Informasjon, Leder

PDF tilgjengelig

Vår tidsalder kalles for «Information Age» fordi den er knyttet til teknologi og digitalisering, men ikke minst fordi det finnes overveldende mye informasjon i en rekke forskjellige medier i vår moderne hverdag. Mengden informasjon skaper også konflikt når en skal avgjøre hva som stemmer mest overens med virkeligheten og hva som best representerer det som skal kommuniseres. På dette viset kan informasjon knyttes tett til sannhet og opplevelse, både med henblikk på «falsk» informasjon og på diskurser rundt subjektivitet/objektivitet-dikotomien. Imidlertid er informasjon noe som kan lagres, distribueres, tolkes og som kan ha høy verdi, men det er heller ikke en gjenstand på samme måte som andre artefakter som deler disse kjennetegnene. Muligens forstår filosofen begrepet «informasjon» på en annen måte enn ikke-filosofen. Hva kan filosofen bidra med i diskusjoner rundt forståelsen av begrepet, hva informasjon som konsept innebærer og hvilke konsekvenser det kan ha? I denne utgaven av Filosofisk supplement har flere forskere og filosofistudenter tatt for seg noen av spørsmålene, problematikkene og tematikkene knyttet til informasjon for å undersøke hvordan vi forstår, og kanskje hvordan vi bør forstå, begrepet «informasjon».

Martin Sætre gir i «Informasjon og proposisjon i lys av Wittgensteins Tractatus» en forklaring på hvordan begrepet «informasjon» kan forstås, altså enten i seg selv eller som for noen. Sætres tolkning av Wittgensteins syn på bilder og proposisjoner åpner dørene for en forståelse av informasjon som utfordrer ideen om at informasjon er distansert fra tolkning – Sætre distingverer det heller fra kunnskap.

I «Modelling Emotion on Perspectival Perception», argumenterer Mathias Helseth imot filosofen Julien Deonna som mener at måten vi plukker opp informasjon fra omgivelsene gjennom følelsene våre likner på persepsjon. Helseth argumenterer imot Deonnas idé om en referanseramme for følelsene og mener at hvis vi ikke kan gi mening til denne idéen, er Deonnas teori ute av stand til å redegjøre for hvordan vi kan kritisere emosjonelle erfaringer og blir tilsynelatende for subjektiv.

Dag August Schmedling Dramer tar i artikkelen «Informationism vs. Skillful Coping» et oppgjør med datamaskinanalogien som er innebygget i evolusjonspsykologien. Han tar opp fenomenologiske argumenter som viser at vi ikke behøver å referere til interne mentale eller fysiske prosesser for å handle i og oppleve verden, men at vi heller kan se på sinnets evolusjon på et mer generelt plan, der organismen og landskapet er tettere forbundet.

Filosofisk supplement, ved Dag Dramer og Martin Nyberg, har intervjuet Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO. Vetlesen drøfter blant annet kunnskap og informasjonsbegrepet i en digital tidsalder, Habermas’ teori om kommunikativ handling, samt kunstig intelligens, rasjonalisme og kroppslig kunnskap. Han svarer på spørsmål om forholdet mellom fakta, kunnskap og informasjon, spesielt med tanke på klimabenektelse.

Joachim Kvamme anmelder Estetikkens ekstreme fenomenologi av danske billedkunster og filosofi-entusiast Asger Jorn (1914–1973), som nylig ble oversatt til norsk. Selv om Kvamme mener at tankene ikke kommer sammen som en systematisk filosofi, syns han at verket, som tar for seg estetikk, metafysikk, kvantefysikk, kunst, banaliteter, og samfunn, likevel er verdt å få med seg.

I spalten Fra forskningsfronten diskuterer førsteamanuensis i filosofi Sebastian Watzl i teksten «How Does Information Flow Between Perception and Cognition» hvorvidt persepsjon, vår hovedkilde til informasjon, kan sies å bli påvirket av kognisjon slik at det vi vet, tenker og antar påvirker våre opplevelser av verden. Retninger som «embodied cognition» og persepsjonspsykologi blir vurdert sammen med oppmerksomhet (attention) som et fenomen med potensielt enorme implikasjoner for debatten.

Professor i sosiologi Cathrine Holst belyser, i spalten I praksis, problemer knyttet til et politisk «styre av de kunnige» med utgangspunkt i at all ekspert-viten er teknisk viten. Faren hun påpeker i «Hva er galt med ekspertstyre?» er at dersom ekspertene får for stor tillit vil deres tekniske viten flyte over i politisk beslutningsmakt.

Til sist kommer våre faste innslag: Utdrag fra den Leksikryptiske Encyclopedi, et reisebrev, to mesterbrev, og en quiz.

Informasjon er et bredt konsept og det blir derfor også et bredt tema i dette nummeret av Filosofisk supplement. Flere bidragsytere har diskutert begrepet på ulike måter og knyttet det opp mot forskjellige interessante tematikker. Dette tyder på begrepets tverrfaglige natur, og at det for mennesket er og fortsetter å være et viktig konsept der mye står på spill.

God lesning!

Oda K.S. Davanger & Dag August Schmedling Dramer

redaktører