Forfatter: Sverre Hertzberg

An Interview with Karen M. Nielsen

PDF tilgjengelig

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Karen Margrethe Nielsen is an Associate Professor in the Faculty of Philosophy and a Tutorial Fellow of Somerville College, Oxford. She received her PhD in 2006 at Cornell University with a dissertation on Aristotle’s theory of decision, supervised by Terry Irvin. Since then, she has published extensively on Aristotle, focusing especially on his ethical works. The topics of her research range from the role of principles in Aristotle’s ethics, to the reception history of the Nicomachean Ethics. In 2015, Karen Margrethe co-edited (together with Devin Henry) a volume entitled Bridging the Gap between Aristotle’s Science and Ethics, a collection of papers that explore to what extent Aristotle deploys scientific concepts and methods in his ethical works. I met Karen Margrethe at Somerville College Oxford to have a conversation on Aristotle’s ethics, touching upon topic such as Aristotle’s relevance today, the relation between practical wisdom and other forms of knowledge and his conception of vice.

Les mer

Leder, Aristoteles

PDF tilgjengelig

Aristoteles (384-322 f.Kr.) ble født i Stageira i kongeriket Makedonia, og reiste som ungdom til antikkens kulturelle hovedstad Athen for å studere filosofi ved Platons akademi. Fra å være hans elev, har Aristoteles i dag blitt kjent som en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi.

Les mer

Leder, Fenomenologi

PDF tilgjengelig

«Fenomenologi» (fra gammelgresk, phainomenon, altså «det som fremtrer», og logos, som ofte oversettes med «læren om») regnes ofte som læren om fenomenene slik de fremtrer, før enhver fortolkning av deres natur eller ontologiske status. Edmund Husserl, som ofte regnes som grunnleggeren av fenomenologi, hevdet at vår bevissthet alltid er rettet mot noe, at en opplevelse alltid er av noe. Denne «rettetheten» kalte Husserl for intensjonalitet. Som fenomenologien ofte har påpekt, så fremtrer alltid fenomener «for noen». Så man kan like gjerne si at fenomenologien er opptatt av å undersøke opplevelser fra et førstepersons perspektiv. Som Maurice Merleau-Ponty sier i Phenomenologie de la Perception (1945), er en opplevelse alltid en opplevelse fra et ståsted. Når det er sagt har fenomenologien helt siden dens innføring vært opptatt av mulighetsbetingelsene for våre opplevelser, altså ikke bare en subjektiv undersøkelse av interne mentale tilstander, slik noen kritikere har hevdet. Heidegger for eksempel, fokuserte på de historiske og kulturelle betingelsene for intensjonalitet overhodet – for subjekter som oss, eller som han valgte å kalle det, for Dasein – og kalte sitt prosjekt i sitt tidlige hovedverk Sein und Zeit (1927), for «fundamentalontologi».

Les mer