Relativisme, Leder

‘Relativisme’ betegner en gruppe syn som holder at for eksempel påstander, proposisjoner, epistemisk berettigelse, estetiske dommer eller moralsk verdi er relative til uventede forhold, som kulturell kontekst, historisk periode eller matematisk rammeverk.

Relativisme spenner vidt. Noen av synene er allment kjent som kontroversielle, særlig relativistiske syn om moral. Innenfor akademisk filosofi kan imidlertid debatten om relativisme være snevrere og motivert av en rekke tekniske spørsmål i for eksempel semantikk eller språkfilosofi.

I filosofihistorien har idéen røtter i antikken, kanskje mest kjent gjennom Protagoras, som hevdet at mennesket er alle tings målestokk. Nyere former for relativisme videreføres av filosofer som Rousseau, Diderot og Herder, og i vår tid hos blant annet Gilbert Harman og John MacFarlane.

I “Protagorean Relativism in the Theaetetus of Plato” diskuterer Sverre Hertzberg Platons behandling av relativisme i diskusjonen om kunnskap hentet fra dialogen Theaitetos. Hertzberg undersøker Protagoras’ relativisme i relasjon til Heraklits ontologi slik som i dialogen. Et kjent argument mot relativisme behandles, og en lesning hvorpå relativisme anklages for dialektisk selvrefutering blir diskutert.

Oda Davanger skriver i “The Plotinian One and Anaximander’s Apeiron: Reading the Apeiron in Plotinus’ First Principle” om forholdet mellom nyplatonikeren Plotin og førsokratikeren Anaximander. Hun argumenterer for at Plotins idé om verdens opphav, den Ene, muligens er inspirert av Anaximanders første prinsipp, Apeiron. Ved å vise til flere likheter mellom den Ene og Apeiron vurderer hun til hvilken grad vi bør tro Plotin var kjent med Anaximanders tekster.

Artikkelen “Desire and Pleasure in Foucault’s The Will to Knowledge’s Conclusion: Towards a Queer Policy of Pleasures” av Antoine Alario diskuterer Foucaults distinksjon mellom nytelse og begjær. Alario argumenterer for at det finnes en kritisk viktig distinksjon mellom disse to begrepene, til tross for at dette ikke har blitt grundig undersøkt, og at denne er nødvendig for å forstå Foucaults prosjekt om seksualitetens historie.

Hans Robin Solberg har intervjuet professor Herman Cappelen. I intervjuet diskuterer Cappelen relativisme om sannhet, samt sitt eget ikke-relativistiske syn. Dag August Schmedling Dramer anmelder essaysamlingen Background Practices av den nylig avdøde Hubert Dreyfus, og Carl Wegner Kornes omtaler den nylig utgitte Blackwell companion til den omstridte forfatteren og filosofen Ayn Rand. Denne utgavens mesterbrev er skrevet av Mathias Helseth og Eivor Mæland.

Videre finner du Karl Poppers toleranseparadoks i et utdrag fra den leksikryptisk encyclopedi, og postdoktor i kjernefysikk ved UiO Gry Tveten skriver om relativisme i morderne fysikk med vekt på Einsteins relativitetsteori som et innlegg i vår spalte, «I praksis».

 

God lesning!

Maren Kildahl Fjeld & Adrian Kristing Ommundsen

redaktører