Forfatter: Sigurd Nøstberg Hovd
Ontologi, Leder
Et forsømt møte med demens: Kritikk av masteroppgave av Magnus Skytterholm Egan
Gudløs teologi: Kritikk av masteroppgave av Lars Adrian Johnsen
Utenfor Akademiet #1/2013
Fra et fenomenologisk perspektiv: Intervju med Dan Zahavi
Fenomenologien opplever en renessanse. Ifølge professor Dan Zahavi blir perspektiver fra den fenomenologiske tradisjonen møtt med en ny interesse blant analytiske filosofer. Zahavi er direktør ved senteret for subjektivitetsstudier i København. Han er medforfatter til bøker som The Phenomenological Mind og Self, no Self: Perspectives from Analytical, Phenomenological, and Indian Traditions. Han er også redaktøren bak den nylig utgitte The Oxford Handbook of Contemporary Phenomenology.
Denne fenomenologiens renessanse er utgangspunktet for dette intervjuet. Hva er det analytiske filosofer finner i den fenomenologiske tradisjonen? Hva kan en filosofisk metode som tar utgangspunkt i menneskets subjektive førstepersonsperspektiv, fortelle oss om objektivitet? Kan fenomenologien inkorporeres i et større naturalistisk prosjekt, og hva slags naturalisme er fenomenologien forenelig med? Hva mer er, hvordan har det seg at det nå finnes en håndbok i kontemporær fenomenologi utgitt av Oxford University Press?
Et intervju med Bjørn T. Ramberg
Professor Bjørn Torgrim Ramberg er medlem av kjernegruppen ved UiOs tverrfaglige og filosofiske forskningssenter CSMN (Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling). Vi har spurt ham ut om hans tanker og refleksjoner om dyr.
Et intervju med Einar Duenger Bøhn
Spørsmålet om meningen med livet har, med noen hederlige unntak, blitt ignorert av filosofer innenfor den analytiske tradisjonen de siste hundre årene. Det mener i hvert fall Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved UiO, som nå ønsker å bringe spørsmålet på banen igjen. Selv er han i ferd med å skrive en monografi om dette emnet, som vil utgis på norsk. Det vil også være tema for et PhD-kurs han skal holde i mai i år. I dette intervjuet diskuterer han hva spørsmålet egentlig innebærer, i det han forsøker å rydde plass i vårt normative begrepsrom for poenget med det hele.
Skisse til et forsvar for disposisjonelle egenskaper
—–Bilde: The Plum, Édouard Manet (1877)——
I dette lille innlegget ønsker jeg å si noe om disposisjonelle egenskaper, eller, snarere, om hva slags belegg vi har for å snakke om disposisjonelle egenskaper i det hele tatt, tatt i betraktning Humes kausale skeptisisme.
Når vi tillegger et objekt en disposisjonell egenskap, så sier vi at tingen, gitt de rette omstendighetene, vil oppføre seg seg på en viss måte. Hvis jeg legger en bit salt ned i kaffekoppen min, vil den gå i oppløsning. Hvis jeg kaster kaffekoppen ut av vinduet, så vil kaffekoppen knuses. Disposisjonelle egenskaper synes dermed å spille en viktig rolle når vi ønsker å gi kausale forklaringer, ved at den disposisjonelle egenskapen til gjenstanden så å si binder en hendelse til en annen. For eksempel at kaffekoppen knuste fordi den ble utsatt for et tilstrekkelig stort «trykk» da den traff bakken etter å ha blitt defenestrert fra en hybel i sjette etasje, noe som fikk kaffekoppen til å manifestere sin knuselighet. Vi forklarer hvorfor en hendelse fant sted frem for en annen ved å peke på en disposisjonell egenskap ved tingen hendelsen angår, som muliggjorde nettopp dette utfallet og ikke et annet.
Lenge leve den norske generalisten!: Et intervju med Arne Johan Vetlesen
