Forfatter: Tomas Midttun Tobiassen

Boken «Eksisterer Gud?» eksisterer ikke

PDF tilgjengelig

Kritikk av Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og mot, Atle Ottesen Søvik & Bjørn Are Davidsen (OSLO: Cappelen Damm 2013).

Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen har levert en klar og systematisk gjennomgang av argumenter for, men ikke mot, Guds eksistens. Boken kommer dessverre til kort som akademisk fagtekst, men kan fungere godt som en inngangsport til de vanskelige og interessante spørsmålene om Guds eksistens.

Les mer

On the Problem of Consciousness and the Nature of Philosophy: An interview with David Chalmers

PDF tilgjengelig

David Chalmers is one of the most prolific and influential philosophers of our time1. He is also one of relatively few contemporary (analytic) philosophers well-known outside the philosophical community, in particular within the sciences of mind. His broad influence and authority was demonstrated by the fact that when he visited Oslo this August, he engaged in an hour-long conversation with scientists about foundational issues in the sciences of mind.2 Chalmers has contributed to raise classical debates about the mind – such as the debate of dualism and monism – from their status as quaint scholastic exercises to questions that even contemporary empirical scientists cannot avoid. All the same, he has been very keen to stress that consciousness is not merely mysterious or inexplicable; his aim is to give a theory of consciousness, in interdisciplinary fashion.

Les mer

Menn og abort

17. mars falt dommen i en bisarr sak for Sør-Trøndelag tingrett: En mann er dømt til seks års fengsel for å ha fremtvunget abort hos ekskjæresten mot hennes vilje. Hans ønske om å ikke bli far var så sterkt at han blandet abortmiddel i kvinnens smoothie.

Saken reiser flere vanskelige juridisk-filosofiske spørsmål. Ett er om det ved tiltale og straffeutmåling skal tillegges selvstendig betydning at et svangerskap – i en eller annen forstand et potensielt liv – ble avsluttet. I lys av mannens motstand mot å bli far, aktualiseres også spørsmålet om menn bør ha en viss juridisk rolle i beslutningen av om det skal aborteres – i dag har de ingen. Her vil jeg diskutere det siste spørsmålet.

Les mer

Svar til Masvies «Immaterielle mennesker»

Debatten om menneskets natur er gammel, og finner fra tid til annen veien fra sin lite registrerte tilværelse i filosofiske fagtidsskrifter og inn i mer populære fora1. På Minervanett 6. august argumenterer Andreas Masvie for at visse «aspekter» ved mennesket er immaterielle, noe han mener å kunne føre et «logisk bevis» for. Vi vet ikke helt hva Masvie mener med «logisk bevis» ettersom argument hans har ikke-logiske premisser. Argumentet har rett nok en logisk gyldig form, i den forstand at konklusjonen følger dersom premissene er sanne, men det bør jo ethvert argument ha. For oss fremstår det som at Masvie bare har presentert et helt vanlig argument. Spørsmålet er da om premissene faktisk er sanne. Det har vi ikke funnet noen grunn til å tro.

Les mer

Mye retorikk, lite logikk: Svar til Masvie og Ellingsens «Sammensurium av tankefeil»

Andreas Masvie gikk hardt ut i sin første kronikk, der han hevdet å «bevise» at mennesket har «immaterielle aspekter». Han sparer heller ikke på kruttet i sitt tilsvar til vår kritikk (i forkortet versjon her), hvor han har fått støtte fra Sivert Ellingsen. Man kan undre seg over om det er polemikk eller interesse for argumentene som ligger til grunn for disse tekstene; selv går de to forfatterne langt i å antyde at vårt tilsvar var motivert av at vi ikke «liker» Masvies konklusjon og derfor «ikke har lyst til å forstå» argumentene som ledet til den.

Uten å følge opp sporet med å fokusere på personlige hensikter, kan vi godt avsløre at ingen av oss er sikre på at konklusjonen er usann. Masvie og Ellingsen overser åpenbart at vi ikke på noe tidspunkt angriper påstanden at mennesket er noe «immaterielt». Det vi angriper, er premissene Masvie forsøker å utlede den fra. Faktisk «liker» vi konklusjonen i den forstand at vi skulle ønske den var sann. Ønsketenkning holder imidlertid ikke; desto viktigere var det for oss å undersøke argumentene. Det vil vi også gjøre her, og avstår altså fra å spekulere i Masvie og Ellingsens motivasjoner for sitt krasse motsvar.

Les mer

Tidsreisers metafysikk

Tidsreiser finner man i både litteratur og film.1 Variantene er mange: Helten som oppdager at en yngre versjon av sin mor er forelsket i ham («Tilbake til fremtiden»), helten som kaster stein i hodet på seg selv («Harry Potter og fangen fra Azkabahn») og helten som ender med å bli far til han som sendte ham tilbake i tid («Terminator») er blant de mange scenarioene som forutsetter tidsreise. Men bak alle tidsreiser i film og litteratur skjuler det seg et metafysisk spørsmål: Er tidsreiser mulig og i så fall, under hvilke betingelser? Dette blogginnlegget forsøker å si noe, men langt fra alt, om dette spørsmålet. En senere bloggpost vil ta for seg betydningen av disse metafysiske betraktningene på verkenes estetikk.

Les mer