Sjanger: Artikkel
Hartmut Rosas akselerasjonsteori
Desire and Pleasure in Foucault’s The Will to Knowledge’s Conclusion: Towards a Queer Policy of Pleasures
The Plotinian One and Anaximander’s ‘Apeiron’: Reading the ‘Apeiron’ and Plotinus’ First Principle
Protagorean Relativism in the ‘Theatetus’ of Plato
Leder, Marx
Karl Marx (1818-1883) ble født i den tyske byen Trier og døde i London. Han studerte juss ved Universitetet i Berlin, men lente seg tidlig mot filosofi, særlig Hegel. Etter at han fullførte doktorgraden sin om Demokrits og Epiktets filosofi, fant han ikke en akademisk stilling på grunn av sine radiakale, liberale synspunkter. Marx begynte da å jobbe som journalist, og gjennom dette kom han nærme det fremvoksende, urbane proletariatet. Gjennom denne kontakten forlat han liberalismen, og utviklet han en ny filosofisk, politisk, og økonomisk, doktrine med Friedrich Engels. Resultet ble Marx’ hovedverk Kapitalen (1867-1883).
God as a Necessary Corollary of Aristotle’s Metaphysics
Aristotle’s Response to the Issue of Akrasia in Plato’s Protagoras
The Privation Theory of the Vices
Leder, Aristoteles
Aristoteles (384-322 f.Kr.) ble født i Stageira i kongeriket Makedonia, og reiste som ungdom til antikkens kulturelle hovedstad Athen for å studere filosofi ved Platons akademi. Fra å være hans elev, har Aristoteles i dag blitt kjent som en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi.