Sjanger: Artikkel
Platonism, Reduction and the Axioms of Set Theory
Matematikk er en kampkunst
Leder, Kritisk teori
Kritisk teori har sitt opphav ved den såkalte Frankfurterskolen grunnlagt på 1930-tallet, som var tilknyttet Institut für Sozialforschung (Institutt for sosialforskning) i Frankfurt am Main, Tyskland. Blant kritiske teoretikere finner vi figurer som Theodor W. Adorno, Marx Horkheimer, Herbert Marcuse, Erich Fromm, Walter Benjamin, og Jürgen Habermas. Deres verker omtales gjerne i første omgang som «dunkle» grunnet dere bruk av idiosynkratiske vokabularer og ikke minst overlange setninger som nærmest kan gi lesere en følelse av klastrofobi. Filosofien deres kan med andre ord virke ugjennomtrengbar, men forhåpentligvis har vi unngått å falle i de samme fellene med artiklene vi har valgt å trykke i denne utgaven av Filosofisk supplement. Den intellektuelle arven til kritisk teori har i ettertid skapt ringvirkninger over flere deler av det filosofiske landskapet, og dette kan merkes i en rekke filosofiske områder, for ikke å nevne kritisk teoris innflytelse på andre forskningsområder, som sosiologi og rettssosiologi.
Enkle fenomenale konsepter
Sensation and Phenomena
Hallucinations and Perceptual Content
Leder, Fenomenologi
«Fenomenologi» (fra gammelgresk, phainomenon, altså «det som fremtrer», og logos, som ofte oversettes med «læren om») regnes ofte som læren om fenomenene slik de fremtrer, før enhver fortolkning av deres natur eller ontologiske status. Edmund Husserl, som ofte regnes som grunnleggeren av fenomenologi, hevdet at vår bevissthet alltid er rettet mot noe, at en opplevelse alltid er av noe. Denne «rettetheten» kalte Husserl for intensjonalitet. Som fenomenologien ofte har påpekt, så fremtrer alltid fenomener «for noen». Så man kan like gjerne si at fenomenologien er opptatt av å undersøke opplevelser fra et førstepersons perspektiv. Som Maurice Merleau-Ponty sier i Phenomenologie de la Perception (1945), er en opplevelse alltid en opplevelse fra et ståsted. Når det er sagt har fenomenologien helt siden dens innføring vært opptatt av mulighetsbetingelsene for våre opplevelser, altså ikke bare en subjektiv undersøkelse av interne mentale tilstander, slik noen kritikere har hevdet. Heidegger for eksempel, fokuserte på de historiske og kulturelle betingelsene for intensjonalitet overhodet – for subjekter som oss, eller som han valgte å kalle det, for Dasein – og kalte sitt prosjekt i sitt tidlige hovedverk Sein und Zeit (1927), for «fundamentalontologi».
Group Possession of Evidence: A Study in Social Epistemology
Pluralisme, Leder
Verdenen vi lever i er kompleks, mange av problemene vi møter hver dag er svært mangefasetterte, både i samfunn, politikk, vitenskap, estetikk, matematikken og selv innen logikken. Pluralismen er et faktum. Hvordan skal vi finne fornuftige svar på vanskelige spørsmål, når selv våre mest grunnleggende intellektuelle prosedyrer gir tvetydige svar?