Mooreanske argumenter og metaetikk

—Bilde: Das Almosen, Ary Johannes Lamme—

Introduksjon

I 1939 holdt G. E. Moore et foredrag der han presenterte et av den moderne filosofihistoriens mest beryktede argumenter. Moores argument blir ofte tatt for å være et vågalt svar til skeptisisme omkring eksistensen av den ytre verden, av den typen som fremmes av kartesianske skeptikere. Denne typen skeptisisme er blant annet forsvart i det såkalte drømmeargumentet, som stammer fra Descartes, men finnes i ulike varianter. En enkel versjon går slik:

1 Hvis jeg ikke vet at jeg ikke drømmer, så vet jeg ikke at jeg sitter her nå.
2 Jeg vet ikke at jeg ikke drømmer.
3 Jeg vet ikke at jeg sitter her nå. (Fra 1. og 2. ved modus ponens.)

Denne typen argumenter for skeptisisme om den ytre verden fungerer slik at vi potensielt kan være i en tilstand som ugyldiggjør alle ting vi tror vi vet om den ytre verden, der «den ytre verden» er, litt forenklet, alt som ikke er våre egne mentale størrelser, som tanker, sanseintrykk/kvalia osv. Moores angrep på denne typen argumentasjon gikk omtrent slik:

Moore sier: «Her er en hånd» – Moore vinker med høyrehånden sin. «Her er en annen hånd» – Moore vinker med venstrehånden sin. «Hendene mine er objekter i den ytre verden. Altså finnes det to objekter i den ytre verden. Altså finnes den ytre verden.» (Moore 1939, «Proof of an external world», løst parafrasert)

Med det mente Moore å vise at den ytre verden finnes. Hvorvidt Moore faktisk mente argumentet sitt som et svar til skeptikeren eller ikke – og hvor vellykket det i så fall var – er omdiskutert1, men jeg skal ikke bry meg med akkurat det her. I denne teksten er mitt mål dette: Å utforske på hvilken måte Moores argument, som tradisjonelt har blitt diskutert innen epistemologien, kan være relevant for metaetikk. For å foregripe: Jeg tror Moores argument kan gi oss to distinkte ting innen metaetikk:

  1. Et viktig argument mot moralsk feilteori (error-theory på engelsk)
  2. En alternativ, og kanskje bedre, måte å forstå moteksempler mot blant annet metaetisk subjektivisme på.

Under vil jeg diskutere 1., 2. får eventuelt vente til et fremtidig blogginnlegg.

Mooreanske argumenters struktur

En måte å forstå Moores argument på er som følger. Vi starter med en tese som vi har lyst til å motbevise. Ta for eksempel skeptisisme, i form av tesen om at den ytre verden ikke eksisterer. Så forsøker vi å finne noe vi er veldig sikre på, noe som vi er så sikre på at vi vil være tilbøyelige til å si at vi vet at det er sant, men som vi tror kommer til å være konflikt med tesen vi ønsker å motbevise. Det at jeg har hender er noe jeg er veldig sikker på, sikker nok til å være tilbøyelig til å si at jeg vet det. Vi kaller dette vi er sikre på for vårt «mooreanske premiss». Så gjenstår det bare å finne et premiss som vil gjøre denne konflikten eksplisitt, altså et bropremiss. I dette tilfellet blir det «hvis den ytre verden ikke finnes, har jeg ikke hender», eller tilsvarende. Det vi ender opp med er altså følgende struktur:

1 Den ytre verden finnes ikke. (Skeptisisme – tesen som skal motbevises)
2 Jeg har hender. (Mooreansk premiss)
3 Hvis den ytre verden ikke finnes har jeg ikke hender. (Bropremiss)

Disse tre påstandene utgjør et logisk uforenelig sett. De kan altså ikke alle være sanne på samme tid – en av dem må forkastes. Det mooreanske premisset virker trygt – ettersom vi valgte det nettopp fordi vi var så sikre på det at vi ville være tilbøyelige til å si at vi vet det, og dermed er det rimelig å holde på det. Bropremisset er ment å være ukontroversielt og vanskelig å benekte. Derfor ender tesen vi ønsker å motbevise, altså at den ytre verden ikke finnes, opp med å være det vi lettest kan forkaste. Denne måten å fremstille argumentet på vektlegger at vi har en situasjon der vi veier styrken av premissene mot hverandre, og i hovedsak er det det mooreanske premisset som veies opp mot tesen som skal motbevises. Spørsmålet blir derfor: Hvilket premiss har du sterkest grunner til å holde fast ved?

Det er kanskje lett å tenke seg at denne måten å argumentere på er problematisk. Man kunne tenke: «Hvis vi antar at den ytre verden ikke finnes, så impliserer jo det at hender ikke finnes, så da er det rart å insistere på det mooreanske premisset». En annen måte å se argumentets struktur på viser at dette er en misforståelse. Det går nemlig an å forstå det som skjer i argumentet som et reductio ad absurdum-argument, og da blir dialektikken slik: Vi starter med ting vi vet, og setter det opp som premisser, altså det mooreanske premisset og bropremisset. Et reductio i logikk er en ganske grunnleggende slutningsform som lar deg finne ytterligere ting som er implisert av premissene du allerede har, ved å teste om en gitt antagelse vil resultere i en motsigelse sammen med premissene. Siden vi nå har våre to premisser klare kan vi innføre tesen vi ønsker å motbevise som en antagelse. Deretter forsøker vi å utlede en motsigelse, og hvis vi klarer det, kan vi konkludere med at tesen vi ønsket å motbevise er usann. Her er det satt opp steg for steg:

P1 Jeg har hender2
P2 Hvis den ytre verden ikke finnes har jeg ikke hender
1 Den ytre verden finnes ikke (Antagelse for reductio)
2 Jeg har ikke hender (Fra P2 og 1. Modus ponens)
3 Jeg har hender (Fra P1)
4 Den ytre verden finnes (Fra 1.–3. Reductio)

Her ser vi at ved å legge til antakelsen om at den ytre verden ikke finnes, så kan vi utlede en selvmotsigelse fra de to første premissene.

De to ulike måtene å sette opp argumentet på belyser to dialektiske roller argumentet kan ha. Mens å sette opp argumentet som et inkonsistent sett gjør det tydelig at det er en vekting av påstander mot hverandre på gang, viser reductio-oppsettet tydelig at dette er en gyldig måte å argumentere på, til tross for at det kan virke litt merkelig ved første øyekast.

Argumenter som har denne strukturen, med et mooreansk premiss, et bropremiss og en tese som skal motbevises, er det jeg kaller mooreanske argumenter. Nå skal vi se hvordan slike argumenter kan være nyttige innen metaetikk.

Mooreanske argumenter og feilteori

Moralsk feilteori er en metaetisk tese som sier at vi tar systematisk feil om moralske påstander. Det finnes flere typer moralsk feilteori, men for enkelhets skyld skal vi nå bare bry oss om den som sier at vi tar systematisk feil fordi det ikke finnes noen slike ting som «moralske fakta». «Det er galt å torturere babyer», er for eksempel en usann påstand ifølge denne teorien. Teorien er relativt upopulær, men den og lignende teorier har vært viktige og innflytelsesrike lenge (tenk nihilisme).3 Og i likhet med tesen om at den ytre verden ikke eksisterer, så gjør ikke det at den er upopulær den mindre verdt å opponere mot. Moralsk feilteori har også det til felles med tesen om at den ytre verden ikke eksisterer at det er en tese som går veldig sterkt imot mange av våre «common sense»-oppfatninger. Det er dermed en tese som kan synes å være et godt mål for mooreanske argumenter.

Flere filosofer har brukt ting man kan tolke som mooreanske argumenter som ammunisjon mot moralsk feilteori. Jonas Olson diskuterer følgende argument (i min parafrase):

1 Det finnes ingen moralske fakta. (Feileori – tesen som skal motbevises)
2 Det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld. (Mooreansk premiss)
3 Hvis det ikke finnes moralske fakta, så er det ikke et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld. (Bropremiss)

Vi kan selvfølgelig også sette det opp som reductio:

P1 Det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld.
P2 Hvis det ikke finnes moralske fakta, så er det ikke et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld.
1 Det finnes ingen moralske fakta. (Antagelse for reductio)
2 Det er ikke et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld. (Fra P2 og 1. Modus ponens)
3 Det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld. (Fra P1.)
4 Det finnes moralske fakta. (Fra 1.–3. Reductio)

Vi kan se at det mooreanske argumentet mot feilteori har akkurat samme struktur som Moores opprinnelige «hånd»-argument.

Hvor sterkt er dette argumentet? For å få en bedre følelse av dette er det nyttig å se nærmere på argumentet satt opp som et inkonsistent sett. Vi har altså tesen vår, moralsk feilteori, satt opp mot det mooreanske premisset og bropremisset. Hvilken påstand bør benektes? For å komme videre med dette spørsmålet må vi se litt nærmere på hva slags grunner vi har for å tro på de forskjellige påstandene. Grunnene til å tro på moralsk feilteori er stort sett bare filosofiske argumenter på et høyt abstraksjonsnivå. Her er en grovt forenklet versjon av det vanligste argumentet for feilteori:

P1 Moralske fakta er størrelser av en metafysisk avvikende sort.
P2 Størrelser av en metafysisk avvikende sort finnes ikke.
K Moralske fakta finnes ikke.

Hvis vi setter opp det inkonsistente settet igjen, men nå erstatter tesen «det finnes ingen moralske fakta», med de to premissene i argumentet som utgjør grunnen til å tro på tesen får vi følgende sett:

1 Moralske fakta er størrelser av en metafysisk avvikende sort.
2 Størrelser av en metafysisk avvikende sort finnes ikke.
3 Det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld.
4 Hvis det ikke finnes moralske fakta, så er det ikke et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld.

Hvilken påstand er nå lettest å benekte? Hvis det er enten 1. eller 2., så faller moralsk feilteori. Det går selvfølgelig også an å fortsette utpakkingen og se videre på hvilke grunner man har til å tro på 1. og 2., hvis ikke saken er klar allerede her. Men vi må også gå videre i den andre retningen, og pakke ut grunnene til å tro på vårt mooreanske premiss, 3. Og her finner vi den viktigste innvendingen mot mooreanske argumenter mot feilteori.

Hvor sterkt er det mooreanske premisset?

Hvorfor tror vi på premiss 3., at det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld? Når man blir stilt dette spørsmålet vil man kanskje forsøke å føre et filosofisk etisk argument, der det argumenteres fra mer overordnede etiske prinsipper til denne konklusjonen. Det er selvfølgelig legitimt, og en kunne da utvide det inkonsistente settet vårt ytterligere ved å legge inn premissene fra dette argumentet og måle dem opp mot de andre. Men det er noe litt spesielt med det mooreanske premisset vårt, nemlig det at det virker selvinnlysende, tilnærmet umulig å benekte. Vi tror det så sterkt, og vi tror det så umiddelbart, at det ikke virker som om vi tror det på grunn av de filosofiske argumentene vi kunne konstruert for det. Det kan tvert imot virke som om det ville være mer sannsynlig at det ville figurert som et premiss for eventuelle overordnede etiske premisser og teorier. Det virker med andre ord som om den viktigste grunnen til at vi tror dette, er at vi umiddelbart føler at det er sant. Med andre ord er det noe vi kan tenke på som gitt av vår intuisjon.

Mange oppfatninger vi har virker som om de er gitt av intuisjon på denne måten. For eksempel oppfatningen vår om at en og samme ting ikke kan være rød over hele og blå over hele på samme tid. Vi trenger ikke gjøre annet enn å tenke på det, eller kanskje forestille oss det, for å bli overbevist om dets sannhet. Og slik kan det virke som om det er med påstanden «det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld». Vi kan altså si at den beste grunnen vår til å tro på påstand 3., er at det er en sterk intuitiv oppfatning. Men dette er det mulig å pakke ut til:

P1 «Det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld» er en sterk intuitiv oppfatning om moralske fakta.
P2 Våre sterke intuitive oppfatninger om moralske fakta er sanne.
K Det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld

Vi kan sette dette inn i det inkonsistente settet vårt:

1 Moralske fakta er størrelser av en metafysisk avvikende sort.
2 Størrelser av en metafysisk avvikende sort finnes ikke.
3 Hvis det ikke finnes moralske fakta, så er det ikke et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld.
4 «Det er et faktum at det er galt å torturere barn for moroskyld» er en sterk intuitiv oppfatning om moralske fakta.
5 Våre sterke intuitive oppfatninger om moralske fakta er sanne.

Nå er det mindre klart hvilken påstand man bør benekte, for det er høyst mulig å tvile på 5. Stalemate?

Konklusjon

Det er mye mer å si om det mooreanske argumentet mot feilteori, og vi har bare så vidt begynt å se hvordan dialektikken utfolder seg. Likevel stopper jeg her for denne gang og lar leseren få fundere videre på hvordan diskusjonen bør fortsette. Det finnes et veldig spennende argument som kanskje gir oss god grunn til å tvile på 5., men dette må også bli mat for et fremtidig innlegg.

Jeg håper jeg med dette har vist at mooreanske argumenter er et spennende emne å jobbe med, også innen metaetikk, selv om vi bare så vidt har undersøkt det mest grunnleggende. Hold øynene åpne for flere innlegg om mooreanske argumenter og metaetikk her på filosofisksupplement.no!

Noter:

[1] Se for eksempel Baldwin (2004).

[2] For dem som er forvirret over alle innrykkene er dette systemet jeg bruker: Alle påstandene uten innrykk er enten premisser, lemmaer eller konklusjoner. Hvis argumentet er velformet («sound») skal altså ingen av påstandene på dette nivået være usanne. Ett innrykk betyr at vi har antatt noe som et steg i et resonnement. Vi har altså beveget oss vekk fra nivået der påstanden må være sann for at argumentet skal gå gjennom. Ytterligere innrykk viser at påstandene er en del av det som følger dersom vi holder påstanden på nivået over for sann. Altså: «Jeg har ikke hender» er sann dersom antagelsen «Den ytre verden finnes ikke» er sann, men den er usann dersom argumentet er velformet.

[3] Er du interessert i feilteori kan jeg anbefale «Moral Error Theory: History, Critique, Defence» av Jonas Olson (2014).

Litteratur:

Olson, J. 2014. Moral Error Theory: History, Critique, Defence, Oxford University Press.

Moore, G.E. 1939. «Proof of an External World», i Proceedings of the British Academy, 25, 273–300.

Baldwin, T. 2004, «George Edward Moore», i The Stanford Encyclopedia of Philosophy, Summer 2010

Edition, Zalta, E.N. (red.). Tilgjengelig fra: http://plato.stanford.edu/archives/sum2010/entries/moore/.

No comment yet, add your voice below!


Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Comment *
Name *
Email *
Website