Forfatter: Sivert Thomas Ellingsen

Et intervju med Atle Ottesen Søvik

PDF tilgjengelig

Teolog og religionsfilosof Atle Ottesen Søvik er professor ved Menighetsfakultetet, og har særlig blitt kjent for sitt forsvar av kristendommens rasjonelle forsvarlighet. I dette intervjuet, som vi gjorde med ham på filosofifestivalen På kanten i Kragerø, legger han blant annet ut om sin utradisjonelle løsning på det tradisjonelle spørsmålet om fri vilje og hvordan vi skal forstå bevissthetens plass i verden.

Les mer

(Hvorfor) er det galt å krenke?

«Krenke» er ett av begrepene som har definert første halvdel av 2015. Ja, begrepet er i det siste blitt brukt så ofte og så frimodig at det har stått i fare for å miste all mening. Uklart er også krenkelsesbegrepets moralske relevans. I den nye karikaturstriden som oppstod etter Charlie Hebdo-angrepet, hørte man for eksempel ofte at man ikke burde trykke Muhammed-tegninger fordi muslimer oppfatter dette som krenkende. Noen av disse argumentene var nok pragmatiske, og gikk kun på at slike provokasjoner er en trussel mot fred og stabilitet; men andre virket prinsipielle, og lot til å hvile på et premiss om at det er iboende galt å krenke. Så, hva vil det si å krenke? Kan det være galt å krenke, slik våre intuisjoner later til å tilsi – og i så fall, når og hvorfor? Her skal jeg forsøke å skissere svar på disse spørsmålene, for så å bruke disse svarene til å undersøke en bestemt problematikk som er særlig relevant akkurat nå: forholdet mellom krenkelsesbegrepet og blasfemibegrepet.

Les mer

The Logic of the Lewis Trilemma

—–Bilde: Ecce Homo, Antonio Ciseri (1871)—–

In his book Mere Christianity, C. S. Lewis writes the following:

I am trying here to prevent anyone saying the really foolish thing that people often say about Him: I’m ready to accept Jesus as a great moral teacher, but I don’t accept his claim to be God. That is the one thing we must not say. A man who was merely a man and said the sort of things Jesus said would not be a great moral teacher. He would either be a lunatic — on the level with the man who says he is a poached egg — or else he would be the Devil of Hell. You must make your choice. Either this man was, and is, the Son of God, or else a madman or something worse.

Les mer

Et intervju med Henrik Syse

PDF tilgjengelig

————–Illustrasjon: Øystein Bakke————–

Henrik Syse er ansatt som forsker på Institutt for fredsforskning og er også en populær foredragsholder og mediepersonlighet. Han er en av de få norske filosofene som aktivt tar del i filosofiske debatter i den offentlige arenaen. I boken Noe å tro på fra 2011, argumenterer han for at religion fortsatt er relevant og verdifullt i dagens samfunn. I oktober er Syse og Asbjørn Bjornes aktuelle med boken Med andakt, som han beskriver slik: «Den er et forsøk på å formidle korte andakter (de fleste av dem opprinnelig holdt av undertegnede i NRK) i en form som gir folk påfyll i hverdagen – også av filosofisk art». I dette intervjuet legger han ut om troens rolle i samfunnet og filosofien og erfaringens rolle i troen.

Abort, rettigheter, og spedbarnsdrap

——Bilde: Medea, Frederick Sandys (1868)——

I et nylig innlegg på denne nettsiden argumenterte Maria Seim for at abort er moralsk riktig. Her skal jeg forsøke å begrunne den motsatte oppfatningen: At abort alltid er moralsk galt. I andre del av sitt innlegg, argumenterer Seim også for at abort kan være moralsk obligatorisk under alle eller noen omstendigheter. Her skal jeg ikke eksplisitt besvare denne delen; men hvis abort aldri er moralsk akseptabelt, er det vitterlig heller aldri moralsk obligatorisk.

Les mer

I den analytiske filosofiens forsvar

Hva er den analytiske filosofien? Jeg skal ikke påstå at jeg har et godt svar på dette spørsmålet. All ære til Remi Nilsen for at han i sin kritikk av den analytiske filosofien på Salongen.no innrømmer at han heller ikke har det, og sågar at hans holdning til slik filosofi er «uvitende og fordomsfull». Dette bekreftes dessverre av resten av innlegget, der vi blant annet får høre at analytisk filosofi har «[antatt] en ’vitenskapelig’ form og [blåst] opp forskningselementet», og at den «i dag synes å hevde at formallogikken er alt vi trenger».

Les mer

How To Think About Paradox

Philosophers often grapple with paradoxes. But what is the best way—or at any rate, a good way—of thinking about such entities? Here’s one proposed answer to this question, a framework for thinking about paradoxes.

A set of propositions is strongly paradoxical (or a strong paradox) iff its members jointly imply a contradiction, and weakly paradoxical (or a weak paradox) iff it is not strongly paradoxical, but is such that its members jointly imply a falsehood.

Les mer