Forside – Filosofisk supplement

Filosofisk supplement (stiftet i 2005) er et studentdrevet fagtidsskrift tilknyttet filosofiprogrammet ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo (UiO). Tidsskriftet har som mål å være en kanal for formidling av filosofi og bidra til filosofisk diskusjon både ved og utenfor universitetet. Vi utgir fire utgaver i året og har et opplag på 250. I tillegg arrangerer vi Filosofisk fredagsseminar og Filosofisk debatt, og slippfest for hver utgivelse. Vi søker alltids nye medlemmer!

Kontakt: Tekstlige bidrag skal sendes til bidrag[at]filosofisksupplement[dot]no mens andre henvendelser skal sendes til redaksjon[at]filosofisksupplement[dot]no.

Informasjon om løssalg og abonnement foreligger her — bestill abonnement her, eller foreta enkeltkjøp her! Kjøp i løssalg koster 65 kr, men flere tilbud er også tilgjengelige.

Aktuell utlysning Siste utgaver Neste arrangement

“Hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?” (#4/2020)

Ute nå: Hegel og hans arv

(Illustrasjon av Ruben Aas Arvesen) Dobbeltnummeret "Hegel og hans arv" (#1–2/2021) er nå sendt til trykk, og sendes ut til abonnenter og bidragsytere innen kort tid. Utgaven, som teller 186 sider totalt og består av over 100 000 ord, er den lengste Filosofisk supplement noensinne har publisert. Artiklene er skrevet på både norsk, engelsk og…

Intervju med Arne Johan Vetlesen: Hegels aktualitet

(Portrett av Colin Bojer)

Utlysning – Følelser (#03/2021)

(Maleri: Caravaggio Concerto di giovani 1595) (English below.) Skyld, skam, glede, tristhet, kjærlighet, redsel, sinne. Følelsene kommer i mange forskjellige former. Men hva innebærer det egentlig å føle noe, og hvordan kan et overskudd eller en mangel på følelser påvirke oss, positivt som negativt? I hvilke sammenhenger er spesifikke følelser berettigede, nødvendige eller til og…

Stoisk latter: Eit forsøk på å vise at humor kan vere ein nyttig stoisk reiskap

(Illustrasjon: Giuseppe Porta 1540) I denne teksten prøver eg å vise at stoisk praksis kan utvidast med humor. Stoisismen har som mål å frigjere oss frå makta til uvesentlege ting som rikdom og ære, frå dominerande negative kjensler og frå ønsket om å kontrollere det som ikkje er opp til oss. Min hypotese er at…

Ute nå: Hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?

Neste nummer av Filosofisk supplement er i skrivende stund på vei til trykken og vil bli sendt ut til abonnenter i løpet av kort tid. Innhold Leder HVORFOR BØR KVINNELIGE TENKERE INKLUDERESI DEN FILOSOFISKE KANON?Fredrik Nilsen THE GENDER IMBALANCE IN ETHICS: POSSIBLE CAUSES AND THE PLAUSIBILITY OF INJUSTICEBendik Berntsen-Øybø AVERSION TO REASON: WHERE ARE THE WOMEN OF…

Hvorfor bør kvinnelige tenkere inkluderes i den filosofiske kanon?

(Illustrasjon: Susanne Fernløf Arntzen) Kvinnelige tenkere har tradisjonelt blitt ignorert i fremstillinger av filosofiens historie. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot denne diskriminerende praksisen og drøfter de tre mest sentrale grunnene jeg mener finnes for at det er viktig å endre den. For det første vil en inkludering av kvinnelige tenkere i den filosofiske…

Intervju med Ingvild Torsen: om kvinner og kanon

(Portrett av Erik Løvhaugen) Ingvild Torsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i filosofi fra Boston University, med en avhandling om Martin Heideggers kunstfilosofi, og er cand.philol. fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet ved Florida International University og Marquette University. Torsen arbeider primært med Heidegger og estetikk,…

The Trivigno-Syse Debate Two Years On: Who Is the Happy Warrior?

(Image: A section from the Bayeux Tapestry. Source: Wikimedia..) [T]here must be arms, for the members of a community have need of them, and in their own hands, too, in order to maintain authority both against disobedient subjects and against external assailants.Aristotle, Politics VII.8, 1328b7–10. It has been said that time is a strange dimension,…

Aristoteles’ tolkning av de første filosofene

Aristoteles er vår hovedkilde til de første filosofene, de vi kaller «førsokratikere», og var i to tusen år en ubestridt autoritet på vår forståelse av disse tenkerne. Han grunnla tanken om at de første filosofene var rene materialister, på intellektuell søken etter urstoffet. Men i løpet av det siste århundret har det blitt rettet tungt…

Har ikke dyret et ansikt?

Hva ser vi når vi møter blikket til et annet levende vesen? Et moralsk subjekt med krav på omsorg, eller et manipulerbart objekt vi kan behandle etter eget forgodtbefinnende? I det følgende drøftes ulike måter å møte mer-enn-menneskelige vesener.[1] I. Vestlig filosofi har gjennom århundrer vært karakterisert av en hyperseparasjon mellom mennesket og den naturlige…

Vi søker tekster til “Hegel og hans arv” (#1/2021)

_______Illustrasjon: Sindre Brennhagen.______ I 2020 markeres 250-årsjubileet for G.W.F. Hegels fødsel. Om det skulle være med positivt eller negativt fortegn, omtales den tyske filosofen stadig som den mest toneangivende tenkeren siden Immanuel Kant. Der noen i Hegels verker ser en fornyer, en frihetstenker, og fullbyrderen av det siste omfattende filosofiske system, ser andre kun intetsigende…

In accordance with nature: An interview with Gregory B. Sadler

---------------Portrait: Erik Løvhaugen----------------- Greg Sadler holds a PhD in philosophy from Southern Illinois University, and was a Faculty Fellow at the University of Notre Dame University’s Earsmus Institute, where he studied under Alasdair Macintyre. Since then, he has taught philosophy and religion at several different institutions in the United States. He is also the editor…