med «logisk bevis» ettersom argument hans har ikke-logiske premisser. Argumentet har rett nok en logisk gyldig form, i den forstand at konklusjonen følger dersom premissene er sanne, men det bør jo ethvert argument ha. For oss fremstår det som at Masvie bare har presentert et helt vanlig argument. Spørsmålet er da om premissene faktisk er sanne. Det har vi ikke funnet noen grunn til å tro.

Les mer