Hva er hull?

Jeg holder et ark foran meg, og stikker en blyant gjennom det. Jeg har nettopp skapt et hull. Men hva er egentlig et hull? I denne artikkelen skal jeg utforske om det er mulig å gi en filosofisk teori om hull som lar seg forene med våre dagligdagse intuisjoner.

Er hull omtrent som tall eller farger? Neppe. Hvis hull, slik vi snakker om dem i dagligspråket, eksisterer, er de partikulære objekter med fysiske og temporale egenskaper. Hull skiller seg altså fra de objektene hvis eksistens vanligvis debatteres av metafysikere. Men hull skiller seg også fra andre partikulære objekter, i at de tilsynelatende ikke består av noen ting. For hva er et hull, hvis ikke nettopp fravær av materie?1

Et hull i en vegg

I møte med slike «immaterielle objekter», er det lett å favorisere ontologisk enkelhet, og hevde at det rett og slett ikke finnes hull. «Hull» er intet mer enn et nyttig begrep, som blant annet inntrer i kausale forklaringer. Som svar på et spørsmål som «hvordan rømte marsvinet?» kan vi svare «det var et hull i buret», men at vi benytter oss av et konsept i dagligtale, behøver ikke bety at det refererer til noe som har en objektiv virkelighet. Så hva mener vi egentlig når vi sier at et objekt har et hull, eller at noe er et hull? Kanskje vi snakker om noe sånt som en fysisk prosess, eller egenskap vet et objekt, på samme måte som når vi sier at et objekt er (har blitt) skadet? Om arket foran meg kan jeg si noe sånt som at «dette arket er perforert et visst antall ganger». Her peker imidlertid David og Stephanie Lewis, som i 1970 skrev en artikkel om hull, på et problem (Lewis & Lewis 1970): Hva om noen sier «det er like mange hull i ditt ark som i mitt», hva kan jeg svare? Jo, at enten er begge arkene enkelt perforert, eller dobbelt perforert, eller trippelt perforert, og så videre. Altså, de er likt perforert. Men hva om de så sier: «det er like mange hull i arket som det er trær ute på tunet»? Den er mer vrien; Lewis ser seg nødt til å medgi at det finnes hull, men det behøver ikke bety at hull er immaterielle objekter.2

Dersom vi aksepterer at det finnes hull, har vi minst to alternativer. Vi kan hoppe uti det og hevde at, jo, hull er en eller annen form for immaterielle objekter, som er helt i samsvar med våre dagligdagse intuisjoner. Dersom vi fortsatt er skeptiske til immaterielle objekter, kan vi hevde at hull er bestanddeler av vanlige partikulære objekter. Dette sikrer oss ontologisk enkelhet, men viser seg å være vanskelig å forene med våre dagligdagse intuisjoner om hull. I en artikkel fra 2007, betegner Kristie Miller de to nevnte alternativene som henholdsvis inflasjonistiske og deflasjonistiske teorier (Miller 2007).3 Dersom hull er ekvivalent med overflaten på objektet det inntrer i (en vanlig deflasjonistisk posisjon) blir vi for eksempel nødt til å si at et hull i en ost er laget av ost. Er dette stikk i strid med våre dagligdagse intuisjoner om hull? For å være helt ærlig er jeg usikker.

Av de to forutgående alternativene, er det imidlertid det første som fører med seg flest problemer, og det har heller ikke vært mange som har forsøkt å gi en teori som inneholder immaterielle objekter. Et unntak er Roberto Casati og Achille Varzi, som i boka Holes and other superficialities argumenterer for at hull er immaterielle objekter. Spørsmålet om hvorvidt vi kan forene våre dagligdagse intuisjoner om hull med en filosofisk teori, virker å være avhengig av hvorvidt det er mulig å gi en redegjørelse for muligheten for slike objekter.

En av årsakene til at den deflasjonistiske tilnærmingen er populær, kan være at det er vanskelig å finne klare kriterier for hvordan man kan identifisere et hull. Hvis hull bare er fravær av materie, som attpåtil utelukkende opptrer sammen med vanlige objekter (et hull opptrer aldri alene!), er det kort vei til å hevde at hull ikke er noe mer enn bestanddeler av objekter. En mulig løsning er at hull er områder av tidsrommet. Både Miller, og Casati og Varzi, diskuterer denne muligheten (Miller 2007:354), men begge kommer frem til at denne løsningen er uholdbar.

Det filosofiske spørsmålet om hull er interessant, fordi det i større grad enn hva gjelder andre ontologiske spørsmål, virker å være konsensus om at mange av våre dagligdagse intuisjoner er feil, og uforenelige med metafysisk teori. Det er også slik Lewis og Lewis vinkler sin artikkel fra 1970, som ender med en diskusjon om forholdet mellom ontologisk enkelhet og samsvar med intuisjoner. Artikkelen, som er konstruert som en dialog, ender med følgende sitat fra en av samtalepartnerne (Lewis & Lewis 1970:212):

My theories can earn credence by their clarity and economy; and if they disagree a little with common opinion, then common opinion may be corrected even by a philosopher.

 

Litteratur:

Lewis, D. og Lewis, S. 1970, «Holes», Australasian Journal of Philosophy, 48:2, 206-212.

Miller, K. 2007, «Immaterial Beings», The Monist, Vol. 9 No. 3, 349-371.

Noter

[1] Med «materie» mener jeg det som finnes i et fysikalistisk ontologi, og som vanlige, fysiske objekter består av.

[2] Lewis’ posisjon, i den grad han tar et standpunkt, kan betegnes som «deflasjonistisk» i terminologien til Miller.

[3] Selv argumenterer Miller for en mellomposisjon, og hevder at det ikke behøves noen egen metafysikk for hull. Miller hevder at det i følge partikkelfysikk ikke er noen grunnleggende forskjell på et område av tidsrommet som inneholder et vanlig materielt objekt, og et område som inneholder et hull, siden det ikke finnes genuint tomt rom. Dette kan imidlertid ikke forklare den plausible tanken om at selv mulige verdener der det finnes virkelig tomt rom også kan inneholde hull.

1 Comment

  1. https://filosofisksupplement.no/hull/

    Interessant artikkel. Den trigget noen hastige tanker, som jeg tenkte jeg kunne dele. La meg først bemerket at ikke har fagbakgrunn i filosofi (bortsett fra ExPhil for snart 30 år siden).

    Jeg savner at artiklen plasserer “hull” i en kategori av tilsvarende ting. For meg faller “hull” intuitivt inn i kategorien “egenskap ved et fysisk object”, på linje med andre typer egenskaper som “fordypning”, “kant”, “riss”, “kløft”, “tagg”, “sprekk”, “spalte”, “forhøyning”, osv osv..

    Det forekommer meg at vi kan diskutere tingene over på nogenlunde samme måte som “hull”, altså er ikke “hull” noe særegent – det er bare et eksempel av mange egenskaper ved objekter som vi mennesker har valgt å definere, fordi det er nyttig.

    Jeg ser heller ikke det store problemet å gi en rimelig god definisjon av hva et hull er: “Et hull (i et fysisk objekt) er fravær av fysisk materiale i objektet, som gjør det mulig for et annet objekt å passere gjennom objektet.”

    Tilsvarende definisjoner kan gis for andre egenskaper ved objekter, som f.eks. “kant”, “riss”, “spalte”, “fordypning”, “forhøyning” osv.

    Et sentralt premiss i artiklen synes å være at forfatteren betrakter et hull som bestående av “ingenting”. Dette blir for meg feil, fordi “hull” forutsetter et fysisk objekt, på samme måte som “kant” forutsetter et fysisk objekt. Begge deler (hull, kant) er egenskaper ved fysiske objektet.

    At “kant” (eller f.eks. “forhøyning”) tilsynelatende består av noe fysisk, mens “hull” ikke gjør det – blir en feilslutning etter min mening: Begge deler uttrykker et aspekt ved en fysisk ting; mens de ikke er fysiske ting “i seg selv.”

    Bjørnar


Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Comment *
Name *
Email *
Website