Sjanger: Nettekst

Sally Haslanger and Metaphysical Realism

Sally Haslanger claims to be both social constructivist and metaphysical realist. Prima facie, many think that this is a contradiction. There is no doubt that her theory of social structure is in some sense social constructivist, but in what sense can she be metaphysical realist?
Les mer

Should We Be Grateful for Our Existence?

——Bilde: Poem of the Soul, Louis Janmot——

The question I will try to answer in this article is whether we should be grateful for our existence or not. Do we owe our parents gratitude for bringing us into this world? Underlying this is the question of when we begin to exist. The so-called “Non-Identity Problem”, first formulated by Derek Parfit in 1980, highlights the issues related to existence and gratitude. By using the non-identity problem, and particularly Parfit’s “Dependence Claim”, I will attempt to formulate how we should understand our existence. Whether we owe our parents gratitude or not depends a lot on our idea of being “benefitted”. Have we been “benefitted” – or perhaps harmed – by gaining life rather than remaining non-existent or “potential human beings”? This question is important to answer when we proceed to discuss obligations, and what we potentially owe our parents, if anything. Our idea of existence as potentially beneficial or harmful will also help us to understand how we should behave towards future generations. Should we plan for a future in which it is a loss if not enough people are benefitted with existence? Or should we consider it harmful to curse children with existence, and refrain from the practice of creating them altogether? In the following I will be considering when gratitude is owed in general, when we begin to exist, and how our parents’ behaviour and life-choices can be said to warrant gratitude or condemnation. I will begin by introducing the non-identity problem, and present some cases in which we are met with the said problem. I will then move on to briefly to discuss gratitude, which will lead me to look into what is understood by benefitting someone. From these preliminary discussions, I will try to answer the question of whether we owe gratitude for our existence.

Les mer

Quentin Tarantino, sadisme og Sade-isme

———Bilde: Fra filmen The Hateful Eight———

I denne første, sannsynligvis siste, utgave av film og moral søker jeg å vise at den verdenskjente filmskaper Quentin Tarantino har lagd filmer i Marquis de Sades ånd – og forutsetter en viss kjennskap til hans filmer. Ordkombinasjonen “film og moral” gir kanskje en filmelsker emmen smak i munnen, som et slags minste felles multiplum i diskusjonen rundt film. Men at det er én, av flere mulige, legitim tolkning av et verk vil jeg ta for gitt – slik vi godtar at fabler, eventyr og sladder har moral. Opphavspersonen har valgt både innhold og form med ønske om å formidle akkurat dette, blant et uendelig forråd av tegn. Valgene er normativt fundert.

Les mer

Søren Kierkegaard: En historisk-biografisk lesning

——-Bilde: Prodigal Son, Guercino (1619)——-

Statueres Øieblikket, da er Paradoxet der; thi i sin meest abbrevierende Form kan man kalde Paradoxet Øieblikket; ved Øieblikket bliver den Lærende Usandheden; Mennekset, der kjendte seg selv, bliver raadvild over sig selv, og faar istedenfor Selvkundskap Syndsbevidsthed o.s.v: thi saasnart vi blot sætte Øieblikket, saa gaar Alt af sig selv.[1]

Innledning

Søren Aabye Kierkegaard (1813-1855) er en skikkelse man aldri blir ferdig med. Han realiserer dandy-myten: outsideren, åndsaristokraten, bohemen, kunstneren, livsnyteren og estetikeren. Vi møter en person som lever et kort, intenst og kontrastfullt liv, et liv som tydelig gjenspeiler seg i hans diktning og tenkning. Han er en sann bio-graf, en som utleverte sitt komplekse sjelsliv gjennom mange pseudonymer og gåtefulle historier. Allerede hans barndom danner grunnlaget for det som etterhvert skal bli hans livsoppgave: å få den enkelte leser til å bli bevisst sitt egentlige jeg, et spaltet jeg som er i besittelse av både timeligheten og evigheten. Menneskets opplevelse av angst og tilkortkommenhet i livet beviser ikke at den kjærlige guden ikke finnes – tvert imot, hevder Kirkegaard. Den kristne Gud som historisk og materielt har utlevert seg som den lidende og oppstandne Kristus vitner nettopp om en Gud som tar mennesket og dets skrøpelige liv på alvor.

Les mer

Sannhet og eksistens – en smule fra Kierkegaard

——Bilde: What is Truth, Nikolai Ge (1890)——

Jeg er veien, sannheten og livet (Johannes 14:6)

Et fundamentalt premiss i eksistensfilosofien til Søren Kierkegaard er at sannhet ikke bare knytter seg til påstander (for eksempel «Sokrates er dødelig») men også til livsførsel, tankemåter – —og væren generelt. Det finnes en type sannhet, skal vi tro Kierkegaard, som bare kan uttrykkes fullt ut i konkret eksistens, nemlig etiske og religiøse sannheter. Det kristne imperativet om nestekjærlighet, «du skal elske din neste som deg selv», kan tjene som eksempel. Dersom du teoretisk anerkjenner nestekjærlighetsbudets moralske sannhet, men ikke følger det opp i praksis, så har du ikke anerkjent det i det hele tatt for du har ikke forstått det: nestekjærlighetsbudet spurte nemlig ikke etter din intellektuelle tilslutning, men ba deg gjøre noe.

Les mer

Internettets fallgruver

Internett er raskt blitt en så allestedsnærværende og gjennomsyrende del av våre liv at vi finner det vanskelig å leve uten. Og ikke bare det; vi finner det i større og større grad vanskelig å forestille oss en tilværelse uten. Hva er det internettet gjør med oss og hva er dets potensiale? Er det en kilde til økt kunnskap, et demokratiseringsverktøy der verdensborgere kan møtes for å videreutvikle rasjonelle og kosmopolitiske tendenser, slik tenkere som Jürgen Habermas hevder? En kilde til transcendens? Eller er det snarere en undergraver av kritisk tenkning og en «gjørmekanal» av arbitrære meninger og drittkasting? I dette innlegget skal jeg diskutere internettet i lys av Hubert Dreyfus’ bok On the Internet fra 2009, der han i lys av tenkere som Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger og Merleau-Ponty kritiserer visse ideer om internettet.Les mer

Mooreanske argumenter og metaetikk

—Bilde: Das Almosen, Ary Johannes Lamme—

Introduksjon

I 1939 holdt G. E. Moore et foredrag der han presenterte et av den moderne filosofihistoriens mest beryktede argumenter. Moores argument blir ofte tatt for å være et vågalt svar til skeptisisme omkring eksistensen av den ytre verden, av den typen som fremmes av kartesianske skeptikere. Denne typen skeptisisme er blant annet forsvart i det såkalte drømmeargumentet, som stammer fra Descartes, men finnes i ulike varianter. En enkel versjon går slik:

Les mer

(Hvorfor) er det galt å krenke?

«Krenke» er ett av begrepene som har definert første halvdel av 2015. Ja, begrepet er i det siste blitt brukt så ofte og så frimodig at det har stått i fare for å miste all mening. Uklart er også krenkelsesbegrepets moralske relevans. I den nye karikaturstriden som oppstod etter Charlie Hebdo-angrepet, hørte man for eksempel ofte at man ikke burde trykke Muhammed-tegninger fordi muslimer oppfatter dette som krenkende. Noen av disse argumentene var nok pragmatiske, og gikk kun på at slike provokasjoner er en trussel mot fred og stabilitet; men andre virket prinsipielle, og lot til å hvile på et premiss om at det er iboende galt å krenke. Så, hva vil det si å krenke? Kan det være galt å krenke, slik våre intuisjoner later til å tilsi – og i så fall, når og hvorfor? Her skal jeg forsøke å skissere svar på disse spørsmålene, for så å bruke disse svarene til å undersøke en bestemt problematikk som er særlig relevant akkurat nå: forholdet mellom krenkelsesbegrepet og blasfemibegrepet.

Les mer

Svar til leserinnlegg

Kjære Hege Dypedokk,

Takk for at du tar opp denne problemstillingen. Vi er enige med deg, dette er helt klart noe vi bør ta tak i. Kun to av i alt tretti krediterte bidragsytere i numrene «Fiksjon», «Bevissthet» og «Apologetikk», er kvinner (3/2014; 4/2014; 1/2015). Tallene forblir like dystre om oppmerksomheten rettes kun mot antall artikkelbidrag forfattet av kvinner. Av i alt tolv artikkelbidrag publisert i Filosofisk supplement i denne perioden, var det kun ett med en kvinnelig forfatter. At denne skjevheten ikke ble tatt opp og problematisert internt i redaksjonen under arbeidet med disse numrene, er kritikkverdig. Ditt leserinnlegg har følgelig blitt utgangspunkt for et sårt tiltrengt øyeblikk av selvransakelse.

Les mer

Leserinnlegg: Klage

Som tidligere redaktør av Filosofisk supplement er tidsskriftet et av mine hjertebarn. Når jeg nå ser barnet vanskjøttes ser jeg på det som min plikt å melde ifra. Omsorgssvikten skyldes det store fraværet av kvinnelige redaksjonsmedlemmer og bidragsytere.

Les mer